Mønsterstrikket cardigan med ekorn

Jakken min er ferdig! Og jeg er ordentlig fornøyd!

Det var kanskje ikke den raskeste måten å strikke en jakke på, men alt trenger vel ikke å gå raskt? Siden jeg skulle ha mønster på hele bolen, så har jeg altså strikket den rundt, men med klippemasker mellom de tre delene. Ermene strikket jeg også sammen (begge på en gang) og klippet opp. Jeg har overlocket sårkantene på alt sammen, den aller kjedeligste delen av jobben. Så har jeg sydd sammen alle delene for hånd.

Rett etter påske var jeg og en venninne på besøk hos venner i Oxford. Den nesten ferdige jakken fikk bli med, og knappebåndene var ventestrikketøy på flyplasser og busser. Søndag morgen våknet jeg tidlig og festet knapper slik at jeg kunne ha den på når vi skulle ut og gå.
Vi hadde en herlig dag med High tea og parkvandring.
Her har jeg begynt på nytt strikketøy mens vi venter på fish and chips på puben «The Trout».

Jeg har klagd litt for meg selv på passformen til min Plum Frost Cardigan (som jeg strikket i 2011). Det er en kjempefin jakke, men en slik rundfelling med lyst mønster, føler jeg gir meg litt ekstra bredde akkurat over byste og overarmer, noe jeg ikke syns jeg trenger. Nå ville jeg ha en jakke som fungerte litt bedre til min form.

Derfor er ermene ensfargede, bortsett fra blomsten nederst. De har litt puff øverst, men ikke på langt nær så mye som i mønsteret jeg arbeidet ut fra.

Jeg var også veldig i tvil om blandingen av stormønstret/småmønstret ville gjøre en bra eller dårlig effekt. Jeg har valgt en mild grønnfarge for å hindre at Latvian Garden-mønsteret (fra teppet til Pinneguri) skulle bli for voldsomt.  Både ekornene og småblomstene er inspirert av en annen Ravelrybrukers babyteppe.

Oppskrift: Basis i «Fair Isle Cardigan» av Susan Crawford. Mønsterstrikk fra «Baby Blanket Latvian Flower» av Pinneguri.
Garn: Garnstudio Drops Alpaca 7323 aqua, 7815 grønn/turkis, 403 mellombrun og 2923 oker.
Pinner: 2,5 og 3
Ferdig vekt: 404 g
 

Semesterstart

I dag har jeg trasket gjennom regntunge gater opp mot universitetet for å gå på semesterets første forelesning. Bøker for to og et halvt tusen er innkjøpt, og jeg er klar for innsats. Studiemetodene fra forrige semester tas med videre.

Mens jeg i vår forsøkte å ni-konsentrere meg om lange, kompliserte setninger i pensum, gjerne på avansert engelsk, oppdaget jeg oftere og oftere at jeg satt og planla middag, eller tenkte over hva som burde komme lengst frem i sy-køen. På forelesninger hadde jeg ikke dette problemet, for der har jeg jo alltid pleid å ha med et enkelt strikketøy for å holde fokus.

Så da innførte jeg strikking over pensumboken også. Rettstrikk og lesing lar seg absolutt kombinere, og da glir bare all informasjonen rett inn i hukommelsen. Ingen flyveturer ut vinduet eller til middagsplaner lengre!

Og siden jeg allerede har begynt å lese pensum, vokser rillejakken min for hver dag. Det er jo så lite igjen! Det er virkelig motivasjon i det at jeg helst vil ha jakken på meg allerede i dag, og at den faktisk ser ut til å bli ferdig snart!

Studiemetoden min gjør virkelig underverker for strikkekurven. De partiene som ellers er drepende kjedelige, er nå nyttige, og vokser som bare det.

Kjolen som jeg har nevnt tidligere begynner også å ta form. Jeg har endelig funnet et nesten-ensfarget blått stoff som kunne dempe de mønstrede stoffene litt, og jeg synes de brune bisene virkelig gjør at stoffene fungerer sammen.

Venninnen min har allerede vært og prøvd bærestykket, og jeg er snart klar for å sy på skjørtet. Man kan si mye om regntunge sommere, men man får i alle fall mye gjort når man ikke kan være ute!

Jeg innser herved at sommeren er over, og ønsker alle lesere en god høst!

Endelig halvveis

Det blir lite strikking i bloggen for tiden. Hovedgrunnen til det er at jeg syr og syr og syr.

Men strikketid blir det likevel. Når lillegutten vil i parken og løpe, har jeg masse herlig tid til å sitte i finværet (det var fint en dag i alle fall) og strikke. Men det går ikke fort nok for meg. Jeg vil helst ha på meg denne jakken NÅ! Den er enkel og grei, men  den herlige fargen gjør den spesiell, synes jeg. Garnet er Drops Alpaca.

Jeg er altså kommet omtrent akkurat halvveis. Jeg synes jakken er akkurat passe spennende, siden man snur ved markørene. I tillegg skal man passe på picotene, og de blir veldig søte.

Men for nå blir det enda mer tid foran symaskinen. Om det blir finvær på søndag, vil jeg ta med meg tingene mine og sitte på marked i Skostredet fra kl. 13.00. Komme, komme!