Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Jeg er mye på jobb i sommer, og der er det lett å bli fristet til å strikke noe nytt. Nye garntyper med vakre farger kommer inn, og kunder viser fram inspirerende prosjekter.

I vår dukket Arwetta Classic opp i mange vakre farger. Og så bør man jo teste det nye garnet, så man får litt erfaring med det!

Vintagemønsteret «Top Honours» har jeg hatt i køen min en stund. Og så har jeg planlagt og tenkt flere ganger: Hvilke farger? Er det tofargede mønsteret egentlig fint? Er det bedre med ensfargede eller mønstrede ermer?

På et senere tidspunkt dukket en lue opp på Ravelry, med veldig fristende farger. Disse fargene fantes i Arwetta! Litt sprø farger, men. Det må vi tåle.

Jeg planla å ha isatte ermer. Nokså smal passform på bolen og litt mer romslig puff på ermene. Ved hjelp av prøving/feiling og Ann Budd’s Handy book of patterns fikk jeg det som planlagt.

Alt gikk ganske på skinner altså. Men jeg vet ikke hvor fornøyd jeg egentlig ble.

Den er helt grei, egentlig. Jeg kunne godt felt av færre masker til ermeåpning. Det ble litt smalere enn ønsket mellom ermene. Og så er fargene litt kreisi, da. Men jeg prøver å tenke «sitronis, vaniljeis og peppermynte». Jeg liker jo sterke farger.

Kanskje jeg har utviklet en slags strikkegalskap, der man aldri blir fornøyd fordi man alltid kunne gjort noe litt annerledes?

Oppskrift: Funnet på underveis
Garn: Arwetta Classic i 255 gul, 191 mørk turkis og 100 hvit
Strikkepinne 2,75 og 3,0
Ferdig vekt: 202 g

Løperen ble ferdig!

Ja, for flere uker siden ble jeg faktisk ferdig med løperen jeg heklet på! Ikke akkurat et imponerende stort prosjekt, men som tidligere nevnt har jeg vært dårlig på ferdiggjøring av hekleprosjekter.

Den ble akkurat som ønsket, og passet så godt inn at den straks ble sølt på. Så da måtte den jo i vask igjen før jeg fikk tatt bilder. Muskat-garnet ser ut til å oppføre seg greit så langt i alle fall!

Jeg hadde en liten krise underveis, da jeg ikke kunne finne hvitt eller offwhite Muskat til å hekle sammen med. Hekle rundt kanten sluker jo masse garn, så jeg for meg. Trengte sikkert 2-3 nøster bare til det?

Neida. Plutselig dukket det opp et hvitt nøste som kollegaen min bare hadde brukt bittelitt av. Og det var faktisk alt jeg trengte! Litt heldig skal man vel være innimellom (skal huske på det neste gang jeg mangler en meter garn for å få felt av).

Tusen trådender var der å feste. Ikke til å komme vekk fra det.
Men jeg har endelig vent meg til at sånn er det bare. Innsett at det går en kveld til trådfestingen også. Ingen snarveier unna!

Så da ble jeg faktisk ferdig.

Oppskrift: Hexagon Table Runner av Marinke Slump
Garn: DROPS Muskat (et nøste hver av 53, 13, 08 og 78)
Heklenål: 4
Ferdig vekt: 171 g

Jeg har aldri vært noe flink til å hekle ferdig. Det er ikke få hekletepper med bestemorsruter eller sekskanter jeg har falt for, og nå og da har jeg prøvd meg på noe nytt. Men etter et visst antall lapper faller jeg av lasset.

I dag tok jeg et lite dypdykk i lageret, for å se om jeg fant noen eksempler.

Dette prosjektet, i Freestyle fra Dalegarn, mistenker jeg at jeg startet på før jeg flyttet hjemmefra, altså en gang før 2004. Jeg er nemlig ganske sikker på at det har flyttet til Bergen og tilbake sammen med meg. Ikke rart det var endel å flytte, nei.

Det skulle sikkert bli et teppe, men så fant jeg ut at jeg i det minste hadde nok til en veske. Ferdig ble det uansett ikke.

Jeg tror det samme gjelder for dette prosjektet. Dette er i noe ukjent bomull, og er fra tiden da jeg regnet banderolene på garnet som søppel. Noe mercerisert noe er det i alle fall.

Dette skulle visst bli en poncho en gang, og da aner jeg at det er fra jeg gikk på videregående og kunne finne på å bruke poncho.
Ferdig blir ikke dette heller, siden jeg faktisk har begynt å rekke opp dette, og bruke garnet til noe annet.

Og enda et uferdig poncho-prosjekt. Dette er visst noe ull fra Sparkjøp, har jeg i notatene mine. Superwash eller ikke, mon tro? Ikke lett å vite uten banderoler, nei.

Her gikk jeg nok lei og mistet lysten på poncho før jeg var i mål. Men helt tydelig at jeg når mye lengre når det ikke er mange små lapper som må monteres sammen!

Dette prosjektet begynte jeg på etter å ha sett ett fint sengeteppe på Venner for livet/ Friends. Jeg tenkte det kunne være et sideprosjekt for restegarn, som ikke nødvendigvis trengte å bli raskt ferdig. Ja, nå har det ligget urørt 5-6-7 år. Men dette kan jo faktisk bli noe, ser jeg for meg!

Jeg begynner rett og slett å lure på hva jeg noensinne har heklet ferdig?
Hekle-albumet mitt på Flickr viser at det bare er en liten håndfull bittesmå ting jeg har fått til. Men jammen har jeg fått masse hekletrening oppigjennom. Skulle tro jeg laget hundre tusen prøvelapper for å bare øve teknikk!

Men altså – på tross av min mørke historie har jeg latt meg friste igjen.
Nå ligger jeg heldigvis ganske bra an med dette siste påbegynte, en bordløper. Jeg har jo også vært litt forsiktig, og begynt på noe forholdsvis lite, i stedenfor et sengeteppe med hundrevis av fargeskift. Her er det ensfargede sekskanter i 4 farger (og jeg har kommet endel lengre siden jeg tok bilde).

Dessuten er jeg ordentlig stolt av å ha gjort ferdig en av de gamle UFO’ene mine! En babykjole med matchende lue, startet på i 2008. Barnet det var tenkt til vokste raskere enn jeg heklet, og i høst blir hun skolejente.
Men heldigvis kom jeg på dette prosjektet nå, siden jeg trengte gave til en ny liten jente.

Da fikk jeg en ordentlig god grunn til å hekle på de siste kantene, feste tråder og lage blomster til denne. Herlig å se noe så gammelt bli ferdig!

Oppskrift: Babykjole og lue fra Garnstudio DROPS.
Garn: DROPS Alpaca (originalfargene fra mønsteret).
Heklenål: 3
Ferdig vekt: 161 g

Tidlig i mars var jeg så heldig å få være med på tur med jobb. Jeg syns jo jeg er litt heldig som får reise på businesstur til det som må være Norges best utstyrte sybutikk. Stoff og stil har jeg jo vært på i mange byer, men dette var en helt annen type opplevelse.

Her var det så mange fantastiske stoffer som man gjerne bare ikke får tak i andre steder, da eierne selv reiser ut og kjøper inn til butikken sin.
Jeg syns sybutikker i Norge oftest bærer preg av at det er quiltere som legger igjen pengene sine der. Stort sett er det quiltebomull man får tak i, i tillegg til et lite utvalg motestoffer og barnestoffer. Kanskje 2-3 farger i kordfløyel, og en dongeri her og der.

I Lillestrøm hadde de et ordentlig utvalg bomullsstoffer til klessøm. Lett, tynn bomull, forskjellige vevtyper, noe med stretch og noe uten. Her kunne jeg tatt med meg halve hylla hjem! Og hylla med tynne ullstoffer var nesten enda verre. ;)

Her er båndutvalget, og det kommer rett og slett ikke fram på bildet hvor lang denne hylla faktisk er. Skal vi si 15-20 meter med bånd av alle typer? De kunne fortelle at de har mange teatergrupper som handler hos dem, noe som betyr at de kan ta inn helt spesielle varer som ellers kunne vært vanskelige å selge. Det var absolutt litt av et utvalg av fjær og glitterstæsj, så jeg.

Som den overlock-nerden jeg er, blir jeg litt vill av å se overlocktråd i spennende farger. Stort sett får man bare basisfargene i sånne 5000-meters spoler. Jeg måtte ha med meg noen lekre grønne, rosa og lilla hjem.

Noe av det aller beste var å slå av en prat med de ansatte. Det er jo ikke så ofte man kan ha en lengre, inngående samtale om tråd, stoff og symaskiner med en like interessert samtalepartner. Her var det mange som var langt inni syverden, og tydelig trivdes godt der!

Dette viste også godt igjen i borddekningen under middagen vi fikk. Her hadde noen tatt fram kreativiteten og pyntet med tråd, perler, knapper, glidelåser og maskinbroderte bånd!

Jeg som ikke egentlig skulle handle noe endte så klart opp med en saftig, liten pakke. Jeg er alltid veldig restriktiv på stoffhandel, for jeg vet det er raskt det går helt over styr. Nå må jeg ha klar plan for hver en bit jeg tar med hjem.

Her er det en tynn og fin bomull, to lette ullstoffer, og 6 biter quiltebomull som jeg har klare planer for.

Tusen takk for meg, Lillestrøm sysenter! En ting er sikkert: Jeg kommer tilbake!

Den fantastiske fortiden

Jeg tenker ofte på at mine mange timers vandring rundtom nettet er dårlig utnyttet tid. Men av og til faller jeg over fantastiske ting, som jeg ikke engang visste jeg kunne lett etter. I går kveld skjedde akkurat det.

En dame på Ravelry hadde strikket en topp jeg syns var så fin, og jeg ville se hvor mønsteret var fra. Slik datt jeg tilfeldigvis over Iva Rose, en svær samling med gamle mønstre som har blitt rekonstruert, og dermed kan kjøpes i nye hefter. Her er det håndarbeidsmønstre fra helt tilbake til 1850-tallet!

Som den hobbyhistorikeren og håndarbeidsentusiasten jeg er, var dette fantastisk gøy (kanskje ikke helt rart likevel at jeg har bachelor i historie, mens søm/håndarbeid er jobben min).

Jeg bladde og bladde, så meg ut mange favoritter, utbrøt flere gisp av velbehag og lærte litt av hvert nytt.

Disse to toppene var helt i min smak, og lignet veldig på toppen fra Ravelry. Sånne topper (kanskje jeg burde si jumpere) er veldig kledelige, kjekke plagg å ha i ull. Jeg ville hatt dem akkurat som på bildet, uten noen modernisering. Men så syns jeg også frisyrene er fantastiske, og kunne kopiert dem også. ;)
Weldon’s 6D #294 c.1930′s – Women’s Jumpers in Knitting & Crochet

Og så noe jeg akkurat hadde diskutert med mamma: hva hadde man egentlig på seg før strømpebuksens tid? Alle damer hadde til enhver tid skjørt eller kjole, bodde i kalde hus, og overlevde likevel. De må ha hatt ordentlig godt undertøy, og gode lange strømper. Her fant jeg mange gode eksemplarer. Kunne godt tenke meg flere av disse.
Weldon’s 2D #190 c.1900 – Practical Stocking Knitter, How to Knit Ladies Stockings

Strømper visste jeg jo at de brukte, men en helt ny oppdagelse for meg: langt, strikket underskjørt! Jeg har selv et halvlangt underskjørt jeg har sydd i bomull, som jeg merker varmer endel på kalde dager. Dette underskjørtet må ha vært fantastisk!
Weldon’s 2D #253 c.1906 – Practical Knitter, Ladies’ Garments & Motor Scarfs

Og enda litt mer undertøy, siden jeg er så fascinert av det. Her kommer hemmelighetene om dagliglivet fram. Den toppen med hullmønster øverst mener jeg bestemt at jeg trenger. Og se der ja: lange strikkeunderbukser hadde de også.
Weldon’s 2D #430 c.1920 – Practical Knitted Vests

Herlighetene vil ingen ende ta, altså: i dette heftet er det flere fantastisk fine kjoler! Jeg trodde nesten ikke det fantes så elegante strikkekjoler, da de gjerne ser tunge og rare ut. Den kjempefine under her har tydelig fått hjelp av skulderputer, men dem er jeg ikke imot (bare synd åttitallet har gitt dem et dårlig rykte).
Columbia #101 c.1941 – Stunning Hand Knitted Sweaters, Dresses and Jackets

Sist men ikke minst fant jeg mengder av hefter for andre teknikker. Også flere fine hefter med nupereller, som jeg aldri helt får nok av. Mange blondeteknikker syns jeg har litt varierende estetisk uttrykk, men nupereller blir alltid nydelig. Bare synd det tar så veldig lang tid å slå dem (altså knytte dem). Kanskje jeg skal lage et armbånd eller noe annet bittelite, bare for å stille det akutte nuperellebehovet.
Spool Cotton #141 c.1939 – Tatting

Så nå er jeg litt spent på om andre ser like mye syn på disse gamle skattene som meg, elskeren av alt som er gammelt.

Revens storhetstid

Det har jammen vært litt av et reve-år!

Allerede i påsken (2013) strikket jeg reveskjerf til B, etter en dansk oppskrift. Garnet var noe tilfeldig ukjent garn fra lageret, som viste seg å være altfor tjukt. Men med litt modifikasjoner ble det OK. Helt fornøyd var jeg likevel ikke, så jeg lot det ligge halvferdig uten øyne ganske lenge.

Men B, som likevel trengte skjerf, la sin elsk på det! Det kan jo for eksempel puttes bak i buksa og være revehale! Så reveskjerfet ble tidlig en klar hit, selv uten øyne. Modellen har for anledningen også på seg bomullslue sydd av øko-jersey fra Lillestoff (som jeg selger på Epla, men tomt for revene per nå).

Det var faktisk riktig mange rever å finne blant stoffene mine. (Hans og Grete-jerseyen finnes enda her: http://epla.no/materiell/produkter/592799/, de to nederste kan kjøpes hos meg på sykafe).

Vi måtte nesten ha en reve-representant på jobb også, så da strikket jeg dette skjerfet i Baby Panda fra Rauma/PT. Brukte igjen samme danske oppskrift, men måtte gjøre justeringer på lengden der også.

Jeg hadde en romslig rest igjen av det reverøde garnet fra lageret, og da passet det veldig godt å strikke en matchende lue til femåringen min. Vi hadde et par uenigheter underveis, da han plutselig mente at han helst ville hatt en BLÅ lue. Men så kom lua på, så var den godkjent likevel :)

Jeg benyttet med det samme sjansen til å få øyne på skjerfet. Egentlig skulle det også helst hatt mørkeblå øyne, men B var sterkt uenig, så da fikk han velge til favorittskjerfet, og så fikk jeg velge på luen. Veldig fornøyd med luen, som var rask å lage, selv med intarsia, som var nytt for meg.  Godt man aldri får nok av søte rever!


Oppskrift: Foxy & Wolfie av Ekaterina Blanchard
Pinner: 3,5 og 4 mm
Ferdig vekt: 57 g

Desember oppsummert

Som vanlig ble desember en travel måned. Jeg hadde en ganske lang bestillingsliste å få ferdig før jeg kunne gå i gang med gaver. Derfor tok jeg ikke sikte på å få strikket så masse til jul.

Men «Styrbord og babord»-sokkene hadde vært planlagt lenge, så de var første prioritet.

Oppskrift: Ship o’hoi! fra Jorids mønsterbutikk.
Garn: Pt5.
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 151 g

Plutselig fikk barnehagegutten min behov for både luciagutt-drakt og nisselue, så det hadde jeg som kjekke prosjekter. Jeg sydde om en gammel skjorte og pyntet litt på den med sølvbånd jeg hadde liggende. Syns den ligner litt vel mye på en prestekjole, men.
Nisseluen er i Mitu og Puno, herlige garn begge to!

I år fikk jeg tid til å sy noen små julegaver. Det er sånt jeg hele tiden har så lyst til å sy, men aldri rekker. Det er jo så mange fine stoffer jeg gjerne skulle lagd noe i!

Så klart ble det bakt litt av hvert, og pyntet litt her og der. Nissen traff vi også på.

Og i månedsskiftet fikk jeg ferdig den siste gaven.

Det var faren min som ønsket seg en genser til hunden sin, og det måtte han få, syns jeg.
Jeg hadde rester fra Ship o’hoi-sokkene, og la PT5 dobbelt for å få riktig tykkelse. Mønster fantes bare for bittesmå hunder, så jeg har forstørret ganske kraftig.
Pinner: 7
Ferdig vekt: 165 g

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.