Jeg gjentar meg selv

I 2008 skrev jeg etter en rolig periode, at jeg var i ferd med å våkne fra dvalen igjen. Denne gangen begynte dvalen ca. i juni, og har holdt seg et stykke ut i oktober.

Den gang strikket jeg ganske snart en stripete Baby Surprise Jacket, en rillejakke i blå/turkis-toner.

Og jammen slo det meg at jeg har visst gjort noe veldig lignende etter denne dvaleperioden også:

Oppskrift: Drops baby 25 – 18 i størrelse 6/9 måneder
Garn: PT2 ( 2 Grønn 22 og 1 turkis 30)
Strikkepinne: 3 mm og 3,5 mm
Ferdig vekt: 131 g

PT2-garnet var nytt hos oss på Sy med oss i Haugesund, så jeg var ivrig på å prøve det ut. Og favoritt-tonene mine i grønt og blått blir jeg aldri lei av.

Jeg tenkte nøye og lenge, og bladde i alle slags oppskrifter, og falt på en stripete rillejakke med litt utradisjonell konstruksjon igjen. Og innså faktisk ikke før i etterkant at jeg laget noe lignende for 6 år siden.

Og hva er det jeg vil fram til, tror du?

Jo, med en fersk seksåring i hus skal vi endelig få oss en lillebror, litt utpå nyåret!

Advertisements

Fra min mørke heklefortid

Jeg har aldri vært noe flink til å hekle ferdig. Det er ikke få hekletepper med bestemorsruter eller sekskanter jeg har falt for, og nå og da har jeg prøvd meg på noe nytt. Men etter et visst antall lapper faller jeg av lasset.

I dag tok jeg et lite dypdykk i lageret, for å se om jeg fant noen eksempler.

Dette prosjektet, i Freestyle fra Dalegarn, mistenker jeg at jeg startet på før jeg flyttet hjemmefra, altså en gang før 2004. Jeg er nemlig ganske sikker på at det har flyttet til Bergen og tilbake sammen med meg. Ikke rart det var endel å flytte, nei.

Det skulle sikkert bli et teppe, men så fant jeg ut at jeg i det minste hadde nok til en veske. Ferdig ble det uansett ikke.

Jeg tror det samme gjelder for dette prosjektet. Dette er i noe ukjent bomull, og er fra tiden da jeg regnet banderolene på garnet som søppel. Noe mercerisert noe er det i alle fall.

Dette skulle visst bli en poncho en gang, og da aner jeg at det er fra jeg gikk på videregående og kunne finne på å bruke poncho.
Ferdig blir ikke dette heller, siden jeg faktisk har begynt å rekke opp dette, og bruke garnet til noe annet.

Og enda et uferdig poncho-prosjekt. Dette er visst noe ull fra Sparkjøp, har jeg i notatene mine. Superwash eller ikke, mon tro? Ikke lett å vite uten banderoler, nei.

Her gikk jeg nok lei og mistet lysten på poncho før jeg var i mål. Men helt tydelig at jeg når mye lengre når det ikke er mange små lapper som må monteres sammen!

Dette prosjektet begynte jeg på etter å ha sett ett fint sengeteppe på Venner for livet/ Friends. Jeg tenkte det kunne være et sideprosjekt for restegarn, som ikke nødvendigvis trengte å bli raskt ferdig. Ja, nå har det ligget urørt 5-6-7 år. Men dette kan jo faktisk bli noe, ser jeg for meg!

Jeg begynner rett og slett å lure på hva jeg noensinne har heklet ferdig?
Hekle-albumet mitt på Flickr viser at det bare er en liten håndfull bittesmå ting jeg har fått til. Men jammen har jeg fått masse hekletrening oppigjennom. Skulle tro jeg laget hundre tusen prøvelapper for å bare øve teknikk!

Men altså – på tross av min mørke historie har jeg latt meg friste igjen.
Nå ligger jeg heldigvis ganske bra an med dette siste påbegynte, en bordløper. Jeg har jo også vært litt forsiktig, og begynt på noe forholdsvis lite, i stedenfor et sengeteppe med hundrevis av fargeskift. Her er det ensfargede sekskanter i 4 farger (og jeg har kommet endel lengre siden jeg tok bilde).

Dessuten er jeg ordentlig stolt av å ha gjort ferdig en av de gamle UFO’ene mine! En babykjole med matchende lue, startet på i 2008. Barnet det var tenkt til vokste raskere enn jeg heklet, og i høst blir hun skolejente.
Men heldigvis kom jeg på dette prosjektet nå, siden jeg trengte gave til en ny liten jente.

Da fikk jeg en ordentlig god grunn til å hekle på de siste kantene, feste tråder og lage blomster til denne. Herlig å se noe så gammelt bli ferdig!

Oppskrift: Babykjole og lue fra Garnstudio DROPS.
Garn: DROPS Alpaca (originalfargene fra mønsteret).
Heklenål: 3
Ferdig vekt: 161 g

Mønsterstrikket cardigan med ekorn

Jakken min er ferdig! Og jeg er ordentlig fornøyd!

Det var kanskje ikke den raskeste måten å strikke en jakke på, men alt trenger vel ikke å gå raskt? Siden jeg skulle ha mønster på hele bolen, så har jeg altså strikket den rundt, men med klippemasker mellom de tre delene. Ermene strikket jeg også sammen (begge på en gang) og klippet opp. Jeg har overlocket sårkantene på alt sammen, den aller kjedeligste delen av jobben. Så har jeg sydd sammen alle delene for hånd.

Rett etter påske var jeg og en venninne på besøk hos venner i Oxford. Den nesten ferdige jakken fikk bli med, og knappebåndene var ventestrikketøy på flyplasser og busser. Søndag morgen våknet jeg tidlig og festet knapper slik at jeg kunne ha den på når vi skulle ut og gå.
Vi hadde en herlig dag med High tea og parkvandring.
Her har jeg begynt på nytt strikketøy mens vi venter på fish and chips på puben «The Trout».

Jeg har klagd litt for meg selv på passformen til min Plum Frost Cardigan (som jeg strikket i 2011). Det er en kjempefin jakke, men en slik rundfelling med lyst mønster, føler jeg gir meg litt ekstra bredde akkurat over byste og overarmer, noe jeg ikke syns jeg trenger. Nå ville jeg ha en jakke som fungerte litt bedre til min form.

Derfor er ermene ensfargede, bortsett fra blomsten nederst. De har litt puff øverst, men ikke på langt nær så mye som i mønsteret jeg arbeidet ut fra.

Jeg var også veldig i tvil om blandingen av stormønstret/småmønstret ville gjøre en bra eller dårlig effekt. Jeg har valgt en mild grønnfarge for å hindre at Latvian Garden-mønsteret (fra teppet til Pinneguri) skulle bli for voldsomt.  Både ekornene og småblomstene er inspirert av en annen Ravelrybrukers babyteppe.

Oppskrift: Basis i «Fair Isle Cardigan» av Susan Crawford. Mønsterstrikk fra «Baby Blanket Latvian Flower» av Pinneguri.
Garn: Garnstudio Drops Alpaca 7323 aqua, 7815 grønn/turkis, 403 mellombrun og 2923 oker.
Pinner: 2,5 og 3
Ferdig vekt: 404 g
 

Kveldshygge i januar

Etter strikking på pinne 10 før jul var jeg kjempeklar for tynnere pinner og litt mer avansert mønster, så nå er jeg godt i gang med en mønsterstrikket jakke til meg selv! Den er ordentlig kjekk å strikke på, så det går ganske radig framover.

Vi ommøblerte før jul, for å få plass til juletre og nytt (les: gammelt, men nytt for oss) spisebord, og da fikk vi samtidig laget vi oss en koselig krok med lenestoler og lampe. Det har blitt favorittstedet mitt.

Skal jeg være litt interiørblogger og si at lenestolen har vi to av + sofa, alt er fra Fretex, og i superstand? Bordet er det svigerbestefar som har laget, i teak. Kjempefint! Strikkekurv fra Søstrene Grene, og den veldig fine boken (The Vintage Tea Party Book) fikk jeg av venninnen min til jul. Da jeg så at reinsdyrene (?) på forsiden hadde monokkel og pipe, var jeg solgt! En fantastisk fin og kjekk bok om hvordan man lager mat, hatter, dekorasjoner og pynter seg til et gammeldags te-selskap. Til og med håroppsetninger var der!

Virkelighetssjekk:

På bildet over her gjorde jeg som drevne bloggere gjør: jeg ryddet området jeg skulle ta bilde av og danderte tingene pent. Det gjør jeg alltid når jeg tar bloggebilder. Og når man gjør dette på alle bilder gjennom fem og et halvt år med blogging, ser det kanskje ut som det faktisk er ryddig hos meg?

I 2013 går jeg for ærlighet! Og jeg er litt av en rotedame. Det er egentlig veldig koselig i kosehjørnet mitt, men sånn ser det ut når jeg ikke har plukket vekk det som ikke tok seg ut på bildet. God fornøyelse 🙂

Noe hemmelig og noe åpenlyst

Slik er det vel ofte i jula, at strikkingen må holdes hemmelig? Vanskelighetsgraden øker så klart med hvor ofte du ser den du skal holde hemmeligheter fra.

Jeg har strikket genser i skjul fra mannen min, jeg. Plutselig var det veldig fint at han ennå ikke helt har fått til å gi opp uvanen som innebærer  små lufteturer i løpet av kvelden. Jeg hadde en svær pose med prosjektet klar, strikket i vei og gjemte straks bort når jeg hørte skritt i trappa. Litt spenning skal man vel også ha?

 

Og genseren ble faktisk en overraskelse, til tross for at han selv hadde gitt meg bilde av en lignende genser og valgt ut garn tidligere i høst. Det var glemt nå!

Genseren var heldigvis kjemperask å lage, på veldig tykke pinner, så det gikk uten det minste stress. Altså, jeg leverte den uten kanten inni hetten og med flere løse tråder på innsiden. Det er jo så og si ferdig, det?
For å gjøre en så enkel genser bittelitt mer spennende, brukte jeg vridde rettmasker i vrangbordene og i halsen.

Oppskrift: Improvisert vha. “The knitter’s handy book of patterns” av Ann Budd
Garn: Garnstudion Drops ❤ you #2
Pinner: 10
Ferdig vekt: 726 g

Men hva med alle de timene genseren måtte ligge skjult i posen sin? Skulle jeg liksom bare sitte der og kikke og tvinne tomler? Nei, da fikk jeg heller gjort ferdig et par sokker som har ligget siden i fjor.
Da jeg begynte på dem var planen herresokker, men det var visst garnet for tynt til, og størrelsen ble liten dame. Heldigvis kjenner jeg en småfotet dame som ellers kun fikk gavekort til jul. Og dermed fikk sokkene også bli ferdige.

Oppskrift: Russesokker fra Rauma
Størrelse: Herre (men ble damestørrelse pga tynt garn)
Garn: Regia 4-fädig grå og gråblå
Pinner: 3
Ferdig vekt: 70 g

Semesterstart

I dag har jeg trasket gjennom regntunge gater opp mot universitetet for å gå på semesterets første forelesning. Bøker for to og et halvt tusen er innkjøpt, og jeg er klar for innsats. Studiemetodene fra forrige semester tas med videre.

Mens jeg i vår forsøkte å ni-konsentrere meg om lange, kompliserte setninger i pensum, gjerne på avansert engelsk, oppdaget jeg oftere og oftere at jeg satt og planla middag, eller tenkte over hva som burde komme lengst frem i sy-køen. På forelesninger hadde jeg ikke dette problemet, for der har jeg jo alltid pleid å ha med et enkelt strikketøy for å holde fokus.

Så da innførte jeg strikking over pensumboken også. Rettstrikk og lesing lar seg absolutt kombinere, og da glir bare all informasjonen rett inn i hukommelsen. Ingen flyveturer ut vinduet eller til middagsplaner lengre!

Og siden jeg allerede har begynt å lese pensum, vokser rillejakken min for hver dag. Det er jo så lite igjen! Det er virkelig motivasjon i det at jeg helst vil ha jakken på meg allerede i dag, og at den faktisk ser ut til å bli ferdig snart!

Studiemetoden min gjør virkelig underverker for strikkekurven. De partiene som ellers er drepende kjedelige, er nå nyttige, og vokser som bare det.

Kjolen som jeg har nevnt tidligere begynner også å ta form. Jeg har endelig funnet et nesten-ensfarget blått stoff som kunne dempe de mønstrede stoffene litt, og jeg synes de brune bisene virkelig gjør at stoffene fungerer sammen.

Venninnen min har allerede vært og prøvd bærestykket, og jeg er snart klar for å sy på skjørtet. Man kan si mye om regntunge sommere, men man får i alle fall mye gjort når man ikke kan være ute!

Jeg innser herved at sommeren er over, og ønsker alle lesere en god høst!

Endelig halvveis

Det blir lite strikking i bloggen for tiden. Hovedgrunnen til det er at jeg syr og syr og syr.

Men strikketid blir det likevel. Når lillegutten vil i parken og løpe, har jeg masse herlig tid til å sitte i finværet (det var fint en dag i alle fall) og strikke. Men det går ikke fort nok for meg. Jeg vil helst ha på meg denne jakken NÅ! Den er enkel og grei, men  den herlige fargen gjør den spesiell, synes jeg. Garnet er Drops Alpaca.

Jeg er altså kommet omtrent akkurat halvveis. Jeg synes jakken er akkurat passe spennende, siden man snur ved markørene. I tillegg skal man passe på picotene, og de blir veldig søte.

Men for nå blir det enda mer tid foran symaskinen. Om det blir finvær på søndag, vil jeg ta med meg tingene mine og sitte på marked i Skostredet fra kl. 13.00. Komme, komme!

Det starter med en enkel ide…

… og så baller det bare mer og mer på seg!

Jeg hadde funnet en søt liten festdrakt som B kunne ha på 17.mai (By-Torinn). Da hadde det jo vært søtt med en liten lue til. Som tenkt, så gjort:

I bought little B an outfit to wear on the 17th of May (Norwegian Constitution Day). I thought it would be cute with a matching hat:

Oppskrift: fra DROPS, men toppen er fra Strikk til Nøstebarn (#1938)
Størrelse: 12-18 måneder
Garn: Gjestal Baby ull
Pinner: 2,5

Og så kom jeg på tanken at han måtte ha en strømpebukse. Jeg hadde vel tid til å strikke det også (begynte for en gangs skyld tidlig med planleggingen!).

And then I felt I had time to make tights to go with it, too (for some reason I started early for once!).

Oppskrift: #1920 fra Strikk til Nøstebarn, i kombinasjon med I love Gansey-sokkemønster (Jeg vurderer å skrive eget mønster på denne)
Størrelse: 6-12 måneder
Garn: Askeladen Merino-Lammeuld, 3 tråds (fra Nøstebarn), 100 g
Pinner: 3,5 og 4

Så det ble et helt lite antrekk på knøttet mitt! It made a great little outfit!


Takk til min bror for supert bilde 🙂

Men så har det seg jo også sånn at jeg helst bærer lille B rundt, og på en sånn dag kunne jeg virkelig ikke tenke meg å stresse rundt med vognen. Men den blå meitaien ble kanskje litt feil til bunaden. Jeg kunne jo sy en svart?

Og det er her det -virkelig- baller på seg.

  • Jeg finner svart jacquardstoff på Stoff og stil- 212,38 kr
  • Jeg lurer til meg noe avklipp av rød brokade som er likt vesten på Rogalandsbunaden min- 75 kr
  • Garnkroa i Haugesund har rødt forstoff likt det på bunaden min, 99kr
  • De har også to tykkelser fløyelsbånd og sølvbånd jeg trenger- 133, 50
  • Og så trenger jeg ullbroderigarn i 9 farger – 63 kr
  • På Knappehuset i Bergen finner jeg noen spenner til å feste sovehettebåndene i – 42 kr

= 624,88 kr (håper den kan brukes til neste år også!)

Det ble litt sånn «når jeg først skal gjøre dette, så må jeg jo gjøre det skikkelig!»

Så det ble en skikkelig bunadsmeitai, med broderi, brokade, sølvbånd, spenner og det hele!

I made a meitai carrier to use on the 17th of May too. I wear a bunad that day, so I didn`t want to use the blue meitai. That would be totally wrong with it! I thought about just making a black one, but that idea soon got out of hand.

Her er sovehetten oppe, da kommer broderiet fram. Embroidery in wool thread, similar to on my apron and shawl. The hood supports his head while he sleeps.

Her er sovehetten nede, og da viser brokadesiden. Her kan en også se at det er lik brokade som på Rogalandsbunaden min. The back of the hood is red silk – the same as on my vest.

Jeg var temmelig spent da jeg skulle ut og gå med denne. Vi som bærer barn er vant til å få endel blikk, men denne dagen ble det virkelig helt enormt! 4-5 stykker kom faktisk bort til meg for å kommentere den da jeg var i byn!

Så jeg følte at alt arbeidet var verdt det også 🙂

I was really looking forward to wearing this to town, and I got a lot of comments on it! It really turned out how I wanted it 🙂

Bunadsskoene hans, derimot, de ga jeg opp etter en lang Grand Prix-kveld foran TV.

I tried to make some shoes for the outfit as well. But after working on them all night while watching the Eurovision song contest, I gave them up.


Eeendelig!

Oppskrift: Vinnland by Becca Compton
Størrelse: la opp 36 m
Garn: DROPS alpaca
Pinner: 2,5
Påbegynt: 30. mars 2008

Jeg strikket og strikket og strikket, men det gikk så SEINT! Pinne 2,5, ååååh! Det hadde allerede tatt meg en evighet å sette meg skikkelig inn i mønsteret. Dette var mine første tå-opp-sokker, med forkortet-rad-tå og -hæl. I begynnelsen var flettemønsteret også for komplisert til at sokkene for eksempel kunne blitt med på strikkekafe.

Men nå hadde jeg altså bestemt meg – de skulle bli ferdige! Mønsteret hadde gått opp for meg, og gikk dermed automatisk nå. Men jeg måtte kjempe en hard kamp mot meg selv for å ikke legge dem til siden og jobbe litt med noe annet innimellom.

Men så gikk det altså! Litt over ett år etter jeg begynte på dem, var de endelig ferdige!

I finally finished the toe-up socks I started more than a year ago. It cost me some blood, sweat and tears, but I did it!

Og da var jeg så veeeldig klar for å begynne på noe nytt, at jeg strikket som en helt på neste prosjekt:

Og jeg var ferdig med denne før jeg kom på å arbeide med noe annet. Jeg har altså blitt monogam! Dette tenker jeg å fortsette med, for ikke bare hindrer det meg i å starte på noe nytt straks jeg møter litt motgang. Ting blir faktisk ferdige! Det ser lyst ut for UFO`ene mine framover 🙂

I was so happy to be done with the socks and be able to work on something else, that I finished all of this too! I actually managed to become a monogamist, and I will try to keep it up 🙂

Oppskrift: Litt Curlypurly, litt Långis fra Brukt på Nytt av Kathrine Gregersen, litt eget hode.
Størrelse: Medium Curlypurly
Garn: Safirgarn fra Sparkjøp (lanolinisert)
Pinner: 3,5,  4 og 4,5

Den ble straks tatt i bruk, etter å ha vært i lanolinkur. Brettet godt opp på bena, så denne kan vokses i!

It fits too! I lanolized it to use over his cloth diapers.

Logisk? Nei. Men snilt? Ja!

Såh! Nå har jeg vært ærlig og vist fram nøyaktig hvor dårlig jeg er til å ferdigstille ting jeg lager. Husk at jeg syr også – og det står ikke særlig bedre til med de prosjektene heller.

Så hva gjør man da, for å ordne litt opp i kaoset? Jo, man tilbyr seg å hjelpe en venninne med å strikke ferdig hennes prosjekt!

Denne var begynt på i fjor, og nå nærmet tantebarnet hennes seg raskt 2 år. Da var det lurest å få den klar. Jeg overtok prosjektet som en nesten ferdig bol, slik at jeg strikket noen cm til på den + begge ermene, raglanfelling og kanter. Og jammen ble det en søt biegenser også da 🙂

Oppskrift: Genser fra BabyDROPS, nr.13-12
Størrelse: 2 år
Garn: DROPS alpaca brun og gulorange
Pinner: 2,5 og 3

What to do when you have to many unfinished projects? Help a friend finish hers! The boy this was made for was about to turn two, so it was time to get it done. And it did turn out cute!