Mønsterstrikket cardigan med ekorn

Jakken min er ferdig! Og jeg er ordentlig fornøyd!

Det var kanskje ikke den raskeste måten å strikke en jakke på, men alt trenger vel ikke å gå raskt? Siden jeg skulle ha mønster på hele bolen, så har jeg altså strikket den rundt, men med klippemasker mellom de tre delene. Ermene strikket jeg også sammen (begge på en gang) og klippet opp. Jeg har overlocket sårkantene på alt sammen, den aller kjedeligste delen av jobben. Så har jeg sydd sammen alle delene for hånd.

Rett etter påske var jeg og en venninne på besøk hos venner i Oxford. Den nesten ferdige jakken fikk bli med, og knappebåndene var ventestrikketøy på flyplasser og busser. Søndag morgen våknet jeg tidlig og festet knapper slik at jeg kunne ha den på når vi skulle ut og gå.
Vi hadde en herlig dag med High tea og parkvandring.
Her har jeg begynt på nytt strikketøy mens vi venter på fish and chips på puben “The Trout”.

Jeg har klagd litt for meg selv på passformen til min Plum Frost Cardigan (som jeg strikket i 2011). Det er en kjempefin jakke, men en slik rundfelling med lyst mønster, føler jeg gir meg litt ekstra bredde akkurat over byste og overarmer, noe jeg ikke syns jeg trenger. Nå ville jeg ha en jakke som fungerte litt bedre til min form.

Derfor er ermene ensfargede, bortsett fra blomsten nederst. De har litt puff øverst, men ikke på langt nær så mye som i mønsteret jeg arbeidet ut fra.

Jeg var også veldig i tvil om blandingen av stormønstret/småmønstret ville gjøre en bra eller dårlig effekt. Jeg har valgt en mild grønnfarge for å hindre at Latvian Garden-mønsteret (fra teppet til Pinneguri) skulle bli for voldsomt.  Både ekornene og småblomstene er inspirert av en annen Ravelrybrukers babyteppe.

Oppskrift: Basis i “Fair Isle Cardigan” av Susan Crawford. Mønsterstrikk fra “Baby Blanket Latvian Flower” av Pinneguri.
Garn: Garnstudio Drops Alpaca 7323 aqua, 7815 grønn/turkis, 403 mellombrun og 2923 oker.
Pinner: 2,5 og 3
Ferdig vekt: 404 g
 

Det tar tid

Siden det enda er temmelig kaldt i været, har jeg god grunn til å raske på med å få alpakka-jakken min ferdig. Men jammen tar det tid!

Jeg øver veldig på å være strikkemonogam nå, og føler jeg har blitt veldig flink! Det er nesten daglig at jeg tenker på nye ting jeg kunne begynt på, hvilket garn jeg kunne brukt til hva – og det hjelper ikke akkurat å jobbe i garnbutikk da! Så jeg har hatt et lite sidesprang fra jakka – en barnelue i Puno bare måtte jeg lage. Men jeg er tilbake på rett vei, heldigvis.

Bolen er faktisk ferdig! Med mønster over det hele kreves det jo endel konsentrasjon, og jeg har dessuten vært nøye med å gå tilbake hvis jeg oppdaget feil her og der. Heldigvis er Latvian garden-mønsteret (fra et babyteppe designet av Pinneguri) ordentlig kjekt å strikke! Jeg valgte en farge med ikke altfor stor kontrast til bunnfargen, slik at mønsteret ikke skulle gjøre mer enn nødvendig av seg.

Nå er jeg kommet et godt stykke på ermene også. De er i stor grad bare rettstrikk i en farge, og kan derfor strikkes over boken jeg også prøver å få lest ut nå: Pride and Prejudice (Jane Austen). Da koser jeg meg ordentlig!

Vår, eller ikke helt?

Det jeg trodde skulle bli en litt roligere februar, har løpt forbi, og til og med rukket å ta et griskt jafs av mars. Selv om vi faktisk våknet til snø i dag, har jeg allerede vært og snust litt på våren.

Jeg har fått en hel haug med stoff i posten. Disse utrolig fine jerseystoffene fra Znok og Lillestoff selger jeg også som metervare i Eplabutikken min! Se alle her: http://epla.no/shops/fragaria/

Jeg har vært på jobb hos Sy med oss, både i butikken og holdt kurs. Under sorteringen av ensfarget og flerfarget Kauni, fant jeg ut at et så vakkert syn måtte jeg ha bilde av.

Jeg har kommet i gang med mange nye syprosjekter hjemme om kveldene. Nå prøver jeg å komme i mål med alle sammen også.

Jeg har vært på helgetur til Bergen med fantastisk kjekke folk. (Meg til venstre).

Masse fine, solrike dager har vi hatt her i Haugesund også. Kanskje derfor jeg har dristet meg ut i vårjakke og lave sko, og nå ligger forkjølet? Og egentlig visste jeg jo at man ikke skal gå ut i kulden med småvått hår, samme hvor fine krøllene blir etterpå.

Men når jeg friskner til igjen nå, da vil jeg ha vår.

Bolletid!

Jeg fikk det til!
I mange dager nå har jeg lovet sønnen å prøve å lage “bolle med gult i” som han er så glad i.
Jeg er ikke noe god på gjærbakst vanligvis, heller ikke på å spise det, fordi jeg reagerer sånn på hvetemel. Men nesten alt er like bra med speltmel i stedet! Jeg har en vane for å dæsje i litt grovt mel (også spelt) i alt, for det kan vel ikke skade? I disse ble det helt umerkelig.


Det er vel bolletid rundtom i de fleste hjem nå. Vi har tjuvstartet på både det ene og det andre, siden vi har en barnehagegutt som stolt vil vise fram det han har laget.


Jammen fikk jeg gave også! Det ble bestemt at jeg fikk åpne dem i dag. Disse kjempesøte øredobbene i porselen er fra Snella og Petronella, og jeg har allerede hatt et par med “skal” “bare” et par år nå. De begynner rett og slett å bli slitt, så dette var en velkommen gave.


For å forsøke å leve opp til min nye tittel har jeg satt fram en bolle med gult i Lynet-matboks, så 4-åringen forhåpentlig finner den straks han våkner. Litt ekstra stas når man er mamma til en sånn kjekking, ja.

Kveldshygge i januar

Etter strikking på pinne 10 før jul var jeg kjempeklar for tynnere pinner og litt mer avansert mønster, så nå er jeg godt i gang med en mønsterstrikket jakke til meg selv! Den er ordentlig kjekk å strikke på, så det går ganske radig framover.

Vi ommøblerte før jul, for å få plass til juletre og nytt (les: gammelt, men nytt for oss) spisebord, og da fikk vi samtidig laget vi oss en koselig krok med lenestoler og lampe. Det har blitt favorittstedet mitt.

Skal jeg være litt interiørblogger og si at lenestolen har vi to av + sofa, alt er fra Fretex, og i superstand? Bordet er det svigerbestefar som har laget, i teak. Kjempefint! Strikkekurv fra Søstrene Grene, og den veldig fine boken (The Vintage Tea Party Book) fikk jeg av venninnen min til jul. Da jeg så at reinsdyrene (?) på forsiden hadde monokkel og pipe, var jeg solgt! En fantastisk fin og kjekk bok om hvordan man lager mat, hatter, dekorasjoner og pynter seg til et gammeldags te-selskap. Til og med håroppsetninger var der!

Virkelighetssjekk:

På bildet over her gjorde jeg som drevne bloggere gjør: jeg ryddet området jeg skulle ta bilde av og danderte tingene pent. Det gjør jeg alltid når jeg tar bloggebilder. Og når man gjør dette på alle bilder gjennom fem og et halvt år med blogging, ser det kanskje ut som det faktisk er ryddig hos meg?

I 2013 går jeg for ærlighet! Og jeg er litt av en rotedame. Det er egentlig veldig koselig i kosehjørnet mitt, men sånn ser det ut når jeg ikke har plukket vekk det som ikke tok seg ut på bildet. God fornøyelse

Noe hemmelig og noe åpenlyst

Slik er det vel ofte i jula, at strikkingen må holdes hemmelig? Vanskelighetsgraden øker så klart med hvor ofte du ser den du skal holde hemmeligheter fra.

Jeg har strikket genser i skjul fra mannen min, jeg. Plutselig var det veldig fint at han ennå ikke helt har fått til å gi opp uvanen som innebærer  små lufteturer i løpet av kvelden. Jeg hadde en svær pose med prosjektet klar, strikket i vei og gjemte straks bort når jeg hørte skritt i trappa. Litt spenning skal man vel også ha?

 

Og genseren ble faktisk en overraskelse, til tross for at han selv hadde gitt meg bilde av en lignende genser og valgt ut garn tidligere i høst. Det var glemt nå!

Genseren var heldigvis kjemperask å lage, på veldig tykke pinner, så det gikk uten det minste stress. Altså, jeg leverte den uten kanten inni hetten og med flere løse tråder på innsiden. Det er jo så og si ferdig, det?
For å gjøre en så enkel genser bittelitt mer spennende, brukte jeg vridde rettmasker i vrangbordene og i halsen.

Oppskrift: Improvisert vha. “The knitter’s handy book of patterns” av Ann Budd
Garn: Garnstudion Drops <3 you #2
Pinner: 10
Ferdig vekt: 726 g

Men hva med alle de timene genseren måtte ligge skjult i posen sin? Skulle jeg liksom bare sitte der og kikke og tvinne tomler? Nei, da fikk jeg heller gjort ferdig et par sokker som har ligget siden i fjor.
Da jeg begynte på dem var planen herresokker, men det var visst garnet for tynt til, og størrelsen ble liten dame. Heldigvis kjenner jeg en småfotet dame som ellers kun fikk gavekort til jul. Og dermed fikk sokkene også bli ferdige.

Oppskrift: Russesokker fra Rauma
Størrelse: Herre (men ble damestørrelse pga tynt garn)
Garn: Regia 4-fädig grå og gråblå
Pinner: 3
Ferdig vekt: 70 g

Frem med malingen

Hele livet har jeg likt å drive med maling og liming, garn og stoff. Og akkurat som i “Ekstreme samlere” på tv, kan jeg ikke kaste utstyr jeg kan få bruk for senere. På tross av at jeg har flyttet seks ganger siden jeg bodde hjemme hos mine foreldre, har jeg enda med meg maling fra den tiden. Det betyr jo at jeg til enhver tid kan sette i gang med et lite prosjekt, en sen kveld når butikkene er stengt. Klarer virkelig andre folk å kaste fullt brukbar maling?

Her vil jeg illustrere hvor ille det faktisk er:

• Gruppe 1 er emaljelakk som er god til å male på metall. Denne har jeg faktisk fått fra min eldre bror som bygde modellfly i en periode. Hvis han var omtrent 12 da han kjøpte dette, er malingen fra ca. 1993. Hvis jeg rører godt ut, fungerer disse fargene helt supert enda, og de er vanskelige å få tak i nye av, så de skal ikke kastes!
• Gruppe 2 er hobbymaling jeg fikk da jeg var kanskje 13-14, altså rundt 2000. Den var helt ødelagt, så jeg nå da jeg så nøyere etter i malingsboksen min. Så disse måtte ta farvel i 2012.
• Gruppe 3 er i hovedsak stoffmaling fra jeg var rundt 15-16 år og drev og malte og laget trykk på stoff. De har jeg ikke prøvd ut enda nå, men de ser ikke ut til å ha tørket ut enda, og skal testes til årets julegavelaging med sønnen min.
• Gruppe 4 er stoffmaling fra Brasil og lar seg derfor datere til 2004 (les mer om turen i min venn Bibb sin reiseblogg: http://kroniskreisefeber.wordpress.com/). Denne brukte jeg da jeg dekorerte russedressen min, og malingen ser ut til å være OK enda.
• Gruppe 5 er maling som har kommet til litt etter litt, fordi jeg manglet ett og annet til et spesielt prosjekt. Blant annet maling til porselen, som også kan være hendig til gaveproduksjon sammen me 4-åringen.
• Gruppe 6 er maling som strengt tatt er 4-åringens, men som har blitt sugd inn i mitt eget malingstash, fordi jeg har “en egen lur boks å ha malingen i”. Tror han skal passe på om han vil ha sånt for seg selv. De to store tubene er fingermaling som jeg kjøpte i 2008 i håp om å få laget trykk med babyføtter og hender – det var vanskelig å få til. (Ok, jeg innser at noen sikkert syns det er lenge å stashe sånt i bare 4 år også. For meg er det veldig nylig )

I kveld da jeg plutselig fikk lyst til å male rammer, var jeg kjempeglad for å ha den gamle emaljemalingen på lur. Jeg har arvet en hel bærepose med gamle, fine rammer fra en venninne. Se så fin! Bjørn Eidsvåg i Magasinet bidrar som malingsunderlag.

Her fikk jeg blandet en fin grønnfarge helt etter min smak. Blandingsbegeret mitt er skrukorken fra en melkekartong. Er det rart mannen min spør om han kan kaste ting eller om jeg skal bruke det til noe rart? Underholdning på skjermen er How I met your mother på Netflix.

Noen av disse fine fargene hadde jeg faktisk liggende i emaljelakk fra (omtrentlig) 1993, andre blandet jeg til. Ble det ikke fint, vel?

Her er alle rammene jeg malte i dag. Og enda har jeg mange flere til en annen gang. Vet du – egentlig skulle alle disse rammene også rett i søpla. Jammen er jeg glad jeg fikk dem i stedet