4 kjappstrikka drakter

Jeg syns romperen er et herlig babyplagg! Da lille B var liten savnet jeg noe som kunne være utenpå body og strømpis, der små jenter kunne hatt kjole. Så heldig for meg at romperen er på mote når andre sønnen ble født!

Kjappstrikka drakt fra Paelas har blitt ordentlig populær, ser jeg på Instagram. Kollegaen min hadde strikket en i minste størrelse, og jeg så med et halvt øye at den var altfor stor for min lille nyfødte S. Han brukte størrelse 50, som faktisk var litt romslig til ham.

Så jeg fant fram gul Hjerte Superwash fra lageret, som er endel tynnere enn originalgarnet (sport-tykkelse). Det så veldig lovende ut da jeg hadde strikket øverste kanten, og jeg både målte og prøvde den på babyen underveis.

Men oppskriften var litt forvirrende for et søvndeprivert og tåkete hode, så jeg glemte både fellinger og knappehull. Sikkert 6-7 ganger måtte jeg rekke opp litt, fordi jeg hadde strikket videre uten å sjekke videre i oppskriften (tips: les hele oppskriften før du legger opp!).

Så dermed tok det hele ni dager før den kjappstrikka drakten var klar (og dette i en periode der jeg bare satt i sofaen og ammet, spiste, sov og strikket (og så Mythbusters på Youtube).

Akkurat disse dagene vokste lille S et ordentlig rykk. Så litt uheldigvis var allerede drakten i minste laget ved første bruk.

 

Heldigvis hadde jeg både mot og DK-tykkelse-garn på lager, og startet straks på en ny drakt. 80 gram gjensto av Buttersoft DK, etter et par Grove-votter. Det gikk bra!
Til og med -nesten- nok til matchende tøfler.

Den ble heldigvis passelig, og har vært masse i bruk.
Veldig lurt med litt sånn «slapt» merinogarn, da vil drakten vokse med barnet.

Da jeg først var så godt i gang, sa jeg ja til å strikke til en vennninne også. Kunne jeg forresten strikke to? (Hun spurte visst på riktig dag, for jeg sa visst ja 😉 )

Nå var jeg så godt inne i mønsteret, at jeg hadde notert hvilken runde alt skulle skje på. Da ble det kjapt og enkelt! Og så fikk jeg endelig testet Sandnes Merinoull, som er ny på jobb. Virkelig en helt annen kvalitet enn Drops sin merino!

Det var nok for en stund! Nå vil jeg strikke litt andre ting. Men jeg er faktisk ikke møkk lei, heller! Dobbel perlestrikk er gøy!

Drakten er veldig kjekk å strikke, spesielt etter jeg laget min egen liste med klargjøring av hvor det skal felles, plasseres knappehull og slikt. Og så søt!

Strikk: Blått tilbehør til seksåringen

Det var på tide med ny lue til gutten min, og siden vi begge er så glade i blått, tok jeg fram restegarnet etter Osloanorakken hans.

Jeg hadde nylig strikket en «Turtle Butt»-bleiebukse til kommende lillebror, og var hekta på hullbragd-mønsteret. I det tykke Cascade 220-garnet syns jeg det ble for mye med hullbragd over 8 masker (2 masker mellom, 6 masker i hullene), så jeg falt på 6 masker (2 mellom og 4 i hullene). Egentlig ble hullene vel små slik, syns jeg. Men luen er myk og varm, og fullt ut brukende likevel. Hullbragdmønsteret lager dybde i strikket, slik at luen oppleves luftig og tykk uten å være massiv. Og så er det både enkelt og kjekt å strikke!

Seksåringen kommenterte at han strengt tatt hadde håpt på en helt blå lue. Så da han også trengte nytt skjerf, ba jeg ham tegne skisse av hvordan det skulle være.

Jeg la opp til et helt enkelt rillestrikket skjerf, og laget smetteskjerf-løsning likt som på reveskjerfet hans. Dermed trenger ikke selve skjerfet være langt, og det blir mindre sjanse for å henge seg opp med det. Jeg holdt dessuten på å miste tålmodigheten med det begivenhetsløse rillestrikket underveis, så et langt skjerf hadde nok blitt liggende uferdig en stund.

Det eneste kriteriet seksåringen hadde gitt, var at skjerfet måtte ha frynser.

De to prosjektene slukte 139 gram restegarn, petrolblått Cascade 220 og flerfarget Mosaic Moon BFL. Begge disse er superwash-garn, og i Osloanorakken hadde de nuppet en god del. Jeg gikk over med saks og fikk vekk de verste nuppene, så var anorakken presentabel på bilde.

Osloanorakken, som jeg strikket i 2013, er enda romslig, og brukes masse. Den føles på underlig vis lettere ut enn mange gensere i tynnere garnkvalitet (men det er gjerne fordi denne er løst strikket, og mange av de tradisjonelle arvegenserne våre i f.eks Smart er tettstrikket).

Enda har jeg mer av restegarnet, så gjerne lillebror må få noe matchende?

Jeg gjentar meg selv

I 2008 skrev jeg etter en rolig periode, at jeg var i ferd med å våkne fra dvalen igjen. Denne gangen begynte dvalen ca. i juni, og har holdt seg et stykke ut i oktober.

Den gang strikket jeg ganske snart en stripete Baby Surprise Jacket, en rillejakke i blå/turkis-toner.

Og jammen slo det meg at jeg har visst gjort noe veldig lignende etter denne dvaleperioden også:

Oppskrift: Drops baby 25 – 18 i størrelse 6/9 måneder
Garn: PT2 ( 2 Grønn 22 og 1 turkis 30)
Strikkepinne: 3 mm og 3,5 mm
Ferdig vekt: 131 g

PT2-garnet var nytt hos oss på Sy med oss i Haugesund, så jeg var ivrig på å prøve det ut. Og favoritt-tonene mine i grønt og blått blir jeg aldri lei av.

Jeg tenkte nøye og lenge, og bladde i alle slags oppskrifter, og falt på en stripete rillejakke med litt utradisjonell konstruksjon igjen. Og innså faktisk ikke før i etterkant at jeg laget noe lignende for 6 år siden.

Og hva er det jeg vil fram til, tror du?

Jo, med en fersk seksåring i hus skal vi endelig få oss en lillebror, litt utpå nyåret!

Sommertopp: fra ide til gjennomføring

Jeg er mye på jobb i sommer, og der er det lett å bli fristet til å strikke noe nytt. Nye garntyper med vakre farger kommer inn, og kunder viser fram inspirerende prosjekter.

I vår dukket Arwetta Classic opp i mange vakre farger. Og så bør man jo teste det nye garnet, så man får litt erfaring med det!

Vintagemønsteret «Top Honours» har jeg hatt i køen min en stund. Og så har jeg planlagt og tenkt flere ganger: Hvilke farger? Er det tofargede mønsteret egentlig fint? Er det bedre med ensfargede eller mønstrede ermer?

På et senere tidspunkt dukket en lue opp på Ravelry, med veldig fristende farger. Disse fargene fantes i Arwetta! Litt sprø farger, men. Det må vi tåle.

Jeg planla å ha isatte ermer. Nokså smal passform på bolen og litt mer romslig puff på ermene. Ved hjelp av prøving/feiling og Ann Budd’s Handy book of patterns fikk jeg det som planlagt.

Alt gikk ganske på skinner altså. Men jeg vet ikke hvor fornøyd jeg egentlig ble.

Den er helt grei, egentlig. Jeg kunne godt felt av færre masker til ermeåpning. Det ble litt smalere enn ønsket mellom ermene. Og så er fargene litt kreisi, da. Men jeg prøver å tenke «sitronis, vaniljeis og peppermynte». Jeg liker jo sterke farger.

Kanskje jeg har utviklet en slags strikkegalskap, der man aldri blir fornøyd fordi man alltid kunne gjort noe litt annerledes?

Oppskrift: Funnet på underveis
Garn: Arwetta Classic i 255 gul, 191 mørk turkis og 100 hvit
Strikkepinne 2,75 og 3,0
Ferdig vekt: 202 g

Den fantastiske fortiden

Jeg tenker ofte på at mine mange timers vandring rundtom nettet er dårlig utnyttet tid. Men av og til faller jeg over fantastiske ting, som jeg ikke engang visste jeg kunne lett etter. I går kveld skjedde akkurat det.

En dame på Ravelry hadde strikket en topp jeg syns var så fin, og jeg ville se hvor mønsteret var fra. Slik datt jeg tilfeldigvis over Iva Rose, en svær samling med gamle mønstre som har blitt rekonstruert, og dermed kan kjøpes i nye hefter. Her er det håndarbeidsmønstre fra helt tilbake til 1850-tallet!

Som den hobbyhistorikeren og håndarbeidsentusiasten jeg er, var dette fantastisk gøy (kanskje ikke helt rart likevel at jeg har bachelor i historie, mens søm/håndarbeid er jobben min).

Jeg bladde og bladde, så meg ut mange favoritter, utbrøt flere gisp av velbehag og lærte litt av hvert nytt.

Disse to toppene var helt i min smak, og lignet veldig på toppen fra Ravelry. Sånne topper (kanskje jeg burde si jumpere) er veldig kledelige, kjekke plagg å ha i ull. Jeg ville hatt dem akkurat som på bildet, uten noen modernisering. Men så syns jeg også frisyrene er fantastiske, og kunne kopiert dem også. 😉
Weldon’s 6D #294 c.1930’s – Women’s Jumpers in Knitting & Crochet

Og så noe jeg akkurat hadde diskutert med mamma: hva hadde man egentlig på seg før strømpebuksens tid? Alle damer hadde til enhver tid skjørt eller kjole, bodde i kalde hus, og overlevde likevel. De må ha hatt ordentlig godt undertøy, og gode lange strømper. Her fant jeg mange gode eksemplarer. Kunne godt tenke meg flere av disse.
Weldon’s 2D #190 c.1900 – Practical Stocking Knitter, How to Knit Ladies Stockings

Strømper visste jeg jo at de brukte, men en helt ny oppdagelse for meg: langt, strikket underskjørt! Jeg har selv et halvlangt underskjørt jeg har sydd i bomull, som jeg merker varmer endel på kalde dager. Dette underskjørtet må ha vært fantastisk!
Weldon’s 2D #253 c.1906 – Practical Knitter, Ladies’ Garments & Motor Scarfs

Og enda litt mer undertøy, siden jeg er så fascinert av det. Her kommer hemmelighetene om dagliglivet fram. Den toppen med hullmønster øverst mener jeg bestemt at jeg trenger. Og se der ja: lange strikkeunderbukser hadde de også.
Weldon’s 2D #430 c.1920 – Practical Knitted Vests

Herlighetene vil ingen ende ta, altså: i dette heftet er det flere fantastisk fine kjoler! Jeg trodde nesten ikke det fantes så elegante strikkekjoler, da de gjerne ser tunge og rare ut. Den kjempefine under her har tydelig fått hjelp av skulderputer, men dem er jeg ikke imot (bare synd åttitallet har gitt dem et dårlig rykte).
Columbia #101 c.1941 – Stunning Hand Knitted Sweaters, Dresses and Jackets

Sist men ikke minst fant jeg mengder av hefter for andre teknikker. Også flere fine hefter med nupereller, som jeg aldri helt får nok av. Mange blondeteknikker syns jeg har litt varierende estetisk uttrykk, men nupereller blir alltid nydelig. Bare synd det tar så veldig lang tid å slå dem (altså knytte dem). Kanskje jeg skal lage et armbånd eller noe annet bittelite, bare for å stille det akutte nuperellebehovet.
Spool Cotton #141 c.1939 – Tatting

Så nå er jeg litt spent på om andre ser like mye syn på disse gamle skattene som meg, elskeren av alt som er gammelt.

Revens storhetstid

Det har jammen vært litt av et reve-år!

Allerede i påsken (2013) strikket jeg reveskjerf til B, etter en dansk oppskrift. Garnet var noe tilfeldig ukjent garn fra lageret, som viste seg å være altfor tjukt. Men med litt modifikasjoner ble det OK. Helt fornøyd var jeg likevel ikke, så jeg lot det ligge halvferdig uten øyne ganske lenge.

Men B, som likevel trengte skjerf, la sin elsk på det! Det kan jo for eksempel puttes bak i buksa og være revehale! Så reveskjerfet ble tidlig en klar hit, selv uten øyne. Modellen har for anledningen også på seg bomullslue sydd av øko-jersey fra Lillestoff (som jeg selger på Epla, men tomt for revene per nå).

Det var faktisk riktig mange rever å finne blant stoffene mine. (Hans og Grete-jerseyen finnes enda her: http://epla.no/materiell/produkter/592799/, de to nederste kan kjøpes hos meg på sykafe).

Vi måtte nesten ha en reve-representant på jobb også, så da strikket jeg dette skjerfet i Baby Panda fra Rauma/PT. Brukte igjen samme danske oppskrift, men måtte gjøre justeringer på lengden der også.

Jeg hadde en romslig rest igjen av det reverøde garnet fra lageret, og da passet det veldig godt å strikke en matchende lue til femåringen min. Vi hadde et par uenigheter underveis, da han plutselig mente at han helst ville hatt en BLÅ lue. Men så kom lua på, så var den godkjent likevel 🙂

Jeg benyttet med det samme sjansen til å få øyne på skjerfet. Egentlig skulle det også helst hatt mørkeblå øyne, men B var sterkt uenig, så da fikk han velge til favorittskjerfet, og så fikk jeg velge på luen. Veldig fornøyd med luen, som var rask å lage, selv med intarsia, som var nytt for meg.  Godt man aldri får nok av søte rever!

Oppskrift: Foxy & Wolfie av Ekaterina Blanchard
Pinner: 3,5 og 4 mm
Ferdig vekt: 57 g

Desember oppsummert

Som vanlig ble desember en travel måned. Jeg hadde en ganske lang bestillingsliste å få ferdig før jeg kunne gå i gang med gaver. Derfor tok jeg ikke sikte på å få strikket så masse til jul.

Men «Styrbord og babord»-sokkene hadde vært planlagt lenge, så de var første prioritet.

Oppskrift: Ship o’hoi! fra Jorids mønsterbutikk.
Garn: Pt5.
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 151 g

Plutselig fikk barnehagegutten min behov for både luciagutt-drakt og nisselue, så det hadde jeg som kjekke prosjekter. Jeg sydde om en gammel skjorte og pyntet litt på den med sølvbånd jeg hadde liggende. Syns den ligner litt vel mye på en prestekjole, men.
Nisseluen er i Mitu og Puno, herlige garn begge to!

I år fikk jeg tid til å sy noen små julegaver. Det er sånt jeg hele tiden har så lyst til å sy, men aldri rekker. Det er jo så mange fine stoffer jeg gjerne skulle lagd noe i!

Så klart ble det bakt litt av hvert, og pyntet litt her og der. Nissen traff vi også på.

Og i månedsskiftet fikk jeg ferdig den siste gaven.

Det var faren min som ønsket seg en genser til hunden sin, og det måtte han få, syns jeg.
Jeg hadde rester fra Ship o’hoi-sokkene, og la PT5 dobbelt for å få riktig tykkelse. Mønster fantes bare for bittesmå hunder, så jeg har forstørret ganske kraftig.
Pinner: 7
Ferdig vekt: 165 g

Graham Hat med matchende votter

Jeg har et søskenbarn som er ram på å handle håndfarget Amerika-garn. De aller fleste typene er myke og tykke med kraftige farger i spraglemønster.  Jeg har vært så heldig å få noen ordentlig fine nøster av henne, blant annet til en barnehagebukse og en Oslo-anorakk.

I den siste kjekke pakken fra henne, fikk jeg tre nøster «semi-solid», altså nesten-ensfargede garntyper, i sokketykkelse. Mannen min så den brunlige og sa «Denne vil jeg ha lue av. Ikke for tynn, ikke for tykk». Det er ikke rent sjeldent han ønsker seg strikkeplagg, men aller oftest er det avanserte flettejakker og andre svære ting, sånt jeg ikke har tid til.

Men denne luen sto jo allerede på listen over ting jeg vil strikke en eller annen gang.

Oppskrift: «Graham hat» av Jennifer Adams.
Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i dobbel tråd
Pinner: 4
Ferdig vekt: 88 g

Han fikk den til bursdagen i september, og likte den kjempegodt! «Jeg vil gjerne ha sånne hansker uten finger til også. Sånne som går halvveis opp på fingrene, vet du, med rom til hver finger».

Og denne ene gangen var han så heldig å få to ting han ønsket seg (nesten) på rad! Disse vottene ble ferdige sånn ikke altfor mange dager etter farsdagen.

Jeg startet med et mønster, men så snart at de ville bli for vide (og da gikk gjerne for mye av garnet mitt også), så jeg rekket opp og begynte på nytt. Jammen hadde jeg jo første gangen glattstrikket også. Det var jo meningen å ha samme mønster som på luen. Da må man nesten bare starte på nytt, da!
Info om prosjektet her: http://www.ravelry.com/projects/Fragaria/fingerless-gloves

Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i enkel tråd
Pinner: 2,5 og 3
Ferdig vekt: ? g

Gode forberedelser

Jeg vet at mange ikke strikker prøvelapp. Siden jeg jobber med blant annet salg av garn, anbefaler jeg jevnlig folk å strikke en prøve, slik at de skal vite om det går greit med det garnet og de pinnene de har valgt.
Men det er overraskende få som biter på!

«Det har jeg ikke tid til» eller «Det gidder jeg ikke!» sier de. Ok, men gidder du å strikke en halv genser med helt feil størrelse?

Jeg syns at prøvelappen er såpass viktig at jeg fortsetter prekingen min. Det er jo bare slik man kan være sikker på resultatet! Og så lang tid tar det faktisk ikke. Kan du ikke spandere en halvtime til prøvelappen?

Hvis oppskriften oppgir strikkefasthet på 24 masker per 10 cm, legger jeg opp endel mer enn 24 m. For eksempel 36 m. Så strikker jeg i ønsket mønster et lite stykke. Her valgte jeg å strikke bare en mønsterrepetisjon i høyden. Så felte jeg av løst, for jeg vil ikke at verken oppleggskant eller avfelling skal stramme og tøyse med resultatet mitt.

Jeg pleier å nåle arbeidet fast på sofaen min (for det er her jeg sitter). Jeg legger det glatt ut, men forsøker å ikke strekke i det. Så setter jeg nåler som markerer hvor langt 10 cm er, og teller maskene som er mellom disse.
På dette blondemønsteret er det ikke alltid greit å telle maskeantall, men siden jeg visste at mønsteret gikk over 10 masker, fikk jeg målt at en mønsterrepetisjon måler 5 cm.
Hvis jeg ønsker en overvidde (altså over bysten) på 90 cm, så må det 18 repetisjoner til.

Det jeg også kan gjøre med en prøvelapp, er å strekke i den, og se hvor mye den gir etter. Hvis jeg klarer å dra mønsteret så hver repetisjon blir maks 6 cm brede, så kan genseren min dras ut og bli 18 cm bredere = 108 cm.

Når man vet alt dette er det så mye enklere å sette i gang. Resultatet er langt mer forutsigbart, og jeg slipper å være usikker på om det går bra. Og jeg slipper å rekke opp etter å ha lagt ned mange timers arbeid.

Nå skal jeg bare kose meg ordentlig med «Jumper i mønsterstrikning» fra denne kjempefine nye boka: Vintagestrikk av Silje Een De Amoriza og Ingrid Myrstad. En ordentlig forseggjort bok med både strikkehistorie (forfatterne er jo historikere) og oppskrifter. I tillegg til de gamle bildene, gjør de nye bildene at boken er morsom og inspirerende å bla i. Her er det noe til damer og menn, gutter og jenter. Og alt er kjekke, gode ting! Jeg er så fornøyd!

Gavesesong

De siste ukene har jeg drevet med hemmeligstrikk, og det blir det nok endel mer av framover. Jeg er veldig glad i å strikke gaver, men stort sett er jeg alt for seint ute, og får tid til langt mindre enn jeg trodde. Men i år opplever jeg å begynne juleplanleggingen før sommeren er over! Er det sånn det er å bli voksen?

Bursdagsgaven til venninna mi var jeg i gang med i juli, og lua ble forsåvidt raskt klar.

Hun hadde fått lånt min egen «Pictorial Beret» tidligere i år, og ønsket seg en lik. Jeg byttet ut billiggarnet i min med et bedre til henne.

Oppskrift: «Pictorial Beret» av Susan Crawford.
Garn: Babysilk fra Du store alpakka (Petrolblå 318)
Pinner: 3
Ferdig vekt: 88 g

Men så må man vel ha matchende skjerf også?

Jeg syns «Garden View Shawlette» så enkelt og fint ut, og valgte et tykkere garn i samme farge som Babysilken. Men underveis fant jeg ut at det egentlig var litt vel tykt, det garnet, og at det ikke ville være nok med 4 nøster til et helt sjal.

Oppskrift:«Garden View Shawlette» av Tracey Withanee.
Garn: Misti fra Du store alpakka (Petrolblå 414)
Pinner: 7
Ferdig vekt: 184 g

Så da bestemte jeg at det ble et skjerf i stedet. Jeg har fulgt økningene og fellingene på første og siste blad, men de 4 i mellom er strikket uten økning, slik det beskrives for det midterste bladet i mønsteret.

Jeg begynte å tvile litt underveis. Var jeg helt ute på viddene? Kom det til å bli såpass tullete at jeg ikke kunne gi det i gave? Og så det dyre, fine garnet, da!

Men så ble det faktisk bra!

Og så la jeg med en stor sjokolade i pakken, så da ble hun så glad, at! 😉