Januar: Dukketøy

Noen veldig smarte damer har startet en såkalt along (godt norsk ord søkes snarest) for julegaveproduksjon! Hver måned i 2010 skal deltagerne vise fram et hjemmelaget produkt som skal bli julegave i desember. Man kan strikke, sy, hekle, spikke eller hva man nå skulle ønske seg, men kjøpte julegaver teller ikke! På den måten skal gjengen bli årets best forberedte hobbydamer – ingen stresset november med senebetennelse og brukne nåler, og ingen halvferdige gensere i gave. Og tenk så mange flere som kan få hjemmelaget i år!

Det eneste problemet med den ellers geniale planen, er jo nettopp det at tingene skal vises fram. Jeg har tenkt å løse problemet med å ikke nevne hvem gaven er til, og i mange tilfeller ikke si hvilken størrelse tingene er i, dersom det skulle kunne avsløre mottaker. Ellers får man jo uansett ting man har sett i butikken – overraskelsen var at man fikk akkurat den tingen.

Jeg tenkte å begynne forsiktig med en dukkekjole – siden jeg allerede var et stykke inn i januar da jeg meldte meg inn. Dumt å komme på etterskudd så tidlig på året! Mønsteret er egentlig til baby, men størrelsen som ligger rett under nyfødt, blir en grei babyborn/prematur-størrelse. Altså: Man ser hvor mye tallene stiger fra størrelse til størrelse, og så viderefører man rett og slett til neste størrelse. Det blir jo litt regning, men ikke så ille likevel.

Oppskrift: Vest eller kjole fra Myk Start
Garn: Silja sokkegarn i turkis og DROPS alpaca i lime
Pinner: 3
Ferdig vekt: 46 g

Garnet fant jeg i lageret mitt, og da jeg var ferdig med kjolen hadde jeg bare en ørliten rest av det turkise. Og da fikk jeg bare så utrolig lyst til å kvitte meg med resten at jeg måtte starte på en mamelukk til dukken. Jeg fant mønster på dag-bleiebukse i Nøstebarn-boken og forminsket etter samme prinsipp som tidligere. Strikket turkis kant til garnet sa stopp, og så rillestrikk i alpakka. En utrolig enkel bleiebukse!

Oppskrift: Dagbukse fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Silja sokkegarn i turkis og DROPS alpaca i lime
Pinner: 3
Ferdig vekt: 13 g

Underholdning til prosjektene: Glee

Fra strikkekurven nr.1 – 2010

Inspirert av strikkekafe-kollega Unsepus fra Innfall-bloggen har jeg bestemt meg for å ferdigstille noen gamle prosjekter. Valget falt på en vest som har bodd i kurven jeg har i stuen siden mars 2008. De prosjektene jeg oppbevarer i stuen er de jeg tenker at godt kan bli ferdige snart. Har jeg mistet interessen for noe, får det flytte ut i en plastboks oppå garderobeskapet på soverommet. Men vesten Green Day fra Tikru har altså vært i mine tanker å gjøre ferdig snarest i nesten to år.

Jeg begynte på denne vesten på grunn av en kjole. Kjolen har en litt ufordelaktig form, som hadde vært bedre med litt innstramming under bysten. Jeg prøvde meg på et slikt bredt strikkbelte, men det falt ikke helt i smak. Derfor tenkte jeg at det hadde vært supert med en fin vest å ha over. Jeg fant Green Day-mønsteret på Ravelry, og bestemte meg for å lage denne forkortet, slik at den rakk til rett under bysten.

Når jeg ser på bildene jeg tok av det påbegynte prosjektet i mars 2008, hadde jeg allerede kommet til halsfellingen da, og har altså ikke gjort noe på den før nå! Jeg har i det minste en god forklaring. Mønsteret er visst originalt på finsk, og er oversatt til engelsk av en finsk dame, ikke utelukkende med suksess. Det er rett og slett ganske vanskelig å forstå hva det menes man skal gjøre i fellingen, og da jeg i tillegg oppdaget at jeg sto igjen med mindre masker enn jeg skulle hatt, ble jeg oppgitt.

Og når dette da kommer fram igjen etter noen måneder, må jo mønsterark letes fram igjen, og man må finne ut hvor man var igjen. Først nå har jeg altså hatt pågangsmot til å faktisk få det gjort. Selv om jeg bare kan trekke et prosjekt på 150 gram fra garnlageret mitt, lettes flere kilo dårlig samvittighet fra mine skuldre

Oppskrift: Green Day by Tikru – jeg har strikket den kortere
Garn: DROPS alpaca i svart, to tråder holdt sammen.
Pinner: 4,5
Ferdig vekt: 150 g

Siden dette var et oppryddingsprosjekt, var jeg litt nervøs da jeg så garnnøstet gå mot slutten. Kjedelig å kjøpe et helt nytt nøste for 1 cm ermekant. Men det gikk faktisk så nøyaktig at det nesten var skummelt!

Jeg kom på at det jammen var en stund siden jeg hadde strikket noe til meg selv. En kikk i Ravelry-arkivet, tydet på at det faktisk var svært lenge siden. Med mindre jeg skal regne med et par grytekluter, har jeg faktisk ikke gjort skikkelig ferdig noe til meg selv i min Ravelry-karriere! Håper på at jeg får ordnet opp i dette i løpet av året, for jeg har jo kjempelyst til å gå i ting jeg har strikket selv også

En body til å vokse i!

Overrasket, ja? Mamma har faktisk gjort ferdig bodyen før jeg var på vei til å vokse ut av den!

Benjamins nye voksebody er størrelse 1-2 år. Da har jeg altså lagt ut to av størrelsene i dette mønsteret. Jeg synes det er litt viktig å få strikket gjennom alle størrelsene selv, slik at jeg ser at alle tallene blir riktige. Man kan jo prøve å bare regne seg fram til alt, men jeg synes det er aller best å faktisk strikke gjennom det.

Da jeg skulle strikke denne modellen, hadde jeg allerede strikket tre voksebodyer i den minste størrelsen (0-6 mndr), og kommet halvveis på en i størrelse 6-12 mndr. Det gjorde meg altså ingenting å variere mønsteret litt denne gang.

Som jeg har skrevet tidligere, hadde jeg sett meg ut en veldig fin serie fra Katvig, som jeg synes var litt vel dyr. Derfor passet det meg supert å bruke fargene til min egen kreasjon. Samtidig fikk jeg testet ut et interessant nytt garn i babyull-tykkelse: Shetland Soft fra Malsen og Mor.

Siden jeg alltid har tusen prosjekter på pinnene (og mange flere listet opp i hodet), går det ofte lang tid før jeg føler jeg kan sette i gang med noe helt nytt. Men dette garnet var verdt å vente på! Det er fantastisk luksuriøst å strikke med, og har mange herlige, melerte farger. Det føles mye mer naturlig enn vanlig babyull, og er en god konkurrent for nøstebarns 2-trådsgarn (også med tanke på pris).

Oppskrift: Benjamins voksebody
Størrelse:1-2 år
Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor, ca. 105 g
Pinner: 2,5 og 3

Som sagt har jeg gjort endel variasjoner fra mønsteret på denne bodyen. For å få stripene på 12 rader til å gå opp, justerte jeg hvor mange rader jeg strikket for å få rumpedelen på bodyen lengre enn framstykket, slik at jeg skulle treffe på riktig runde. Jeg begynte ermene og sluttet halskanten med 6 pinner rillestrikk på pinne 3. I tillegg laget jeg to knappestolper i stedet for bare en. Det var liksom spesielt dette jeg falt for på Katvig sin, med de markante knappestolpene og de røde knappene. Så derfor laget jeg to åpninger og plukket opp masker til rillestrikkede kanter.

Bodyen har fått to knapperader i skrittet, slik voksebodyer helst skal, og jeg kan med glede si at han er nødt til å ha den på innerste innstilling. Den er også god og romslig både rundt overkroppen og rundt armene, og han kan godt ha en oppbrett. Altså vil jeg tro at størrelsen skal være en reell 1-2 år. Og selv om den er såpass til å vokse i, sitter den godt der den skal, slik at jeg ikke føler at han svømmer i den. Jeg er kjempefornøyd!

Og så lenge han får låne en duppeditt med knapper og lys, er han fornøyd, han også

Oh brain, where art thou?

Det kan se ut som at jeg ikke er helt ved mine fulle fem om dagen. Da passer det kanskje spesielt dårlig å skrive en strikkeoppskrift, mens man i modellen med vilje avviker fra mønsteret.

Jeg strikker altså en voksebody i størrelse 1-2 år  til lille B. Men så hadde jeg jo så lyst til å lage en Katvig-inspirert body, og da måtte jeg beregne så det ble riktig i forhold til striper. Jeg strikker striper på 12 omganger, så derfor måtte jeg hoppe over noen runder i bodydelen, slik at det skulle stemme.

Tabbe nr. 1 kom veldig overraskende på meg. Jeg var klar over at jeg ville måtte sette meg ned og regne ut hvilken farge ermene skulle startes i, slik at det skulle bli riktig når jeg satt sammen til raglanfelling. Jeg trodde da også at jeg fikk til utregningen. Men oppdaget jo at det ble feil når det første ermet var klart. Surt!

Men det var i det minste bare et knøttlite erme. Ikke verdens undergang, så jeg fortsatte med friskt mot. Endelig kom jeg til splittene i halsen, herlig! Nesten ferdig da, jo!

Men hva skjer? Har jeg strikket splittene på BAKSIDEN av bodyen??? ÅÅÅÅÅH!

Det ante meg faktisk litt hvor det har blitt av hjernen min da jeg så tuppen av lille Bs femte tann for første gang i dag. Ahha! Det er derfor jeg har sovet så lite!

Året som gikk

Det er jo så gøy å lese over andres årsoppdateringer, så derfor måtte jo jeg også lage en. Det virker jo dessuten så mye mer om man lister det opp slik

2009 var det første hele året med baby for meg, så det er kanskje ikke så utrolig rart at det ble mye babystrikk dette året. Dessuten har jeg begynt å gi ut mønstre i løpet av året, og da måtte jeg jo strikke modeller i hver størrelse. Når det gjelder garn, er det en klar overvekt av babyull, av samme grunn som oppgitt tidligere. Men nytt er den overveldende overvekten av Dale Babyull, som jeg har funnet mange fine farger hos.

Nytt i 2009:
Jeg lærte å farge garn i Kool-Aid
Malsens mor (fra innfall-bloggen) lærte meg patentstrikk!

Babystrikk:
Smetteskjerf i grå Lanett
Babyvotter i grå Lanett
Rundstrikket mariusbody i babyull
Rosa Superman-bleiebukse i Safirgarn
Svart, grønn og lilla lang bleiebukse i Safirgarn
Djevellue i grå Lanett og Kool-Aid-farget garn
Rød lue med brettekant og øreklaffer i Gjestal babyull
Flettestrømpebukse i Merino-Lammeuld fra Askeladen
Brun selebukse med blå og grønne detaljer i Viking babyull
Ribbebukse til baby i restegarn (Triplex)
“Benjamins voksebody” i lys gråblå Dale babyull
“Superenkle babysokker” i lys gråblå Dale babyull
Voksebody str. 0-5 mndr i sart rosa babyull
“Superenkle babysokker” i sart rosa babyull

Sokker:
Vinnland-sokker i turkisblå DROPS alpaca
Mønsterstrikkede herresokker i Rubin
Mønsterstrikket damesokk i Rubin

Calendula-lue til Kristiane, i Falk

Cardigan til Helge i mørk brun Viking Balder

Tovede musetøfler i Rubin og Silja

Runde grytekluter i lilla og blått restegarn

Vaskeklut i patentstrikk (for å øve inn teknikken)

Hjertegirlander i rødt bomullsgarn

Heklet bånd i Silja til Fragaria-kjole

Nuperellebånd i natur til fe-gave

Dessuten har jeg begynt på disse prosjektene:
Baby Surprise Jacket i 6-fädig Regia Kaffe Fassett
Heklede bunadsko i Regia sokkegarn
Regnbuebody str. 6-12 mndr
Mariusbody i grå, brun og petrol
Voksebody a la Katvig, 1-2 år

Og at akkurat denne siste listen er så kort, lover jo veldig bra! De to siste på listen har jeg jobbet med senest i dag, så de er ikke glemt i bunnen av noen kurv. Regnbuebodyen slapp jeg dessverre opp for garn til, men jeg har fått bestilt nytt, og da blir den også ferdig. De to andre har jeg også fremme. Kanskje jeg skal gå for null UFOer innen 2010 er omme? Det er vel alltid greit å ha en utfordring å arbeide med

Det jeg er aller mest fornøyd med, er reduksjonen i garnlageret.Ved varetellingen i mars hadde jeg et garnlager på 19034 g. Da jeg kom meg ned under 19 kg, hadde jeg som mål å holde meg under den grensen framover, og per nå ligger lageret på 18502. Det går nedover, om enn sakte, og jeg føler at jeg har klart å endre garnhandlevanene mine litt, slik at jeg aller helst vil finne noe i lageret før jeg handler noe nytt. Jeg skal ikke over 19-kilosgrensen i 2010 heller!

Godt nyttår ønskes alle mine lesere !

Den Gode Fe

Jeg har hatt  mange frister å arbeide mot i det siste. I oktober og begynnelsen av november, var jeg med på Den Gode Fe på Tett Inntil. 50 deltakere skrev ønskebrev, og fikk så utdelt en å gi gave til. Denne skulle vi finne på noe å gi til, ut fra ønskene og andre ting de skrev. Gaven skulle være et bæretøy, og til en verdi av 800 kr. Dermed fylte mange på med noen ekstragaver, hvis bæretøyet kostet mindre, eller var hjemmesydd.

Jeg sydde en meitai som skulle brukes av både en mamma og en pappa, til større barn (toddler).

Mammasiden hadde rød kordfløyel med naturhvite prikker, og en naturhvit nuperellebord. Stoffer fra Stoff og Stil og nupereller av Solberg Garns Fiol. Jeg liker best gigant-nupereller

På pappasiden applikerte jeg pingvinen Tux, som er en slags maskot for Linux, noe denne pappaen visstnok interesserte seg for.  Det turkisblå panelet er gjenbrukt kordfløyel fra et retroplagg jeg fant i Oslo. Pingvinen er laget av svart, hvitt og gult bomullslerret fra Stoff og Stil. Til slike jobber er det jammen godt å ha vlisofix!

Begge sidene på meitaien innrammet jeg i svart, tykk cordfløyel, som også stroppene var i. De hadde ønsket seg breeede, godt polstrede stropper, og jeg prøvde så godt jeg kunne Merker at jeg ikke kommer til å ta opp produksjon på meitaier, det er for hardt arbeide! Tykke sømmer som kjemper mot symaskinen er ikke noe for meg, nei.

Siden meitaien ikke på noen måte nærmet seg 800 kr i pris, la jeg til noen tilleggsgaver.

De hadde ønsket seg en barnemeitai, og gjerne en som barna slapp å knytte på seg. Jeg sydde panel av to forskjellige barnestoff jeg hadde liggende, og stropper av den samme turkise kordfløyelen som i panelet bak pingvinen. Bæreselen festes med borrelås, og har strikker, slik at den kan dras enkelt av og på. Denne var det lille B som måtte kvalitetssjekke!

Det lyseste barnestoffet er et Japan-print som jeg fant hos Singer Bernina Sysenter. Det lilla med frosker og feer var jeg så heldig å overta fra denne flinke damen. Denne var skikkelig kjekk å sy, så slike kan jeg godt lage flere av!

Til datteren i familien laget jeg en dukkekjole. Stoffet er fra Jysk, og selges på ruller á 5 meter. Hva i all verden skal jeg gjøre med resten…? Rosa bløt tyll hadde jeg liggende. Mønsteret fant jeg i boken Små Kreasjoner, som jeg har fått i bokklubben og aldri brukt før. Pappaen og sønnen i familien kjøpte jeg små ekstragaver til.

Mammaen hadde ønsket seg denne:

Hun hadde lenket til en hjertegirlander-oppskrift hos Skip to my Lou, og da var jo saken veldig grei for min del! Jeg handlet rødt bomullsgarn på Stoff og Stil siden jeg først var der ute. Litt vel optimistisk var det kanskje å kjøpe 3 nøster, men jeg får vel lage en slik til julepynt til meg selv en gang Det gikk veldig raskt, siden jeg snart kunne oppskriften i hodet.

Det var kjempegøy å være med på en slik fe-runde, selv om det kom litt tett på eksamen for min del. Dette visste jeg vel på forhånd, men jeg har nok tendens til å ha litt skylapper på når det dreier seg om å prioritere vekk slike kjekke ting. Men jeg sto da på eksamenene!

Fragaria på Julemarked!

Nå har det vært stilt her en stund, og grunnen til det, er at jeg har vært så veldig, veldig travel! Først åpnet jeg nettbutikken www.spindelsinn.com sammen med to andre damer, Vivendel, og SiwK. Som en ser i nettbutikken, forsvinner varene raskere enn vi får fylt på! Så jeg sitter stort sett ved symaskinen om dagene.

Jeg har dessuten vært så heldig å komme meg med på Julemesse for Design og Kunsthåndverk 2009! Og da må jeg nesten ha med endel ting der også. Så her sitter jeg nå og syr

Så i helgen sitter jeg i Schøtstuene, ved Mariakirken i Bergen fra 12-17 fredag-søndag.

I tillegg til varene jeg har i nettbutikken, har jeg endel ekstra med meg på julemarkedet. For eksempel har jeg laget unikt ulltøy til de små!

Velkommen innom en tur i helgen

Som i gamle dager

Mamma har fortalt meg at de i gamle dager gjerne kunne se en fin genser i et butikkvindu, og så gå hjem og strikke den, fordi det var billigere. Vi vet nok godt at det ikke er slikt lengre. En ferdig genser på H&M sniker seg glatt under prisen på tilsvarende mengde garn. 

Men da jeg fant en nydelig stripete serie fra Katvig hos En Gul Knapp her i Bergen, ble plutselig den gamle tankegangen aktuell igjen. En genser i to grønnfarger, med brune kanter og røde knapper, str. 86 koster utrolige 579 kr! Og den er i ull/bomull-blanding. 

Straks jeg så prisen tenkte jeg: Dette kan jeg lage selv! Og med det samme ville jeg mette lysten til å endelig teste ut Malsen og Mors Shetland Soft!

For å være eeeekstra effektiv, strikker jeg en voksebody i dette designet, størrelse 1-2 år. Så får jeg skrevet ned mønster for den størrelsen underveis også. Per nå befinner jeg meg på det ulidelig kjedelige midtpartiet, som er 26 cm ribbestrikk. Kan kun overleves om man leser eller ser TV samtidig!

Den eneste grunnen til at jeg har nådd så langt som dette uten å dø av kjedsomhet, er at jeg hadde to eksamener i uken som gikk. Og for meg er det aller beste for konsentrasjonens del, å ha noe lett å strikke på ved siden av. Da holder jeg full fokus!

Så skal det bare noen røde knapper til, så har jeg min egen tøffe versjon. Det blir jo ikke helt likt, for Malsen og Mor hadde litt andre grønnfarger enn Katvig hadde brukt. Men min blir jo veldig fin, da! Og garnet er bare helt fantastisk å strikke med! Nesten så jeg føler at det er en slags luksus jeg ikke er verdig… Hehehehe

Så er ett mønster klart!

I den minste størrelsen i alle fall.

Benjamins voksebody i størrelse 0-5 måneder er nå ferdig korrekturlest av mange flinke prøvestrikkere, og skal være feilfri og lettforståelig. 

Jeg er i gang med strikkingen av neste størrelse, 6-12 måneder. Var helt sikker på at to nøster var nok til den også. Men nei, nå har jeg to ermer og en nesten lang nok hoveddel, men ikke mer garn.

Typisk nok at akkurat denne fargen har gått ut fra leverandøren. Så hvis noen har et slikt nøste som dette (farge 5399 i Regia 4-fädig Nation Color) så er det velkommen hjemme hos meg. 

Jeg har heldigvis funnet det i en nettbutikk. Det føles jo litt teit å bestille ETT nøste garn fra en nettbutikk i USA eller hvor det var. Men det føles enda dummere at bodyen bare skal ligge der. Så da blir det vel til.

Bare litt til nå!

Vi har vel alle noen UFOer på samvittigheten? Uferdige prosjekter som ligger gjemt bort i en pose eller kurv et sted?

Det finnes mange grunner til at ting ender opp som UFO:

• Man starter for mange nye ting, og har dermed ikke tid til å ferdigstille alle
• Man støter på problemer underveis, og legger det “midlertidig” til sides
• Prosjektet var for kjedelig/for avansert i forhold til det man trengte på tidspunktet.
• Man drøyer så lenge med ferdigstillingen at man ikke lenger ønsker å lage tingen

Man hører jo så ofte at noen bare har trådfestingen/monteringen igjen, men så er det så dørgende kjedelig, at man heller bare legger det vekk.

Jeg tenkte å fortelle litt om en av mine (mange) UFOer.

Ifølge dette innlegget: Some babies things, kjøpte jeg inn 10 hesp(l)er (1000 g) Baldergarn fra Viking Garn i brunt i oktober 2008. Mannen min hadde akkurat hatt bursdag, og hadde ønsket seg en strikkejakke a la “A Cardigan for Arwen” av Kate Gilbert. Jeg synes å huske at jeg sa jeg kunne starte på den snarest, så han kunne ha den til vinteren. Han hadde jo fått noe annet i bursdagsgave.

Så nærmet det seg desember, og med en nyfødt sønn i hus, var det nok ikke akkurat dette prosjektet som var høyest prioritert. Men jeg tenkte at det hadde passet greit å gi i julegave, så kunne han jo få brukt den resten av vinteren i alle fall. Jeg strikket vel 20 cm på bolen, men så støtte jeg på noen problemer, og da ble det igjen til at jeg fant noe annet å gi ham i gave.

Så gikk månedene. Arbeidet lå der i kurven sin. Den stakkars mannen min spurte gang på gang om den ikke  var ferdig snart. Sannheten var jo at jeg aldri tok det frem.

Men så kom sjansen igjen: mannens 25-årsdag nærmet seg, og jakken hadde han jo så veldig lyst til å få bruke. Og med mitt nye pågangsmot og ferdiggjøringsstahet tok jeg arbeidet fatt.

Bare litt igjen på ermet, og på hetten, og så litt montering. Jeg har støtt på noen småproblemer, men har holdt koken og rekket opp, og strikket på nytt. Og nå er den straks ferdig altså!

Èn ting måtte jeg bare skrive meg bak øret, da. Problemet med å drøye prosjekter, er at om du skulle trenge mer garn ett år senere, kan du bare glemme å finne i samme innfarging.

Jeg har prøvd å redde situasjonen ved å bruke det nye garnet kun på hetten. Den skal nok stort sett henge brettet ned likevel, og da er det kanskje ikke så synlig. Og kanskje det blir bedre i vask?

Har du en UFO du vil vise frem?