Bilder fra bryllupet til herr og fru G

Etter alt arbeidet med brudekjolen, var det herlig raskt å lage brudepikekjolene til. Her er brudeparets datter på 2 år sin kjole, i gyllen thaisilke. Den har også avstiving i skjørtekanten, og tyllskjørt som kan kneppes inn i kjolen.

 

Her er den søte bruden snart klar for å gifte seg. Det som er så herlig med denne dama, er at hun er nesten enda søtere og vakrere på innsiden enn hun er på utsiden, det sier vel litt?

Gratulerer så masse til både brudeparet og til hele familien! Kjempegøy for meg å få bidra til den store dagen deres 🙂

 

The making of a wedding gown – En brudekjole til

Denne sommeren og høsten må være min hittil aller travleste. Etter at den korte brudekjolen var ferdig, måtte jeg skynde på for å bli ferdig med den neste – litt mer avanserte kjolen.

Jeg begynte med Vogues mønster V1227 for å lage en basis til kjolen. På jobb i brudesalong er jeg vant til at kjolene har en solid underkonstruksjon, og det synes jeg er viktig når det er snakk om en brudekjole. Den skal jo sitte perfekt!

Her har jeg laget korsettet klart for prøving. Jeg fant ut at det var enklest å legge vliselin (strykeinnlegg) rett på mønsterarket, tegne av på det, og klippe ut, for så å stryke fast på stoffet og så klippe ut med sømmonn til. Man kan skimte på bildet at sømmonnene er mørkere farge enn de delene som har påstrøket vliselin.

Jeg har også lagt til et strikkbånd i livet, som lukkes før man trekker igjen glidelåsen, noe som er vanlig å ha i brudekjoler. Det gjør at kjolen sitter rundt brystkassen, i stedet for å henge på skuldrene, slik for eksempel en bunad gjør. Jeg sydde spiler inn i alle de vertikale sømmene når korsettet var prøvd på, og sømmene var der de skulle være.

Her prøver den søte bruden på innerkjolen. Jeg har sydd et underskjørt i forstoff på korsettet, og så sydd tyllkant på underskjørtet. Det er viktig at tyllen kommer i riktig høyde så skjørtet legger seg slik vi vil.

Neste trinn var å sy fast toppen som har den utringningen vi skulle bruke på kjolen. Den hadde vi tidligere prøvd på og justert så den passet, og til slutt sydde jeg på den gamle kniplingen og vrangsydde hele stykket, slik at det er foret. Jeg måtte lage et mellomstykke for at det skulle passe til skjørtet i overgangen. Det var masse arbeid å tilpasse utringningen i korsettet og få alt til å sitte beint inni her.

Så sydde jeg skjørtet på for hånd, med en innbrettet fold midt foran, og så beltet over der igjen. Ofte enklere å få usynlige sømmer uten at noe trekker seg om man håndsyr. På bildet viser jeg fram knappene som sitter i kanten under skjørtet. Bruden hadde et lite ønske om å kunne lage kjolen kort foran utover kvelden, og dette var den løsningen jeg kom på. Knappene i kanten kan knappes inn i foret i korsettet.

Og her ser man hvordan det ble inni korsettet når foret var kommet i. Man ser bare akkurat ikke knappene nederst i kanten.

Slik så det ut da jeg knappet opp skjørtet, det får en ballongeffekt, siden det er tyll inni.

Her er et nærbilde av den ferdige toppen. Jeg er skikkelig fornøyd med den kniplingen jeg fant. Stoffet i kjolen er elfenbenshvit thaisilke. Beltet er i taft.

Her ser man at kjolen har innsydd avstiving (horsehair braid) i oppleggskanten. Det gjør at den står litt fint av seg selv, uten å virke stiv.

Dette er de siste raske bildene jeg fikk tatt før jeg ga fra meg kjolen som skulle ut på reise for å bli med i bryllup et par dager senere. Derfor er den ikke strøket i skjørtet, og det er vel temmelig tydelig. Men jeg er likevel stolt av å ha sydd en hel lang brudekjole med innsydd korsett til en fantastisk brud!

Bilder av kjolen i bruk i neste post!

 

A short wedding gown/ Den korte brudekjolen

Her er endelig bildene av den korte brudekjolen jeg sydde til en venninne i løpet av juni og juli. Jeg fant en fin gyllen elfenbenshvit silketaft hos Stoff og Stil i Bergen som vi begge likte godt, og som passet godt til ideene vi hadde planlagt. Hun var ute etter noe ganske enkelt, med små puffermer og et passelig stort svingskjørt.

Her ser man en antydning av de 5 skjørtelagene fra innerst til ytterst : smalt fòr-skjørt, to lag tyll, vidt fòr-skjørt og hovedskjørtet i silketaft. Jeg var på vill jakt for å få tak i horsehair braid til å avstive skjørtekanten med, men dette fant jeg ikke i det hele tatt i Norge. (Jeg fant til slutt hos Fabric.com, og har det nå liggende klart til neste brudekjole)

Derfor gikk jeg for en nødløsning som fungerte temmelig bra: jeg klippet opp en smal strimle tyll på omtrent 3 cm, brettet denne dobbelt, og sydde den inn i skjørtekanten. På neste kjole jeg syr, skal jeg ta noen bilder av akkurat denne prosessen, siden jeg har skikkelig horsehair braid å bruke nå.

For at knappene skulle få et sted å høre hjemme, laget jeg en stolpe midt på forstykket. Knappene er samme type overtrekksknapper jeg bruker til selebukser og selekjoler, bare i mindre størrelse. Jeg brukte også slike knapper på mansjetten på ermet, det ble en fin liten detalj.

Her er det fine brudeparet, med matchende gule detaljer. Er de ikke stilige?

Vi var så heldige at vi fikk lov til å være med i bryllup i en liten bygd i Sør-Trøndelag. Og det var virkelig en opplevelse for livet! Bryllupet var fullt av personlighet, og brudeparets venner og familie stod for underholdning med live-musikk hele kvelden. Her spiller brudeparet sammen en brudevals.

Å lage en brudekjole er masse arbeid, men alt er verdt det når man får bidra til bryllupsdagen til så flotte folk! Tusen takk for oss!

I made a short (tea lenght?) wedding gown for my friend who got married this summer. She wanted something simple, with small puffed sleeves and a swing skirt. I found a lovely golden ivory silk taffeta at Stoff & Stil in Bergen that we both liked.

The dress has 5 layers of skirt from inside to outside: A-lined lining-skirt, two layers of tulle, circle cut lining skirt, and  circle cut main skirt in silk taffeta. I tried to find horsehair braid for the main skirt’s hem, but apparently it can’t be found in Norway. I finally found some at fabric.com, but it didn’t come in time. Instead I cut a long strip of tulle, about an inch wide, folded it in half and sewed it into the hem. It gave the lightweight silk skirt a good shape.

I used the same type of cover buttons that I use for children’s clothes, only smaller.

The bride and groom wore matching yellow accessories, don’t they look cool? We got to go to their wedding, and it was such a great experience – a memory for life! There were so many great people there, the friends and family of the couple actually played live music all night. The last picture shows the bride and the groom playing their traditional wedding waltz together (it is usually a dance). They are so cool!  I feel like I really picked the right people to make a wedding gown for, because it was so great to be a part of this!

En ny sjanse

Enkelte ting blir bare aldri som de var planlagt. Slik var det dessverre med kjolen jeg laget tidlig i 2008. Fint skulle det være, for det skulle faktisk bli brudekjolen min! Store planer ble laget, og det temmelig dyre garnet Babysilk fra Du Store Alpakka ble utpekt til oppgaven. Siden jeg fant et passende amerikansk mønster å arbeide ut fra, måtte jeg legge garnet dobbelt. Da ville det jo også gå raskere, hurra!

Men kjolen ble tung (også på grunn av alle perlene), den klødde, skjørtet hadde for lite vidde, og ermene ble aldri ferdige (det hører med til historien at jeg felte av mens håret mitt ble satt opp). Men strikket brudekjole skulle jeg ha. (Jeg kunne f.eks valgt den trygge veien og sydd en kjole, som jeg har mer erfaring med).

Så nå har jeg gått det skrittet jeg lenge hadde planlagt, og rekket opp igjen kjolen, nøste for nøste. Siden garnet er lagt dobbelt, surrer jeg opp et nøste for hånd, og surrer den andre tråden inn på nøstemaskinen min.

Så får et nøste svinge seg over på garnvinden. Jeg fester med en løs knute i ett av kryssene, og snurrer i vei, til 2.5-åringens store fornøyelse.

Så finner jeg frem noen stumper bomullsgarn (for å unngå tove-risiko) og knytter rundt hespen min 4 steder, jevnt fordelt.

Se så nudel-aktig garnet er etter 3 år i oppstrikket tilstand! (Såvidt jeg husker ble kjolen aldri vasket).

Så er det rett i baljen! Vann som er litt kaldere enn håndtemperatur, med en liten dæsj nøstebarnsåpe, for den lukter godt. Skyller med vann i samme temperatur etterpå, for garn liker ikke brå temperaturendringer (da kan det finne på å tove seg).

Så får hespene henge til tørk. Her henger jo også krøllene seg enda mer ut. Men andre gangen jeg gjorde dette, rullet jeg inn hespene i et håndkle og presset ut vann før jeg hengte opp, for ellers ble det nokså lang tørketid (og jeg ville strikke NÅ!).

Så er det opp på garnvinden igjen, og vekk med bomullsknutene (her tilhører angst for å plutselig nyse og dermed klippe over hele hespen. Pust dypt).

Nå til det aller festligste: Surr over fra garnvinden til nøstemaskinen! Det er nå jeg ser hvorfor jeg har brukt penger på disse supre hjelpemidlene. (Mine er fra Hillesvåg: http://www.ull.no/)

Så er garnet herlig som nytt igjen! Til dette prosjektet måtte jeg til anskaffelse av 3 nye dyre nøster til mønsterfeltet, men det skal det være verdt. Det er i alle fall supert å strikke med.

Jeg kommer vel ikke utenom et bilde av den mye omtalte brudekjolen: