You are currently browsing the tag archive for the 'ull' tag.
I den minste størrelsen i alle fall.

Benjamins voksebody i størrelse 0-5 måneder er nå ferdig korrekturlest av mange flinke prøvestrikkere, og skal være feilfri og lettforståelig.
Jeg er i gang med strikkingen av neste størrelse, 6-12 måneder. Var helt sikker på at to nøster var nok til den også. Men nei, nå har jeg to ermer og en nesten lang nok hoveddel, men ikke mer garn.
Typisk nok at akkurat denne fargen har gått ut fra leverandøren. Så hvis noen har et slikt nøste som dette (farge 5399 i Regia 4-fädig Nation Color) så er det velkommen hjemme hos meg.

Jeg har heldigvis funnet det i en nettbutikk. Det føles jo litt teit å bestille ETT nøste garn fra en nettbutikk i USA eller hvor det var. Men det føles enda dummere at bodyen bare skal ligge der. Så da blir det vel til.
Vi har vel alle noen UFOer på samvittigheten? Uferdige prosjekter som ligger gjemt bort i en pose eller kurv et sted?
Det finnes mange grunner til at ting ender opp som UFO:
- Man starter for mange nye ting, og har dermed ikke tid til å ferdigstille alle
- Man støter på problemer underveis, og legger det “midlertidig” til sides
- Prosjektet var for kjedelig/for avansert i forhold til det man trengte på tidspunktet.
- Man drøyer så lenge med ferdigstillingen at man ikke lenger ønsker å lage tingen
Man hører jo så ofte at noen bare har trådfestingen/monteringen igjen, men så er det så dørgende kjedelig, at man heller bare legger det vekk.
Jeg tenkte å fortelle litt om en av mine (mange) UFOer.

Ifølge dette innlegget: Some babies things, kjøpte jeg inn 10 hesp(l)er (1000 g) Baldergarn fra Viking Garn i brunt i oktober 2008. Mannen min hadde akkurat hatt bursdag, og hadde ønsket seg en strikkejakke a la “A Cardigan for Arwen” av Kate Gilbert. Jeg synes å huske at jeg sa jeg kunne starte på den snarest, så han kunne ha den til vinteren. Han hadde jo fått noe annet i bursdagsgave.
Så nærmet det seg desember, og med en nyfødt sønn i hus, var det nok ikke akkurat dette prosjektet som var høyest prioritert. Men jeg tenkte at det hadde passet greit å gi i julegave, så kunne han jo få brukt den resten av vinteren i alle fall. Jeg strikket vel 20 cm på bolen, men så støtte jeg på noen problemer, og da ble det igjen til at jeg fant noe annet å gi ham i gave.
Så gikk månedene. Arbeidet lå der i kurven sin. Den stakkars mannen min spurte gang på gang om den ikke var ferdig snart. Sannheten var jo at jeg aldri tok det frem.
Men så kom sjansen igjen: mannens 25-årsdag nærmet seg, og jakken hadde han jo så veldig lyst til å få bruke. Og med mitt nye pågangsmot og ferdiggjøringsstahet tok jeg arbeidet fatt.

Bare litt igjen på ermet, og på hetten, og så litt montering. Jeg har støtt på noen småproblemer, men har holdt koken og rekket opp, og strikket på nytt. Og nå er den straks ferdig altså!
Èn ting måtte jeg bare skrive meg bak øret, da. Problemet med å drøye prosjekter, er at om du skulle trenge mer garn ett år senere, kan du bare glemme å finne i samme innfarging.
Jeg har prøvd å redde situasjonen ved å bruke det nye garnet kun på hetten. Den skal nok stort sett henge brettet ned likevel, og da er det kanskje ikke så synlig. Og kanskje det blir bedre i vask?

Har du en UFO du vil vise frem?
Strikkede plagg i sterke farger kan med fordel vaskes før en tar dem i bruk. Spesielt om plagget skal brukes av en særs siklete liten kar.
Selv om dette byr på en tålmodighetsprøve kun de hardeste strikkere kan tåle.

Jepp, her har altså det turkisblå Frøyagarnet fra Viking farget av på en hvit ullbody. Og dette er etter oksegalle-gnukking og vask.
(Jeg har justert litt på fargene i bildet for at det skal være enklere å se. Det er svært tydelig i virkeligheten.)
Heldigvis er dette bare en billig sak fra Spar Kjøp. Kanskje nok en ting å dyppe i Kool-Aid?
Who guessed you should actually wash knitted things before wearing them? Aspecially if you are a very drooly little man. Who has that kind of time?
The blue edgings on his new pants bled all over this white woolen bodysuit. Luckily, it’s a cheap one. Maybe a hint that I should take out my little Kool-Aid baggies and have some fun?
(I adjusted the colors in the photo to make it more visible)

Mønsteret til denne katten er fra boken “Sy myke dyr i naturmaterialer”, som er en av mine favoritt-hobbybøker. Jeg fant den på et bibliotek, og bestemte at jeg måtte ha den. Men den var utsolgt fra forlaget, og jeg fant den aldri noe sted. Men etter en lang stund fikk jeg en butikk her i Bergen til å sjekke i systemet sitt, og da fant de en eneste bok som befant seg i en butikk i Lillehammer. Så ble den altså min til slutt!
Stoffet jeg har brukt her, er en h&m-jakke som er blitt tovet i vaskemaskinen. Det var en utrolig fin jakke, og det var første gang jeg vasket den! Jeg kunne vel ikke vite at den bestod av så og si bare lammeull… :/
Som de fleste vet, er det jo ikke noe håp for ihjeltovede plagg, bortsett fra at man kan klippe dem opp og sy kosebamser av dem! Når det er sånn god, fin ull som dette her, kan det faktisk bli veldig fine kosedyr av det også!
Jeg synes denne katten ser så stilig ut, så jeg hadde klippet ut stykkene til den i høst en gang. Når jeg fant det igjen nå, var alt sydd sammen, det bare manglet stopping og igjensying på magen. Og så brodering av øyne og nese da
Akkurat det er ikke det enkleste å få fint, men jeg synes det ble greit nok. Formen på katten er uansett så tøff!



Oppskrift: 







Recent Comments