Fra min mørke heklefortid

Jeg har aldri vært noe flink til å hekle ferdig. Det er ikke få hekletepper med bestemorsruter eller sekskanter jeg har falt for, og nå og da har jeg prøvd meg på noe nytt. Men etter et visst antall lapper faller jeg av lasset.

I dag tok jeg et lite dypdykk i lageret, for å se om jeg fant noen eksempler.

Dette prosjektet, i Freestyle fra Dalegarn, mistenker jeg at jeg startet på før jeg flyttet hjemmefra, altså en gang før 2004. Jeg er nemlig ganske sikker på at det har flyttet til Bergen og tilbake sammen med meg. Ikke rart det var endel å flytte, nei.

Det skulle sikkert bli et teppe, men så fant jeg ut at jeg i det minste hadde nok til en veske. Ferdig ble det uansett ikke.

Jeg tror det samme gjelder for dette prosjektet. Dette er i noe ukjent bomull, og er fra tiden da jeg regnet banderolene på garnet som søppel. Noe mercerisert noe er det i alle fall.

Dette skulle visst bli en poncho en gang, og da aner jeg at det er fra jeg gikk på videregående og kunne finne på å bruke poncho.
Ferdig blir ikke dette heller, siden jeg faktisk har begynt å rekke opp dette, og bruke garnet til noe annet.

Og enda et uferdig poncho-prosjekt. Dette er visst noe ull fra Sparkjøp, har jeg i notatene mine. Superwash eller ikke, mon tro? Ikke lett å vite uten banderoler, nei.

Her gikk jeg nok lei og mistet lysten på poncho før jeg var i mål. Men helt tydelig at jeg når mye lengre når det ikke er mange små lapper som må monteres sammen!

Dette prosjektet begynte jeg på etter å ha sett ett fint sengeteppe på Venner for livet/ Friends. Jeg tenkte det kunne være et sideprosjekt for restegarn, som ikke nødvendigvis trengte å bli raskt ferdig. Ja, nå har det ligget urørt 5-6-7 år. Men dette kan jo faktisk bli noe, ser jeg for meg!

Jeg begynner rett og slett å lure på hva jeg noensinne har heklet ferdig?
Hekle-albumet mitt på Flickr viser at det bare er en liten håndfull bittesmå ting jeg har fått til. Men jammen har jeg fått masse hekletrening oppigjennom. Skulle tro jeg laget hundre tusen prøvelapper for å bare øve teknikk!

Men altså – på tross av min mørke historie har jeg latt meg friste igjen.
Nå ligger jeg heldigvis ganske bra an med dette siste påbegynte, en bordløper. Jeg har jo også vært litt forsiktig, og begynt på noe forholdsvis lite, i stedenfor et sengeteppe med hundrevis av fargeskift. Her er det ensfargede sekskanter i 4 farger (og jeg har kommet endel lengre siden jeg tok bilde).

Dessuten er jeg ordentlig stolt av å ha gjort ferdig en av de gamle UFO’ene mine! En babykjole med matchende lue, startet på i 2008. Barnet det var tenkt til vokste raskere enn jeg heklet, og i høst blir hun skolejente.
Men heldigvis kom jeg på dette prosjektet nå, siden jeg trengte gave til en ny liten jente.

Da fikk jeg en ordentlig god grunn til å hekle på de siste kantene, feste tråder og lage blomster til denne. Herlig å se noe så gammelt bli ferdig!

Oppskrift: Babykjole og lue fra Garnstudio DROPS.
Garn: DROPS Alpaca (originalfargene fra mønsteret).
Heklenål: 3
Ferdig vekt: 161 g

Ferdig objekt 6/10: Tovede bestemorstøfler

Endelig nærmer jeg meg målet mitt med å gjøre ferdig ti prosjekter før jeg begynner på noe nytt, og det skal jammen bli godt å kunne starte på hva jeg vil igjen (selv om det frister veldig å bli litt mer monogam framover). Likevel er det verdt det når jeg ser at ting faktisk blir ferdige! Ting som har ligget i månedsvis, eller i noen tilfeller årevis, bare fordi de ikke har hatt noen prioritet.

Disse tøflene startet jeg på tidligere i år, bare fordi jeg hadde lyst til å teste ut denne ideen. Jeg har tidligere prøvd meg på tøffeloppskriften der man strikker 8 kvadrater per tøffel, setter disse sammen og så tover. (https://fragaria.wordpress.com/2011/02/22/fargetema-bla/) Siden jeg er så glad i sånne bestemorsruter måtte jeg få testet deres potensiale  som tøfler.

Forrige gang (da jeg strikket) endte jeg opp med tøfler som såvidt ville tove seg i det hele tatt, men denne gang har jeg valgt et garn jeg vet tover: Shetland soft! Jeg har strikket masse av dette før, og bl.a en voksebody som har blitt en god del stivere og mindre elastisk når jeg har vasket den i maskin (på ullvask 30 grader).

Det krevdes likevel ganske mange omganger varmvask før tøflene var tovet godt. Jeg hiver tøflene inni sammen med annen vask som skal ha 60 grader, mye fordi det strider mot mine prinsipper å kjøre klesvask med bare et par småting inni. Men da kan jeg jo også kaste dem inni sammen med håndklær eller tøybleier straks de føles litt slaskete eller skitne.

Selve resultatet er jeg litt lunken til. Dette garnet er så vakkert når det er utovet, at jeg ble litt skuffet over utseendet nå. Dessuten går mønsteret noe utover komforten. Etter å ha subbet litt rundt med dem får jeg følelse av at det dannes mønster under føttene.

De kommer likevel helt sikkert til å bli brukt, og da er det bedre at de er blitt ferdige, enn at de ligger som UFO eller restegarn. Så hurra for det!

Oppskrift: Tilpasset fra «Tovede tøfler av firkanter» fra Strikking. Gammel teknikk i ny design.
Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor (lagt dobbelt)
Heklenål: 4
Ferdig vekt: 156 g