Når en fjortis strikker

Jeg var en tur hos mine foreldre i september, og fikk litt tid til å gå gjennom kassene jeg har stående hos dem. Jeg  har egentlig alltid vært glad i å lage ting av stoff og garn, men det var da jeg gikk i åttende klasse jeg virkelig begynte min «produksjon». Det skulle ta mange år før jeg tok i bruk mønstre, så alt det tidlige jeg laget var improvisasjon og prøv-og-feil-metoden. Det sier seg vel selv at det finnes endel rart som jeg har laget.

For eksempel disse «stilige» toppene. Jeg likte veldig godt å tegne opp mønster på rutepapir og strikke med to farger. Husker jeg synes det var veldig dumt med alle de løse trådene man fikk om man ikke strikket hele runden i mønster. Men jeg ville jo ha det slik. Jeg tror jeg brukte min egen form for intarsia-strikk. Det var jo det å strikke inn mønsteret som var gøy, så å brodere på maskesting etterpå, var helt utenkelig.

Jeg må ha blitt temmelig god på denne teknikken, for det var slik jeg gjorde på alle luene jeg laget også. Utover 9. og 10.klasse tok jeg bestillinger fra venner og familie, og førte opp på en liste hva de skulle ha skrevet på. 71 luer står det at jeg laget, med påskrift som «Nasty Bitch», «Grevens»(snus-logoen), «Kong Dagfinn», «I’m driving moped» og «Bad Religion».

Her er de luene som lå igjen hos mine foreldre. Den øverst til venstre regner jeg som den første jeg lagde, og den er strikket av raggsokkgarn som jeg først (som mindre barn) hadde heklet til en lang luftmaske-rad. Needless to say – luen kan stå av seg selv.

Så er det en lilla lue med «Psycho Blondie», og den rosa og lilla under der har «Galej^aw», som altså var kallenavnet mitt på IRC når jeg ikke var til stede (og det var jeg vel stort sett ikke om jeg hadde lue på). Jeg fant en ku, en elg og en sau med innstrikket løkkegarn, i tillegg til en Chef fra South Park. «Rastafari»-luen hadde jeg på meg når jeg holdt foredrag om Jamaica i 10.klasse, og den sorte luen med roser leverte jeg som egenkomponert prosjekt i kunst og håndverk i 10.klasse. Lærerne var ikke kjempeimponerte – for de så jo at jeg strikket hver eneste dag. (Tenk om de hadde sagt til noen som var gode i matte at «jamen, det vet vi jo at du kan, du må imponere oss med noe annet».)

Dette sjalet tror jeg er fra videregående. Jeg så et fint gult sjal i et moteblad og ville lage noe lignende. Men ikke i gult da. Men så datt jeg over noe billig gult garn, og kjøpte på impuls. 100% akryl og ingen mulighet for å farge om. Meh.

En infallsmetode-genser fra ungdomsskolen. Litt kort i bolen, fordi jeg var lei av å strikke bol på et visst tidspunkt. Og lange lange ermer, for det måtte jeg ha. Felling til ermehull kjente jeg visst ikke til. For å være helt ærlig har jeg opptegnet rutenett og skulle brodere «Dracula» på denne. Ja, helt sant.

Denne strikket jeg senere, på videregående, etter å ha sett noe lignende i en butikk. Ikke lett å få til skrå striper uten å stramme for mye tydeligvis. Så vet jeg det.

Her har jeg brodert med perler og paljetter, med planer om å lage en topp til meg selv. Litt tilfeldig egentlig, jeg hadde vel bare lyst til å brodere etter å ha lånt en bok med fine broderibilder på biblioteket.

 

Jeg får endel spørsmål om hvor jeg har lært å sy og strikke, og her er altså bevisene: jeg har bare prøvet meg fram. Kanskje jeg får gått gjennom lagrene av gamle ting jeg har sydd en gang – der finnes det også mye rart! Godt å se at jeg utvikler meg 🙂

Rapport fra min kniplingsjakt

Når jeg har bestemt meg for at jeg må ha en helt spesiell type blonde, i en helt spesiell farge, på temmelig kort tid, da er jeg glad jeg bor i Bergen! Etter å ha jaktet gjennom alle sybutikker, strikkebutikker, shabby chic-butikker, quiltebutikker og brukthandler, tok jeg turen til denne «rotebutikken» i Øvregaten.

Dette bildet tok jeg fra gaten utenfor – der det er romslig nok til å gå et skritt tilbake og ta bilde. Inne i butikken må du balansere mellom stablede kopper, trekkspill i fleng og alt mulig annet. Ting henger fra taket, og det er bare en smal sti man kan bevege seg på.

Innerst i lokalet fant jeg det jeg lette etter, trykket ned i en gammel vedkurv: tekstiler! Disse to broderte stykkene med kniplingskant fikk bli med meg hjem. De er helt klart håndbroderte, begge to.

I tillegg ble disse Daisy-fatene med meg hjem fra en annen butikk i Øvregaten. Jeg har arvet en matchende sukkerskål, så nå kan dette være teselskap-settet mitt 🙂

Blondene sprettet jeg av, og ga dem en rask håndvask. Det ene var håndsydd på, med tette, tette sting. Dermed klarte jeg ikke la være å lure på hvem det var som en gang hadde brodert de vakre blomstene, og sydd på den nydelige kniplingskanten, som hun kanskje også hadde laget selv?

Etter vask og stryking var de to båndene blitt riktig så fine, og det var altså den «blondete» kanten disse to har som var så viktig. Alle de nye jeg fant hadde to temmelig rette kanter.

Kniplinger ble laget ved hjelp av en slags rull og spesielle pinner man surret opp tråden på. Dette utstyret har jeg faktisk en gang prøvd å lage selv, for å kunne lære meg teknikken. Det har ikke skjedd enda, men jeg håper å få prøvd det en gang.

En av disse to ble utpekt til en helt spesiell rolle i mitt siste store prosjekt. Mer om det senere 🙂

 

Det starter med en enkel ide…

… og så baller det bare mer og mer på seg!

Jeg hadde funnet en søt liten festdrakt som B kunne ha på 17.mai (By-Torinn). Da hadde det jo vært søtt med en liten lue til. Som tenkt, så gjort:

I bought little B an outfit to wear on the 17th of May (Norwegian Constitution Day). I thought it would be cute with a matching hat:

Oppskrift: fra DROPS, men toppen er fra Strikk til Nøstebarn (#1938)
Størrelse: 12-18 måneder
Garn: Gjestal Baby ull
Pinner: 2,5

Og så kom jeg på tanken at han måtte ha en strømpebukse. Jeg hadde vel tid til å strikke det også (begynte for en gangs skyld tidlig med planleggingen!).

And then I felt I had time to make tights to go with it, too (for some reason I started early for once!).

Oppskrift: #1920 fra Strikk til Nøstebarn, i kombinasjon med I love Gansey-sokkemønster (Jeg vurderer å skrive eget mønster på denne)
Størrelse: 6-12 måneder
Garn: Askeladen Merino-Lammeuld, 3 tråds (fra Nøstebarn), 100 g
Pinner: 3,5 og 4

Så det ble et helt lite antrekk på knøttet mitt! It made a great little outfit!


Takk til min bror for supert bilde 🙂

Men så har det seg jo også sånn at jeg helst bærer lille B rundt, og på en sånn dag kunne jeg virkelig ikke tenke meg å stresse rundt med vognen. Men den blå meitaien ble kanskje litt feil til bunaden. Jeg kunne jo sy en svart?

Og det er her det -virkelig- baller på seg.

  • Jeg finner svart jacquardstoff på Stoff og stil- 212,38 kr
  • Jeg lurer til meg noe avklipp av rød brokade som er likt vesten på Rogalandsbunaden min- 75 kr
  • Garnkroa i Haugesund har rødt forstoff likt det på bunaden min, 99kr
  • De har også to tykkelser fløyelsbånd og sølvbånd jeg trenger- 133, 50
  • Og så trenger jeg ullbroderigarn i 9 farger – 63 kr
  • På Knappehuset i Bergen finner jeg noen spenner til å feste sovehettebåndene i – 42 kr

= 624,88 kr (håper den kan brukes til neste år også!)

Det ble litt sånn «når jeg først skal gjøre dette, så må jeg jo gjøre det skikkelig!»

Så det ble en skikkelig bunadsmeitai, med broderi, brokade, sølvbånd, spenner og det hele!

I made a meitai carrier to use on the 17th of May too. I wear a bunad that day, so I didn`t want to use the blue meitai. That would be totally wrong with it! I thought about just making a black one, but that idea soon got out of hand.

Her er sovehetten oppe, da kommer broderiet fram. Embroidery in wool thread, similar to on my apron and shawl. The hood supports his head while he sleeps.

Her er sovehetten nede, og da viser brokadesiden. Her kan en også se at det er lik brokade som på Rogalandsbunaden min. The back of the hood is red silk – the same as on my vest.

Jeg var temmelig spent da jeg skulle ut og gå med denne. Vi som bærer barn er vant til å få endel blikk, men denne dagen ble det virkelig helt enormt! 4-5 stykker kom faktisk bort til meg for å kommentere den da jeg var i byn!

Så jeg følte at alt arbeidet var verdt det også 🙂

I was really looking forward to wearing this to town, and I got a lot of comments on it! It really turned out how I wanted it 🙂

Bunadsskoene hans, derimot, de ga jeg opp etter en lang Grand Prix-kveld foran TV.

I tried to make some shoes for the outfit as well. But after working on them all night while watching the Eurovision song contest, I gave them up.