Oppskrift: Djevellue fra Gros Blog.
Garn: Håndfarget Merino Sock fra Mosaic Moon i farge Charlie + mørk blå Gjestal babyull
Pinner: 2,5 og 3
Størrelse: ca. 1 år

Slike små babyluer går som kjent veldig raskt å få ferdig, men omstendighetene ville uansett ha det til at rillejakken ble solgt mens jeg enda satt og strikket på denne luen. I ettertid har jeg dessuten sett at luen vil passe et barn på ca. ett år eller kanskje halvannet, mens jakken var til en 6-måning. Da er det bare å lage nye planer.

Jeg søkte litt rundt med det fantastiske verktøyet Ravelry, men det var ingen jakker som helt oppfylte kravene jeg hadde funnet på. Det var da det slo meg, ved midnatt omtrent, at jeg måtte lage meg et nytt mønster.

Et par timer senere, etter litt prøving og feiling, fant jeg ut at man KAN faktisk begynne med en rett kant og få sikksakk-mønster. Men akkurat dette forsøket blir veldig stort, så jeg må begynne på nytt med de utregningene jeg nå har.

Dette prosjektet får vente litt, for jeg vil gjerne gjøre ferdig ett annet av mønstrene mine først.

Likevel følte jeg trangen til å starte på enda ett nytt prosjekt, på grunn av dette herlige garnet, Mosaic Moon i farge Woodland. Jeg var så ivrig på å se hvordan det grønne garnet skulle oppføre seg i oppstrikket form, at jeg hastet gjennom ribbekanten en kveld. En flink og litt tøysete matematiker kunne sikkert satt opp forholdet mellom den brune ribbekantens lengde og min tålmodighetsgrad.

Jeg syns det grønne blir sååå fint, og jeg tror det vil bli en super barnehagebukse til min lille B på 3 år. Men kanskje det grønne garnet var endel tykkere enn det brune? For å se litt ordentlig på buksen strikket jeg halvparten av maskene over på en ekstra rundpinne, og det ble tydelig at dette ville bli noe i retning ballongbukser i ull. Ikke ville garnet holdt til en så omfangsrik bukse, heller.

Så da rekker jeg vel opp dette også. Men jeg ser lyst på det. Dette betyr jo at omgangene blir mange, mange masker kortere! Og at buksen blir slik jeg vil ha den Det er nemlig ingen skam å rekke opp.

En slik fleece-tunika hadde jeg planlagt i 2-3 år, så stoffet lå klart. Nå fikk jeg endelig ordnet mønster og gjennomført det også. (Og fleece tar faktisk endel plass i hyllene, så det var godt å få gjort noe med det!)

Nå ble størrelsen litt liten til mottakeren, som hadde strukket seg masse siden i fjor, så jeg skal lage ny tunika til henne. Så ender sannsynligvis denne i str. 140 i Epla-butikken min etterhvert.

Disse vottene, de var faktisk tidlig ferdig (altså flere dager før julaften! ). Jeg planla dem som et raskt prosjekt, siden jeg også hadde lyst til å strikke et par andre julegaver. Nå ble det faktisk med dette votteparet, men det var i det minste godt å få noe ordentlig ferdig uten antydning til stress! Vott nummer en var påbegynt en fredag kveld og ferdig søndag. Så enkelt og ryddig mønster at jeg allerede har kjøpt garn til et nytt par, som mammaen til hun som fikk disse ville ha.

Disse ble litt små til meg – men nå har jeg også litt lange hender. Vottene var gave til en 11-åring, så jeg tenkte at det ville gå bra. Garnet er supermykt Sulka fra Mirasol, som består av merinoull, alpakka og silke. Det ble valgt både fordi det var sluttsalg på garn hos Vestlandsdrakten i Bergen (nå har vi få garnbutikker igjen!) og fordi jeg husket noe om at vi var veldig hekta på “pusete” ting da vi var på den alderen (da vi hang på amandasenteret med 20-kroningen vår og kjente på myke plagg og sa “kjenn, så doll!”)

Måtte liksom sikre meg litt i tilfelle hun ikke er sånn vampyrjente. For dette er nemlig sånne votter som hun der Bella i de der vampyrfilmene har på seg – jeg har kun sett dette via google og ravelry. Fine er de, uansett emo-surmuling og vampyrfetish eller ei (noen som kan gjette om jeg er fan? ).

Anbefales helt klart når man trenger en rask, men fin hjemmestrikket gave!

Oppskrift: Bellas Mittens by Subliminalrabbit.
Garn: Sulka fra Mirasol
Pinner: 5
Ferdig vekt: 153 g (måtte begynne på et fjerde nøste)

Nå sitter jeg her og kjenner på lysten til å begynne på julegaver for 2012. Men kanskje det blir med tanken.

Schøtstuene ligger i Bryggekvartalet ved Mariakirken, og består bl.a. av nykonstruerte hus sammensatt av bygningsmaterialer fra flere gamle stuer. Jeg synes vi er kjempeheldige som får sitte på julemarked der, for bygget gir en herlig julestemning som du ikke får i en hvilken som helst gymsal. Vel er det litt mørkt, men med koselig belysning er det ikke noe problem.

Jeg hadde godt med plass i den høyre stuen i hovedhuset i år.

Det blir alltid tid til litt håndarbeid mens jeg sitter der, så jeg hadde tatt med meg både det ene og det andre. Den turkise festkjolen på utstillingsdukken hadde ventet på sommerfuglene siden august, og de fikk jeg endelig festet mens jeg satt her. Den var et herlig blikkfang på bordet for både små og store. Den er i størrelse 92 (2 år) og skal få seg et tilhørende tyllunderskjørt før jeg legger den i Epla-butikken min.

Der inne er det bittelitt tomt nå, siden mange av de tingene jeg hadde ble solgt på markedet. Men jeg har også masse halvferdig på sybordet, så påfyll kommer litt etter litt!

Så ble det litt strikking mens jeg satt på marked også. Denne babyjakken har jeg strikket over bøkene mens jeg leste til eksamen i november – og det var aldeles supert, faktisk! Jakken er enkel å følge med på, og det flerfargede garnet gjorde prosjektet så gøy at jeg gledet meg litt til lese/strikke-øktene.

Søndagen fikk jeg festet alle tråder og knapper, før jeg skyndte meg å knipse et par bilder. Det var det godt jeg gjorde, for bare en liten stund etterpå kom det en dame og kjøpte jakken. Kanskje jeg strikker litt mer til neste års julemarked, for jeg solgte faktisk begge de håndstrikkede babyjakkene jeg tilfeldigvis hadde med meg.

Litt info om det ferdige objektet:

Oppskrift: #1955 Babyjakke strikka i ett stykke fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Håndfarget Merino Sock fra Mosaic Moon i farge Charlie + mørk blå Gjestal babyull
Pinner: 3
Størrelse: 6 mndr

Så var markedet, og jula, over for denne gang, og jeg er fornøyd både med deltagelsen, og det at jeg nå kan slappe av litt mer igjen. Jeg er dessuten ferdig som student, og har nå en bachelorgrad i antikke studier. Det blir en annerledes hverdag for meg framover, og jeg tror det bare gjenstår å se hva den vil bringe.

GODT NYTTÅR til alle lesere!

Året mitt er aldri så langt som jeg tror, så selv om jeg fant oppimot 30 (!) prosjekter jeg hadde klippet ut deler til tidligere i år, slik at det skulle sys klar før markedet, så går det aldri rolig for seg de siste ukene før markedet. Her sys det på spreng.

Her er to jakker i ullfilt underveis. Dekorstoffene er syntetiske vintagestoffer med herlige farger.

Dette er de to siste tingene jeg har gjort ferdig nå. Omslagskjolen er vendbar, og har blomstret kordfløyel på den omvendte siden. Julesmekken er laget av en tidligere juleduk.

Jeg syr så fort jeg kan og gleder meg som bare det til helgen! Kommer du en tur innom?

Vår lille B sin bursdagsfeiring ble avlyst i fjor da pappaen lå på sykehus. Derfor ville jeg gjøre litt ekstra utav det denne i gang. Siden jeg ikke har noe som helst viljestyrke i forhold til å holde på hemmeligheter, og siden jeg må arbeide i stua, fikk gutten vite hva jeg laget til ham. Det gjorde jo bare at han gledet seg ekstra mye!

Sheriff Woody fra Toy Story-filmene har vært en stor favoritt det siste halvåret. Han fikk kompisen Buzz Lightyear til jul i fjor, og har vært helt hekta på figurene siden. Men siden Buzz er bumsete og svær og har vinger,var det helt klart Woody lille B skulle få være. Jeg fant mange bilder av ham på nettet, og arbeidet ut fra dem.

Vesten var veldig grei å lage. Jeg fant en hvit, myk bomullsgenser i redesign-lageret mitt, klippet vest-delene i den. Jeg fant et fint vest-mønster i Ottobre 3-2010, og forenklet og forkortet det en god del. Ottobres mønstre er store i størrelsen, og Woody har jo en temmelig liten og tettsittende vest.

Til de sorte feltene på vesten fant jeg fram noe svart filt jeg hadde liggende. Jada, Stoff og Stil har ferdig ku-stoff, men jeg ville helst bruke noe jeg allerede hadde!

Ved hjelp av Woody-bilder fra alle vinkler fikk jeg tegnet ku-flekkene som skulle på hver del på matpapir. Dette klippet jeg så ut i filt med vlisofix på baksiden. Så kunne jeg stryke flekkene rett på vestedelene.

Siden vesten ikke er et plagg som skal masse i vask, og filten sikkert ikke vil flusse så raskt, sydde jeg bare rundt stykkene med rettsøm. Den tette sikksakken jeg vanligvis applikerer med, ville nok gjort at det hvite stoffet bølget seg.

Ringen i ryggen til Woody er viktig, for det er den man drar i for at han skal si “Jeg har en slange i støvær’n!”, og masse annet moro. En sånn stor plastring kostet ikke mange kronene hos Knappehuset.

Skjorten var det aller vanskeligste å finne materiale til. Gul bomull med røde ruter? Det finnes bare ikke! Jeg lette både høyt og lavt, og i alle nettbutikker jeg fant. Ikke en gang i London fant jeg noe som lignet!

Det nærmeste jeg kom, var dette beige stoffet med mørkerøde ruter fra Quiltekjelleren her i Bergen. Det blir så klart ekstra dyrt med farge til, men jeg vil jo gjøre det skikkelig!

Og gulfargen ble faktisk veldig fin! Her er det ferdigfargede stoffet sammen med vesten. Jeg tenker at til neste gang kostymet skal i bruk, vil jeg også tvinne et bånd av svart og hvitt bomullsgarn, og sy fast langs kantene på vesten. Men det rakk jeg ikke for denne gang. Fin ble den jo likevel

Skjorten sydde jeg etter et mønster fra samme Ottobre-blad (3-2010), og så var det bare såvidt jeg fikk tak i trykknapper med perlemor-hette i tide. De var jo temmelig viktige for riktig uttrykk, og jeg var i alle fall ikke interessert i å sette i feil type knapper for så å bytte dem etterpå! Jeg har dessverre glemt å ta bilder av skjorten, for da begynte jeg å få dårlig tid.

Her er i alle fall bildene av den ferdige cowboyen vår! Med rødt halstørkle og skinnbelte fra H&M, og en ganske vanlig dongeribukse, var antrekket temmelig komplett. Hatten jeg heklet jukset jeg til, siden den bare ble nesten ferdig, men han ville uansett ikke ha den på seg i selskapet. Det får bli til neste gang!

Og jammen fikk han den aller gjeveste gaven fra onkel! Sheriff Woody som snakker og ler og er riktig så tøff (eller plagsom, alt etter hvem du spør).

Dessuten kom vår tøffeste venn Bibb utkledd som motspiller Buzz Lightyear! Var hun ikke tøff, vel?

Vi fikk dessuten besøk av en baby-flamencodanserinne, en ballerina, Snøhvit og Alice i eventyrland. Jeg gikk for en enkel løsning og var Blossom fra Power Puff Girls (uten å bry meg like mye om å ligne så veldig).

Morsomt med veldig voluminøst hår, og masse sminke.

Og nå har den tynne babyen i bie-bleiebukse jammen blitt tre år!  <3

Derfor synes jeg det er litt dumt at jeg nå har farget håret, og ingen av dem er helt min farge lengre.

Jakken er jo virkelig kjempefin! Den passer perfekt, og har et nydelig mønster. Men jeg er også usikker om mønsteret gjør meg noen tjenester. Jeg føler det rundfellingsmønsteret gjør meg breiere enn jeg er over brystet og armene. Men jakken er uansett så god og varm og myk at den blir brukt i vinter! Men jeg har veldig lyst til å strikke noe lignende i grått, for eksempel.

Perfekt jakke, men feil person, kanskje?

Oppskrift: Plum Frost Pullover & Cardigan av Ellinor Brown
Garn: Babysilk fra Du Store Alpakka, hovedfargen er gjenbruk fra tidligere strikk (http://fragaria.wordpress.com/2011/05/06/en-ny-sjanse/) + rosa, hvit, lys grå og mørk grå.
Pinner: 3
Størrelse: 36 inch bust
Ferdig vekt: 403 g

Jammen har jeg strikket ganske trofast også, og kommet langt! Nå er hele ryggdelen ferdig, og jeg er klar for forstykket og felling til hals foran. Men jammen er det tomt for den lyseste gråfargen!

Nå har jeg tenkt så det knaker. Skal jeg strikke ensfarget den siste biten? Skal jeg finne fram det hvite nøstet jeg også har i dette garnet, og erstatte de siste grå stripene med dette? Nei.

Jeg vet jo at jeg aldri vil bli fornøyd. Så nå skal jeg kjøpe et nytt nøste lysegrå Babysilk. Som igjen må inngå i et annet resteprosjekt senere. Og slik går dagene.

Oppskrift fra The knitter’s handy book of Patterns av Ann Budd.
Størrelse: la opp 168 m til str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du Store Alpakka
Pinner: 3 på ribbekanten og 3,5 på resten

Her er den søte bruden snart klar for å gifte seg. Det som er så herlig med denne dama, er at hun er nesten enda søtere og vakrere på innsiden enn hun er på utsiden, det sier vel litt?

Gratulerer så masse til både brudeparet og til hele familien! Kjempegøy for meg å få bidra til den store dagen deres

Jeg begynte med Vogues mønster V1227 for å lage en basis til kjolen. På jobb i brudesalong er jeg vant til at kjolene har en solid underkonstruksjon, og det synes jeg er viktig når det er snakk om en brudekjole. Den skal jo sitte perfekt!

Her har jeg laget korsettet klart for prøving. Jeg fant ut at det var enklest å legge vliselin (strykeinnlegg) rett på mønsterarket, tegne av på det, og klippe ut, for så å stryke fast på stoffet og så klippe ut med sømmonn til. Man kan skimte på bildet at sømmonnene er mørkere farge enn de delene som har påstrøket vliselin.

Jeg har også lagt til et strikkbånd i livet, som lukkes før man trekker igjen glidelåsen, noe som er vanlig å ha i brudekjoler. Det gjør at kjolen sitter rundt brystkassen, i stedet for å henge på skuldrene, slik for eksempel en bunad gjør. Jeg sydde spiler inn i alle de vertikale sømmene når korsettet var prøvd på, og sømmene var der de skulle være.

Her prøver den søte bruden på innerkjolen. Jeg har sydd et underskjørt i forstoff på korsettet, og så sydd tyllkant på underskjørtet. Det er viktig at tyllen kommer i riktig høyde så skjørtet legger seg slik vi vil.

Neste trinn var å sy fast toppen som har den utringningen vi skulle bruke på kjolen. Den hadde vi tidligere prøvd på og justert så den passet, og til slutt sydde jeg på den gamle kniplingen og vrangsydde hele stykket, slik at det er foret. Jeg måtte lage et mellomstykke for at det skulle passe til skjørtet i overgangen. Det var masse arbeid å tilpasse utringningen i korsettet og få alt til å sitte beint inni her.

Så sydde jeg skjørtet på for hånd, med en innbrettet fold midt foran, og så beltet over der igjen. Ofte enklere å få usynlige sømmer uten at noe trekker seg om man håndsyr. På bildet viser jeg fram knappene som sitter i kanten under skjørtet. Bruden hadde et lite ønske om å kunne lage kjolen kort foran utover kvelden, og dette var den løsningen jeg kom på. Knappene i kanten kan knappes inn i foret i korsettet.

Og her ser man hvordan det ble inni korsettet når foret var kommet i. Man ser bare akkurat ikke knappene nederst i kanten.

Slik så det ut da jeg knappet opp skjørtet, det får en ballongeffekt, siden det er tyll inni.

Her er et nærbilde av den ferdige toppen. Jeg er skikkelig fornøyd med den kniplingen jeg fant. Stoffet i kjolen er elfenbenshvit thaisilke. Beltet er i taft.

Her ser man at kjolen har innsydd avstiving (horsehair braid) i oppleggskanten. Det gjør at den står litt fint av seg selv, uten å virke stiv.

Dette er de siste raske bildene jeg fikk tatt før jeg ga fra meg kjolen som skulle ut på reise for å bli med i bryllup et par dager senere. Derfor er den ikke strøket i skjørtet, og det er vel temmelig tydelig. Men jeg er likevel stolt av å ha sydd en hel lang brudekjole med innsydd korsett til en fantastisk brud!

Bilder av kjolen i bruk i neste post!

For eksempel disse “stilige” toppene. Jeg likte veldig godt å tegne opp mønster på rutepapir og strikke med to farger. Husker jeg synes det var veldig dumt med alle de løse trådene man fikk om man ikke strikket hele runden i mønster. Men jeg ville jo ha det slik. Jeg tror jeg brukte min egen form for intarsia-strikk. Det var jo det å strikke inn mønsteret som var gøy, så å brodere på maskesting etterpå, var helt utenkelig.

Jeg må ha blitt temmelig god på denne teknikken, for det var slik jeg gjorde på alle luene jeg laget også. Utover 9. og 10.klasse tok jeg bestillinger fra venner og familie, og førte opp på en liste hva de skulle ha skrevet på. 71 luer står det at jeg laget, med påskrift som “Nasty Bitch”, “Grevens”(snus-logoen), “Kong Dagfinn”, “I’m driving moped” og “Bad Religion”.

Her er de luene som lå igjen hos mine foreldre. Den øverst til venstre regner jeg som den første jeg lagde, og den er strikket av raggsokkgarn som jeg først (som mindre barn) hadde heklet til en lang luftmaske-rad. Needless to say – luen kan stå av seg selv.

Så er det en lilla lue med “Psycho Blondie”, og den rosa og lilla under der har “Galej^aw”, som altså var kallenavnet mitt på IRC når jeg ikke var til stede (og det var jeg vel stort sett ikke om jeg hadde lue på). Jeg fant en ku, en elg og en sau med innstrikket løkkegarn, i tillegg til en Chef fra South Park. “Rastafari”-luen hadde jeg på meg når jeg holdt foredrag om Jamaica i 10.klasse, og den sorte luen med roser leverte jeg som egenkomponert prosjekt i kunst og håndverk i 10.klasse. Lærerne var ikke kjempeimponerte – for de så jo at jeg strikket hver eneste dag. (Tenk om de hadde sagt til noen som var gode i matte at “jamen, det vet vi jo at du kan, du må imponere oss med noe annet”.)

Dette sjalet tror jeg er fra videregående. Jeg så et fint gult sjal i et moteblad og ville lage noe lignende. Men ikke i gult da. Men så datt jeg over noe billig gult garn, og kjøpte på impuls. 100% akryl og ingen mulighet for å farge om. Meh.

En infallsmetode-genser fra ungdomsskolen. Litt kort i bolen, fordi jeg var lei av å strikke bol på et visst tidspunkt. Og lange lange ermer, for det måtte jeg ha. Felling til ermehull kjente jeg visst ikke til. For å være helt ærlig har jeg opptegnet rutenett og skulle brodere “Dracula” på denne. Ja, helt sant.

Denne strikket jeg senere, på videregående, etter å ha sett noe lignende i en butikk. Ikke lett å få til skrå striper uten å stramme for mye tydeligvis. Så vet jeg det.

Her har jeg brodert med perler og paljetter, med planer om å lage en topp til meg selv. Litt tilfeldig egentlig, jeg hadde vel bare lyst til å brodere etter å ha lånt en bok med fine broderibilder på biblioteket.

Jeg får endel spørsmål om hvor jeg har lært å sy og strikke, og her er altså bevisene: jeg har bare prøvet meg fram. Kanskje jeg får gått gjennom lagrene av gamle ting jeg har sydd en gang – der finnes det også mye rart! Godt å se at jeg utvikler meg