Ferdig objekt 3/ 10: Vest i restegarn

Denne vesten satt litt lenger inne å bli ferdig med. Jeg begynte på den en gang i høst for å få gjort noe med restene etter mønsterfeltet i Plum Frost Cardiganen min. Jeg hadde også kjøpt inn et nøste grønt til jakken, som jeg fant ut jeg ikke skulle bruke likevel. Og Babysilk-garnet fra Du store alpakka, er jo vel dyrt og flott til å ikke bli til noe ordentlig.

Men alle som har strikket noe litt større av restegarn vet hva som skjer: Man slipper så klart opp for garn og må likevel handle nytt! Jeg hadde strikket hele ryggstykket ferdig, og manglet bittelitt mørkegrå og endel lysegrå for å bli ferdig. Men kjøpe to nye nøster? Ikke aktuelt! Derfor bestemte jeg meg heller for å ta opp igjen det mørkegrå feltet øverst på ryggen og strikke grønt der heller. Så fikk jeg akkurat nok til de siste korte grå stripene foran. Nytt nøste i lysegrått fikk jeg tåle å kjøpe.

Det er helt typisk for meg at jeg legger vekk strikketøyet dersom noe går feil og må gjøres om, hvis jeg må tenke ut noe nytt for å komme videre, eller til og med hvis jeg bare må finne fram oppskriften og sjekke opp noe igjen. Og denne vesten møtte på enda et problem: Den første halsen jeg strikket ble for stram i avfellingen, og måtte tas opp igjen. Men da holdt jeg motet oppe, og fikk det gjort! (Jeg strikker så klart på noe annet ved siden av og bytter, det er vel opplagt?)

Dessuten var det langt mellom stripene og dermed to tråder å feste per stripe. Herlig å ha det gjort!

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du store alpakka
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 139 g

 

Skrekkblandet fryd?

Problemstilling: Hvordan bli kvitt mest mulig skrikende rosa barnestoff som etter min smak kun i nød gjør seg til små detaljer?

Da vi ble invitert i treårsdag i høst, visste jeg at jeg måtte skaffe meg Hello Kitty-stoff for å sikre den lilles glede. Halvdårlig bilde av gaven finnes her.

Lille T er allerede så heldig å ha en bugnende hjemmesydd garderobe, helt etter mitt retrohjerte, siden hun er datteren til Tulletrolle-Therese. Mammaen laget de fineste ting, men datteren kunne ikke bruke dem om det ikke i det minste var en japansk pus på 🙂

Men dette stoffet fantes kun på 5-metersrull hos Jysk. Ikke dyrt, så det ble innkjøpt, men hva i all verden skal jeg med 5 meter av et stoff som gjør så mye av seg? Tenke, tenke, tenke…

Jo, jeg blir nødt til å ta den helt ut. Over the top. Prinsessekjole. Med rosa tyll utenpå! Det hadde jeg også liggende, faktisk. Hvem vil ha noe slikt? En femåring!

Kjolen ble altså laget i størrelse 110, og siden den ikke akkurat glir inn mellom de andre produktene jeg lager, passet det supert å donere denne til en auksjon på Tett Inntil-forumet. Jammen fikk den tjent inn noen kroner til en god sak, og kanskje den også kommer til å glede en prinsesse et eller annet sted i landet?

Det mørkere rosa feltet i livet, ble litt for hardt i fargen, så det fikk et lag tyll utenpå også.

Da jeg fortalte inne på Sykroken om mine problemer med dette stoffet, var det flere som hadde forslag til nye hjem for det overflødige stoffet. Så jammen tror jeg at enda flere meter skal sendes avgårde. Og så klart er en meter forbeholdt tidligere nevnte Therese.

Redesign og elefanter

Knøttet vårt begynner å vokse til, og til stadighet oppdager jeg at noe er blitt for smått. Så da var det på tide å prioritere noe til ham i sy-køen.

Jeg er så heldig å ha et bugnende lager av avlagt voksentøy å ta av, og der ligger mange ting som ikke engang er slitte. En mørk blå dongeribukse som jeg aldri har sett mannen min bruke, gikk under saksen. Mannen kan faktisk ikke heller huske å ha brukt den, og mener den må ha vært en gave. Merket var «Psycho Cowboy», og dermed vil jeg tidfeste buksen til da jeg gikk i 8. eller 9.klasse, altså rundt årtusenskiftet.

Mønster: Bukse nr.9 fra Ottobre høst 2006, str. 86
Stoff: Gjenbruk av voksen dongeribukse + lime stretchjersey og elefant-interlock fra Stoff og Stil

Buksen ble pyntet opp med elefantlommer, men siden interlocken er vel tynn i forhold til dongerien, laget jeg lommene doble med et lag stretchjersey som for. Bestemte meg for at jeg absolutt skulle ha grønne tittekanter på lommene, noe jeg klarte framme med store mengder knot. Baklommene bydde på større problemer, og fikk til slutt kantebånd i stretchjerseyen heller.

Buksen er veldig romslig og god enda, noe som så klart var meningen. Jeg laget ribbekanter i bena slik at den lett kan brettes opp nå når den er stor. Etter at linningen med strikk i var ferdig, kom jeg på at jeg likså godt kunne hatt ribb der også. Men den fungerer jo slik mønsteret tilsa også.

Kneforsterkingene skulle vel hatt noe mer pyntesømmer, men jeg synes det ble bedre å ta opp grønnfargen i sømmen heller. Jeg klippet ut forsterkningene uten sømmonn (kun 1 per kne) og limte på med vlisofix, og sydde med tett, bred sikksakk. Man skulle egentlig ha to lag som skulle vrangsys og så festes, men etter lomme-knotet giddet jeg ikke mer av avrundede kanter som bare blir kantete. Tre lag dongeri i knærne hadde uansett blitt for mye.

Ikke fornøyd med buksen, sier du? Joda, han er bare forkjølet. Dessuten hadde vi en liten krangel om hvem som eier kameraet. Akkurat her lar modellen seg avlede av Mikkes Klubbhus på DVD, og da griper mamma sjansen til å ta bilde.

….og så snart han får sitt eget kamera å taste på, er uenighetene over.

My little boy is growing so fast, so I wanted to prioritize making something for him. I have a big pile of adult clothing no one wants, and one of my husband´s jeans ended up under the scissors. I made it a bit more childish and fun with elephant interlock and lime green stretch jersey from Stoff og Stil. The pattern is from the Ottobre Magazine, autumn 2006.

The model has a bit of a cold, and also we had a little argument over the ownership of the camera. As soon as I found an old camera for him, he was happy again 🙂