Fra mitt nisseverksted

Det ble ikke så veldig mange hjemmelagede julegaver denne gang. Jeg kjøpte inn materialer til flere, men prøvde å være såpass fornuftig at jeg gjorde ferdig noen få, i stedet for å starte på mange. Jeg arbeidet jo også både dag og natt med de siste bestillingene mine før jul (mer om dem her: http://fragariabergin.com/2012/01/klart-f%C3%B8r-jul/)

En slik fleece-tunika hadde jeg planlagt i 2-3 år, så stoffet lå klart. Nå fikk jeg endelig ordnet mønster og gjennomført det også. (Og fleece tar faktisk endel plass i hyllene, så det var godt å få gjort noe med det!)

Nå ble størrelsen litt liten til mottakeren, som hadde strukket seg masse siden i fjor, så jeg skal lage ny tunika til henne. Så ender sannsynligvis denne i str. 140 i Epla-butikken min etterhvert.

Disse vottene, de var faktisk tidlig ferdig (altså flere dager før julaften! ). Jeg planla dem som et raskt prosjekt, siden jeg også hadde lyst til å strikke et par andre julegaver. Nå ble det faktisk med dette votteparet, men det var i det minste godt å få noe ordentlig ferdig uten antydning til stress! Vott nummer en var påbegynt en fredag kveld og ferdig søndag. Så enkelt og ryddig mønster at jeg allerede har kjøpt garn til et nytt par, som mammaen til hun som fikk disse ville ha.

Disse ble litt små til meg – men nå har jeg også litt lange hender. Vottene var gave til en 11-åring, så jeg tenkte at det ville gå bra. Garnet er supermykt Sulka fra Mirasol, som består av merinoull, alpakka og silke. Det ble valgt både fordi det var sluttsalg på garn hos Vestlandsdrakten i Bergen (nå har vi få garnbutikker igjen!) og fordi jeg husket noe om at vi var veldig hekta på “pusete” ting da vi var på den alderen (da vi hang på amandasenteret med 20-kroningen vår og kjente på myke plagg og sa “kjenn, så doll!”)

Måtte liksom sikre meg litt i tilfelle hun ikke er sånn vampyrjente. For dette er nemlig sånne votter som hun der Bella i de der vampyrfilmene har på seg – jeg har kun sett dette via google og ravelry. Fine er de, uansett emo-surmuling og vampyrfetish eller ei (noen som kan gjette om jeg er fan? ).

Anbefales helt klart når man trenger en rask, men fin hjemmestrikket gave!

Oppskrift: Bellas Mittens by Subliminalrabbit.
Garn: Sulka fra Mirasol
Pinner: 5
Ferdig vekt: 153 g (måtte begynne på et fjerde nøste)

Nå sitter jeg her og kjenner på lysten til å begynne på julegaver for 2012. Men kanskje det blir med tanken.

Julemarked i Schøtstuene 2011

Det ble (som det pleier hos meg) en kjempetravel jul, så det er først nå jeg har fått roen (og tiden) til å gi en liten rapport fra julemarkedet jeg deltok på 9.-11. desember her i Bergen.

Schøtstuene ligger i Bryggekvartalet ved Mariakirken, og består bl.a. av nykonstruerte hus sammensatt av bygningsmaterialer fra flere gamle stuer. Jeg synes vi er kjempeheldige som får sitte på julemarked der, for bygget gir en herlig julestemning som du ikke får i en hvilken som helst gymsal. Vel er det litt mørkt, men med koselig belysning er det ikke noe problem.

Jeg hadde godt med plass i den høyre stuen i hovedhuset i år.

Det blir alltid tid til litt håndarbeid mens jeg sitter der, så jeg hadde tatt med meg både det ene og det andre. Den turkise festkjolen på utstillingsdukken hadde ventet på sommerfuglene siden august, og de fikk jeg endelig festet mens jeg satt her. Den var et herlig blikkfang på bordet for både små og store. Den er i størrelse 92 (2 år) og skal få seg et tilhørende tyllunderskjørt før jeg legger den i Epla-butikken min.

Der inne er det bittelitt tomt nå, siden mange av de tingene jeg hadde ble solgt på markedet. Men jeg har også masse halvferdig på sybordet, så påfyll kommer litt etter litt!

Så ble det litt strikking mens jeg satt på marked også. Denne babyjakken har jeg strikket over bøkene mens jeg leste til eksamen i november – og det var aldeles supert, faktisk! Jakken er enkel å følge med på, og det flerfargede garnet gjorde prosjektet så gøy at jeg gledet meg litt til lese/strikke-øktene.

Søndagen fikk jeg festet alle tråder og knapper, før jeg skyndte meg å knipse et par bilder. Det var det godt jeg gjorde, for bare en liten stund etterpå kom det en dame og kjøpte jakken. Kanskje jeg strikker litt mer til neste års julemarked, for jeg solgte faktisk begge de håndstrikkede babyjakkene jeg tilfeldigvis hadde med meg.

Litt info om det ferdige objektet:

Oppskrift: #1955 Babyjakke strikka i ett stykke fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Håndfarget Merino Sock fra Mosaic Moon i farge Charlie + mørk blå Gjestal babyull
Pinner: 3
Størrelse: 6 mndr

Så var markedet, og jula, over for denne gang, og jeg er fornøyd både med deltagelsen, og det at jeg nå kan slappe av litt mer igjen. Jeg er dessuten ferdig som student, og har nå en bachelorgrad i antikke studier. Det blir en annerledes hverdag for meg framover, og jeg tror det bare gjenstår å se hva den vil bringe.

GODT NYTTÅR til alle lesere!

Innspurt før julemarkedet

Så var jeg kommet til årets nest siste innspurtsjobbing. Midt mellom eksamensinnspurten og julegavelagingen, har jeg de siste par årene deltatt på julemarked i Schøtstuene. Der er det er alltid så koselig, i et gammelt, mørkt bygg fylt til randen av kreative, flinke folk og alle de som kommer for å finne julegaver blant alt det fine. Jeg har vært så heldig å få plass i år også!

Året mitt er aldri så langt som jeg tror, så selv om jeg fant oppimot 30 (!) prosjekter jeg hadde klippet ut deler til tidligere i år, slik at det skulle sys klar før markedet, så går det aldri rolig for seg de siste ukene før markedet. Her sys det på spreng.

Her er to jakker i ullfilt underveis. Dekorstoffene er syntetiske vintagestoffer med herlige farger.

Dette er de to siste tingene jeg har gjort ferdig nå. Omslagskjolen er vendbar, og har blomstret kordfløyel på den omvendte siden. Julesmekken er laget av en tidligere juleduk.

Jeg syr så fort jeg kan og gleder meg som bare det til helgen! Kommer du en tur innom?

The making of Sheriff Woody

Jeg elsker å lage barnetøy. Og jeg elsker å lage kostymer. Så dette måtte jo bare bli moro!

Vår lille B sin bursdagsfeiring ble avlyst i fjor da pappaen lå på sykehus. Derfor ville jeg gjøre litt ekstra utav det denne i gang. Siden jeg ikke har noe som helst viljestyrke i forhold til å holde på hemmeligheter, og siden jeg må arbeide i stua, fikk gutten vite hva jeg laget til ham. Det gjorde jo bare at han gledet seg ekstra mye!

Sheriff Woody fra Toy Story-filmene har vært en stor favoritt det siste halvåret. Han fikk kompisen Buzz Lightyear til jul i fjor, og har vært helt hekta på figurene siden. Men siden Buzz er bumsete og svær og har vinger,var det helt klart Woody lille B skulle få være. Jeg fant mange bilder av ham på nettet, og arbeidet ut fra dem.

Vesten var veldig grei å lage. Jeg fant en hvit, myk bomullsgenser i redesign-lageret mitt, klippet vest-delene i den. Jeg fant et fint vest-mønster i Ottobre 3-2010, og forenklet og forkortet det en god del. Ottobres mønstre er store i størrelsen, og Woody har jo en temmelig liten og tettsittende vest.

Til de sorte feltene på vesten fant jeg fram noe svart filt jeg hadde liggende. Jada, Stoff og Stil har ferdig ku-stoff, men jeg ville helst bruke noe jeg allerede hadde!

Ved hjelp av Woody-bilder fra alle vinkler fikk jeg tegnet ku-flekkene som skulle på hver del på matpapir. Dette klippet jeg så ut i filt med vlisofix på baksiden. Så kunne jeg stryke flekkene rett på vestedelene.

Siden vesten ikke er et plagg som skal masse i vask, og filten sikkert ikke vil flusse så raskt, sydde jeg bare rundt stykkene med rettsøm. Den tette sikksakken jeg vanligvis applikerer med, ville nok gjort at det hvite stoffet bølget seg.

Ringen i ryggen til Woody er viktig, for det er den man drar i for at han skal si “Jeg har en slange i støvær’n!”, og masse annet moro. En sånn stor plastring kostet ikke mange kronene hos Knappehuset.

Skjorten var det aller vanskeligste å finne materiale til. Gul bomull med røde ruter? Det finnes bare ikke! Jeg lette både høyt og lavt, og i alle nettbutikker jeg fant. Ikke en gang i London fant jeg noe som lignet!

Det nærmeste jeg kom, var dette beige stoffet med mørkerøde ruter fra Quiltekjelleren her i Bergen. Det blir så klart ekstra dyrt med farge til, men jeg vil jo gjøre det skikkelig!

Og gulfargen ble faktisk veldig fin! Her er det ferdigfargede stoffet sammen med vesten. Jeg tenker at til neste gang kostymet skal i bruk, vil jeg også tvinne et bånd av svart og hvitt bomullsgarn, og sy fast langs kantene på vesten. Men det rakk jeg ikke for denne gang. Fin ble den jo likevel

Skjorten sydde jeg etter et mønster fra samme Ottobre-blad (3-2010), og så var det bare såvidt jeg fikk tak i trykknapper med perlemor-hette i tide. De var jo temmelig viktige for riktig uttrykk, og jeg var i alle fall ikke interessert i å sette i feil type knapper for så å bytte dem etterpå! Jeg har dessverre glemt å ta bilder av skjorten, for da begynte jeg å få dårlig tid.

Her er i alle fall bildene av den ferdige cowboyen vår! Med rødt halstørkle og skinnbelte fra H&M, og en ganske vanlig dongeribukse, var antrekket temmelig komplett. Hatten jeg heklet jukset jeg til, siden den bare ble nesten ferdig, men han ville uansett ikke ha den på seg i selskapet. Det får bli til neste gang!

Og jammen fikk han den aller gjeveste gaven fra onkel! Sheriff Woody som snakker og ler og er riktig så tøff (eller plagsom, alt etter hvem du spør).

Dessuten kom vår tøffeste venn Bibb utkledd som motspiller Buzz Lightyear! Var hun ikke tøff, vel?

Vi fikk dessuten besøk av en baby-flamencodanserinne, en ballerina, Snøhvit og Alice i eventyrland. Jeg gikk for en enkel løsning og var Blossom fra Power Puff Girls (uten å bry meg like mye om å ligne så veldig).

Morsomt med veldig voluminøst hår, og masse sminke.

Og nå har den tynne babyen i bie-bleiebukse jammen blitt tre år!  <3

Frostplommen og rødskjæret

Det har blitt høst, og har roet seg på et vis, så nå vil jeg få vist fram jakken jeg strikket i vår. Jeg har alltid vært så glad i lilla, og det har vært “min farge” de siste årene. Jeg sydde meg jo også en lilla ulljakke i vår, og det er egentlig sjeldent jeg prioriterer å lage flere så store ting til meg selv.

Derfor synes jeg det er litt dumt at jeg nå har farget håret, og ingen av dem er helt min farge lengre.

Jakken er jo virkelig kjempefin! Den passer perfekt, og har et nydelig mønster. Men jeg er også usikker om mønsteret gjør meg noen tjenester. Jeg føler det rundfellingsmønsteret gjør meg breiere enn jeg er over brystet og armene. Men jakken er uansett så god og varm og myk at den blir brukt i vinter! Men jeg har veldig lyst til å strikke noe lignende i grått, for eksempel.

Perfekt jakke, men feil person, kanskje?

Oppskrift: Plum Frost Pullover & Cardigan av Ellinor Brown
Garn: Babysilk fra Du Store Alpakka, hovedfargen er gjenbruk fra tidligere strikk (http://fragaria.wordpress.com/2011/05/06/en-ny-sjanse/) + rosa, hvit, lys grå og mørk grå.
Pinner: 3
Størrelse: 36 inch bust
Ferdig vekt: 403 g

Akkumulerende restegarnsstrikk

Er det ikke typisk? Her skulle jeg være å flink og bruke opp det dyre fine Babysilk-restegarnet (etter Plum Frost-jakken jeg ikke har fått vist fram enda). Jeg begynte på en vest i 4-6 år, så gutten min (som straks er 3 år) skulle ha den til å vokse litt i.

Jammen har jeg strikket ganske trofast også, og kommet langt! Nå er hele ryggdelen ferdig, og jeg er klar for forstykket og felling til hals foran. Men jammen er det tomt for den lyseste gråfargen!

Nå har jeg tenkt så det knaker. Skal jeg strikke ensfarget den siste biten? Skal jeg finne fram det hvite nøstet jeg også har i dette garnet, og erstatte de siste grå stripene med dette? Nei.

Jeg vet jo at jeg aldri vil bli fornøyd. Så nå skal jeg kjøpe et nytt nøste lysegrå Babysilk. Som igjen må inngå i et annet resteprosjekt senere. Og slik går dagene.

Oppskrift fra The knitter’s handy book of Patterns av Ann Budd.
Størrelse: la opp 168 m til str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du Store Alpakka
Pinner: 3 på ribbekanten og 3,5 på resten

Bilder fra bryllupet til herr og fru G

Etter alt arbeidet med brudekjolen, var det herlig raskt å lage brudepikekjolene til. Her er brudeparets datter på 2 år sin kjole, i gyllen thaisilke. Den har også avstiving i skjørtekanten, og tyllskjørt som kan kneppes inn i kjolen.

 

Her er den søte bruden snart klar for å gifte seg. Det som er så herlig med denne dama, er at hun er nesten enda søtere og vakrere på innsiden enn hun er på utsiden, det sier vel litt?

Gratulerer så masse til både brudeparet og til hele familien! Kjempegøy for meg å få bidra til den store dagen deres

 

The making of a wedding gown – En brudekjole til

Denne sommeren og høsten må være min hittil aller travleste. Etter at den korte brudekjolen var ferdig, måtte jeg skynde på for å bli ferdig med den neste – litt mer avanserte kjolen.

Jeg begynte med Vogues mønster V1227 for å lage en basis til kjolen. På jobb i brudesalong er jeg vant til at kjolene har en solid underkonstruksjon, og det synes jeg er viktig når det er snakk om en brudekjole. Den skal jo sitte perfekt!

Her har jeg laget korsettet klart for prøving. Jeg fant ut at det var enklest å legge vliselin (strykeinnlegg) rett på mønsterarket, tegne av på det, og klippe ut, for så å stryke fast på stoffet og så klippe ut med sømmonn til. Man kan skimte på bildet at sømmonnene er mørkere farge enn de delene som har påstrøket vliselin.

Jeg har også lagt til et strikkbånd i livet, som lukkes før man trekker igjen glidelåsen, noe som er vanlig å ha i brudekjoler. Det gjør at kjolen sitter rundt brystkassen, i stedet for å henge på skuldrene, slik for eksempel en bunad gjør. Jeg sydde spiler inn i alle de vertikale sømmene når korsettet var prøvd på, og sømmene var der de skulle være.

Her prøver den søte bruden på innerkjolen. Jeg har sydd et underskjørt i forstoff på korsettet, og så sydd tyllkant på underskjørtet. Det er viktig at tyllen kommer i riktig høyde så skjørtet legger seg slik vi vil.

Neste trinn var å sy fast toppen som har den utringningen vi skulle bruke på kjolen. Den hadde vi tidligere prøvd på og justert så den passet, og til slutt sydde jeg på den gamle kniplingen og vrangsydde hele stykket, slik at det er foret. Jeg måtte lage et mellomstykke for at det skulle passe til skjørtet i overgangen. Det var masse arbeid å tilpasse utringningen i korsettet og få alt til å sitte beint inni her.

Så sydde jeg skjørtet på for hånd, med en innbrettet fold midt foran, og så beltet over der igjen. Ofte enklere å få usynlige sømmer uten at noe trekker seg om man håndsyr. På bildet viser jeg fram knappene som sitter i kanten under skjørtet. Bruden hadde et lite ønske om å kunne lage kjolen kort foran utover kvelden, og dette var den løsningen jeg kom på. Knappene i kanten kan knappes inn i foret i korsettet.

Og her ser man hvordan det ble inni korsettet når foret var kommet i. Man ser bare akkurat ikke knappene nederst i kanten.

Slik så det ut da jeg knappet opp skjørtet, det får en ballongeffekt, siden det er tyll inni.

Her er et nærbilde av den ferdige toppen. Jeg er skikkelig fornøyd med den kniplingen jeg fant. Stoffet i kjolen er elfenbenshvit thaisilke. Beltet er i taft.

Her ser man at kjolen har innsydd avstiving (horsehair braid) i oppleggskanten. Det gjør at den står litt fint av seg selv, uten å virke stiv.

Dette er de siste raske bildene jeg fikk tatt før jeg ga fra meg kjolen som skulle ut på reise for å bli med i bryllup et par dager senere. Derfor er den ikke strøket i skjørtet, og det er vel temmelig tydelig. Men jeg er likevel stolt av å ha sydd en hel lang brudekjole med innsydd korsett til en fantastisk brud!

Bilder av kjolen i bruk i neste post!

 

Når en fjortis strikker

Jeg var en tur hos mine foreldre i september, og fikk litt tid til å gå gjennom kassene jeg har stående hos dem. Jeg  har egentlig alltid vært glad i å lage ting av stoff og garn, men det var da jeg gikk i åttende klasse jeg virkelig begynte min “produksjon”. Det skulle ta mange år før jeg tok i bruk mønstre, så alt det tidlige jeg laget var improvisasjon og prøv-og-feil-metoden. Det sier seg vel selv at det finnes endel rart som jeg har laget.

For eksempel disse “stilige” toppene. Jeg likte veldig godt å tegne opp mønster på rutepapir og strikke med to farger. Husker jeg synes det var veldig dumt med alle de løse trådene man fikk om man ikke strikket hele runden i mønster. Men jeg ville jo ha det slik. Jeg tror jeg brukte min egen form for intarsia-strikk. Det var jo det å strikke inn mønsteret som var gøy, så å brodere på maskesting etterpå, var helt utenkelig.

Jeg må ha blitt temmelig god på denne teknikken, for det var slik jeg gjorde på alle luene jeg laget også. Utover 9. og 10.klasse tok jeg bestillinger fra venner og familie, og førte opp på en liste hva de skulle ha skrevet på. 71 luer står det at jeg laget, med påskrift som “Nasty Bitch”, “Grevens”(snus-logoen), “Kong Dagfinn”, “I’m driving moped” og “Bad Religion”.

Her er de luene som lå igjen hos mine foreldre. Den øverst til venstre regner jeg som den første jeg lagde, og den er strikket av raggsokkgarn som jeg først (som mindre barn) hadde heklet til en lang luftmaske-rad. Needless to say – luen kan stå av seg selv.

Så er det en lilla lue med “Psycho Blondie”, og den rosa og lilla under der har “Galej^aw”, som altså var kallenavnet mitt på IRC når jeg ikke var til stede (og det var jeg vel stort sett ikke om jeg hadde lue på). Jeg fant en ku, en elg og en sau med innstrikket løkkegarn, i tillegg til en Chef fra South Park. “Rastafari”-luen hadde jeg på meg når jeg holdt foredrag om Jamaica i 10.klasse, og den sorte luen med roser leverte jeg som egenkomponert prosjekt i kunst og håndverk i 10.klasse. Lærerne var ikke kjempeimponerte – for de så jo at jeg strikket hver eneste dag. (Tenk om de hadde sagt til noen som var gode i matte at “jamen, det vet vi jo at du kan, du må imponere oss med noe annet”.)

Dette sjalet tror jeg er fra videregående. Jeg så et fint gult sjal i et moteblad og ville lage noe lignende. Men ikke i gult da. Men så datt jeg over noe billig gult garn, og kjøpte på impuls. 100% akryl og ingen mulighet for å farge om. Meh.

En infallsmetode-genser fra ungdomsskolen. Litt kort i bolen, fordi jeg var lei av å strikke bol på et visst tidspunkt. Og lange lange ermer, for det måtte jeg ha. Felling til ermehull kjente jeg visst ikke til. For å være helt ærlig har jeg opptegnet rutenett og skulle brodere “Dracula” på denne. Ja, helt sant.

Denne strikket jeg senere, på videregående, etter å ha sett noe lignende i en butikk. Ikke lett å få til skrå striper uten å stramme for mye tydeligvis. Så vet jeg det.

Her har jeg brodert med perler og paljetter, med planer om å lage en topp til meg selv. Litt tilfeldig egentlig, jeg hadde vel bare lyst til å brodere etter å ha lånt en bok med fine broderibilder på biblioteket.

 

Jeg får endel spørsmål om hvor jeg har lært å sy og strikke, og her er altså bevisene: jeg har bare prøvet meg fram. Kanskje jeg får gått gjennom lagrene av gamle ting jeg har sydd en gang – der finnes det også mye rart! Godt å se at jeg utvikler meg

Under utarbeiding

I perioder strikker jeg veldig masse, uten å egentlig ha så mye å vise fram. I kveld tømte jeg ut av strikketøy-kurven i stua for å telle over WIP’er, altså arbeid som jeg arbeider med nå og da, og som jeg tenker å ferdigstille i framtiden. Det lå også enkelte enslige sokker og smånøster uten mål og mening, men i kveld var det strikketøy med mål og mening jeg ville telle over.

1. Disse sokkene er et mønster jeg har laget selv, og som jeg tenkte å skrive ned underveis i strikkingen. Det betyr at jeg ikke bare kan ta det fram og strikke litt nå og da. Notatene må finnes fram, jeg må orientere meg i dem, og skrive detaljert ned alt jeg gjør. Når frister egentlig det?

2. For noen måneder siden var jeg skikkelig flink og strikket restegarnstøfler til mannen – han hadde mast lenge og hadde virkelig lyst til å bruke dem. Men garnet ville ikke tove i det hele tatt, og kingsizetøflene jeg hadde laget var ubrukelige. Men jeg ga ikke opp! Disse tøflene, som tar for seg av Triplex-lageret mitt, bør bli temmelig tøffe altså!

3. Her har jeg satt sammen to nydelige farger av Shetland soft, som jeg hadde rester av. Supert som forelesnings- og lesestrikk. Men den ene fargen er tom. Jeg sitter på gjerdet ift. om jeg skal innføre grønn, eller kjøpe mer turkis.

4. Dette er noen år gammelt, for jeg startet på det på strikkekafe hos Arna søm og strikk på togstasjonen. Den butikken er ikke der mer. Jeg fikk det for meg at jeg skulle hekle kilestykke til en babybukse jeg skal sy av en gjenbrukt ullgenser. Det tok sin tid. Men tror ikke det er mange centimeter som gjenstår nå.

5. Dette er mitt nåværende pensumlesestrikk. Det er mye pensum (i dag har jeg sittet med 16.sang i Iliaden) så det vokser fort. Forhåpentligvis er det akkurat nok garn til en vest til 3-åringen (til å vokse inn i). Garnet er Babysilk, rester etter alle fargene jeg brukte i mønsterstykket på Plum Frost-jakken min.

6. Litt vanskelig å se flettemønsteret i dette lyset, men det er nokså intrikat. Jeg fant en nydelig flettegenser i et Husflid-blad, og fant ut at selv om formen var femi, kunne mønsteret brukes. Silketweed fra Malsen og Mor manner også opp, synes jeg. Så planen var visst at dette også skal bli en vest.

7. Denne luen er ganske ny. Og dessuten er den nesten ferdig. Kjemperask lue (fra nøstebarn), men litt mer tidkrevende å hekle øyne og tenner, og sy på. Bare litt trådfesting gjenstår nå. Garnet er Viking babyull fra lageret.

8. Vottene hører så klart til. Jeg lurte en stund på om de også skulle ha tenner, men straks man får dem på neven får de jo uansett en “munn”, så det trenges ikke. Vott nummer to mangler sammensying, så er settet klart til bruk! (Åh, nei, jeg må sy i navnelapper også. Det er kjedelig, det)

9. Her har jeg altså heklet en brødskive og en skive ost. Sånn går det når man finner restegarn i de rette fargene (jeg laget også et speilegg da disse ble til). Nå må noe formgivende vattering til, og så en fin farge til skorpen, så blir det en fin skive man kan velge å ha ost eller egg på. Gøy det vel?

10. – 13. Flettestrømpebukser! Jeg må strikke gjennom alle størrelsene selv, og nå har jeg måttet forsømme hele prosjektet siden april/mai (eksamen-brudekjole-brudekjole). Det tynger samvittigheten! Jeg får så ofte spørsmål om mønsteret kommer snart, både på mail og på ravelry. Svaret er at jeg håper det blir snart! Mønsteret var nesten ferdig i mai, men så støtte jeg på et problem som krevde opprekking og omregning av den største størrelsen, (+kanskje den nest største), og det rakk jeg ikke før eksamensstresset og kjolesyingen tok over livet mitt. Men nå er jeg veldig lysten på å rydde det hele unna!

Siden jeg strikker 4 stykk, der to er i samme farge, er de alle markert med en lapp. De har nummer (1, 2, 3 ,4), størrelse, opplagt maskeantall og flettetall. Alle sammen er i dobbel tråd Shetland soft.

 

Kanskje jeg skal ta et lignende bilde om noen måneder, og forhåpentligvis se en forbedring? Grunnen til at jeg gjorde dette sent på kvelden, var strengt tatt at det fristet å begynne på et nytt stort prosjekt. Behov for virkelighetssjekk!