Romperens gullalder

Er det ikke litt rart hvordan et plagg vi omtrent ikke hadde hørt om for et par år siden, plutselig har blitt så populært? Jeg har i alle fall hoppet på trenden!

Selv om jeg er glad i kjønnsnøytrale klær til baby, blir det jo ikke sånn at jeg kler babygutten min i kjole. Og jeg husker faktisk godt at jeg savnet et enkelt lite plagg å ha over body og strømpis da eldstegutten B var baby i 2008-2009. Noe som tilsvarte den enkle selekjolen. Han hadde mange vester, men det blir jo bare halve antrekket.

Jeg kan faktisk også huske at jeg skisset opp noe som lignet en romper: jeg så for meg en strikket ullbukse (som vi både da og nå hadde til bruk over tøybleiene), men med en påstrikket smekke og seler, slik at det ble som en seleshorts. Tenk så heldig at når lillebror kommer 5-6 år senere, så er dette på høyeste mote?

Nå finnes det mønster på rompere og seleshortser i mange ulike stiler. Blondete, flettete, enkle, eller mønstrede. Noe for enhver stil.

Jeg startet dilla med denne søte saken fra Sandnes Garn sitt hefte nr. 1415 (Lun start), og noen rester av Dale Babyull. Denne ble gitt vekk, men jeg har sett den blir fin i mange ulike farger. Nå lurer jeg på om vi burde ha en i mørkeblått?

Den var kjekk og grei å strikke, og veldig søt på. Dessuten er denne en av de mer praktiske, siden den har knepping mellom beina.

null

Kjappstrikka drakt fra Paelas strikket jeg 6 stykk av i fjor! Det er ganske voldsomt til meg å være, for jeg pleier sjelden å orke sånne repetisjoner av samme mønster. Denne grågrønne hadde vi i bruk i fjor vår, og den var søt på. Jeg måtte jukse litt til, sånn at knappingen kom lengre ned på de neste jeg strikket. Det var ikke konkret oppgitt i mønsteret hvor knappehullene måtte komme, men jeg har satt i Ravelry-notatene mine hvor jeg helst ville hatt dem i de ulike størrelsene.

Drakten er avhengig av store nok knapper, ellers vil den rett og slett ikke holde seg godt på. Jeg syns dessuten det var litt styrete å skifte bleie når hele dressen mer eller mindre måtte av ved hvert bytte.

I løpet av sommeren hadde jeg flere ideer som måtte prøves ut som rompere. Krabberomperen finnes ikke noe mønster på, da den ble improvisert fram i Lille Lerke. Jeg bare måtte ha noe med det søte krabbemotivet jeg hadde sett hos To vrange.  Og noen av favorittstoffene fra samlingen min gjorde seg også på småtten min.

Årets siste romper var klar til julaften. Arvedrakten fra boken «Barnestrikk fra Paelas» strikket jeg i Tjukk Merinotweed fra Trollkar.

Og nå er jeg såklart blitt helt hekta. Jeg hadde en stund en frykt for at romper-tiden var raskt på vei mot slutten, og at det eneste som ville fungere i vår var litt «voksnere» stiler, som f.eks Olas shorts, designet av Marianne J. Bjerkmann:

Men så prøvde jeg en gammel romper på ett år gamle S, og fant ut at det var fremdeles så nydelig søtt som bare det. Så nå vokser ønskelisten for hver dag:

Oppskrifter fra: Sandnes garn (Sandnes garn) Ministrikk.no (Gustav og Berta) Sandnes garn.

Reklamer

Hentesett på overtid

Ethvert barn av en strikkende mamma må vel få et eget hentesett? Men jeg som jobber i strikkebutikk har hørt det så altfor mange ganger: «settet var alt for stort til den lille!» eller like ofte «det var allerede for lite når babyen kom».

Siden min eldstegutt B ble født litt for liten og litt for tidlig i 2008, vurderte jeg sjansen for tidlig fødsel denne gang også. Jeg tenkte som så:
-Hvis jeg blir gående til termin, så rekker jeg å få settet klart.
-Hvis han kommer endel uker for tidlig, er han uansett for liten til å passe i et hentesett.

Derfor bestemte jeg for å strikke rolig videre. Ikke noe stress!

Og da ble det altså sånn at jeg akkurat festet trådene på jakken en mandags kveld, gikk og la meg, og sto så opp igjen. Vannet var gått, og bare en time etterpå hadde vår lille S på 2 og et halvt kilo kommet! (godt vi bor nært til sykehuset!)

Og jakken passet vesle knøttet den! Med en liten oppbrett på ermet og god overbrett gikk det helt fint. Vi hadde heldigvis mange andre prematurplagg liggende også, så han hadde en bra garderobe de første ukene.

Jakken er «Rillestrikka omslagsjakke #1936» fra Strikk til Nøstebarn, og jeg har laget I-cordkanter og -bånd i stedet for heklekanter.

Så gikk jeg i gang med en lue fra boken «Strikk til smårollinger». Oppskriften var for tykkere garn, men var grei å få tilpasset. Her syns jeg også det passet fint med en I-cord.

Jeg laget kjapt noen enkle sokker til, og så var settet i bruk.

Så gikk det endel uker. Babyen vokste raskt, og jeg strikket kjappstrikka drakter i fleng. Når pinnene igjen var ledige, var settet i ferd med å bli for lite. Men jeg bestemte likevel at det var kjekkest å ha en bukse til, slik at det ble et ordentlig sett.

Hele settet er strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor. Den melerte lysebrune heter singel, men den helt mørkeblå har ligget så lenge i garnlageret mitt, at jeg har glemt navnet. Jeg har brukt pinne 3 på det meste, og pinne 2,5 på kanter og ribb.

Jeg gjentar meg selv

I 2008 skrev jeg etter en rolig periode, at jeg var i ferd med å våkne fra dvalen igjen. Denne gangen begynte dvalen ca. i juni, og har holdt seg et stykke ut i oktober.

Den gang strikket jeg ganske snart en stripete Baby Surprise Jacket, en rillejakke i blå/turkis-toner.

Og jammen slo det meg at jeg har visst gjort noe veldig lignende etter denne dvaleperioden også:

Oppskrift: Drops baby 25 – 18 i størrelse 6/9 måneder
Garn: PT2 ( 2 Grønn 22 og 1 turkis 30)
Strikkepinne: 3 mm og 3,5 mm
Ferdig vekt: 131 g

PT2-garnet var nytt hos oss på Sy med oss i Haugesund, så jeg var ivrig på å prøve det ut. Og favoritt-tonene mine i grønt og blått blir jeg aldri lei av.

Jeg tenkte nøye og lenge, og bladde i alle slags oppskrifter, og falt på en stripete rillejakke med litt utradisjonell konstruksjon igjen. Og innså faktisk ikke før i etterkant at jeg laget noe lignende for 6 år siden.

Og hva er det jeg vil fram til, tror du?

Jo, med en fersk seksåring i hus skal vi endelig få oss en lillebror, litt utpå nyåret!