A short wedding gown/ Den korte brudekjolen

Her er endelig bildene av den korte brudekjolen jeg sydde til en venninne i løpet av juni og juli. Jeg fant en fin gyllen elfenbenshvit silketaft hos Stoff og Stil i Bergen som vi begge likte godt, og som passet godt til ideene vi hadde planlagt. Hun var ute etter noe ganske enkelt, med små puffermer og et passelig stort svingskjørt.

Her ser man en antydning av de 5 skjørtelagene fra innerst til ytterst : smalt fòr-skjørt, to lag tyll, vidt fòr-skjørt og hovedskjørtet i silketaft. Jeg var på vill jakt for å få tak i horsehair braid til å avstive skjørtekanten med, men dette fant jeg ikke i det hele tatt i Norge. (Jeg fant til slutt hos Fabric.com, og har det nå liggende klart til neste brudekjole)

Derfor gikk jeg for en nødløsning som fungerte temmelig bra: jeg klippet opp en smal strimle tyll på omtrent 3 cm, brettet denne dobbelt, og sydde den inn i skjørtekanten. På neste kjole jeg syr, skal jeg ta noen bilder av akkurat denne prosessen, siden jeg har skikkelig horsehair braid å bruke nå.

For at knappene skulle få et sted å høre hjemme, laget jeg en stolpe midt på forstykket. Knappene er samme type overtrekksknapper jeg bruker til selebukser og selekjoler, bare i mindre størrelse. Jeg brukte også slike knapper på mansjetten på ermet, det ble en fin liten detalj.

Her er det fine brudeparet, med matchende gule detaljer. Er de ikke stilige?

Vi var så heldige at vi fikk lov til å være med i bryllup i en liten bygd i Sør-Trøndelag. Og det var virkelig en opplevelse for livet! Bryllupet var fullt av personlighet, og brudeparets venner og familie stod for underholdning med live-musikk hele kvelden. Her spiller brudeparet sammen en brudevals.

Å lage en brudekjole er masse arbeid, men alt er verdt det når man får bidra til bryllupsdagen til så flotte folk! Tusen takk for oss!

I made a short (tea lenght?) wedding gown for my friend who got married this summer. She wanted something simple, with small puffed sleeves and a swing skirt. I found a lovely golden ivory silk taffeta at Stoff & Stil in Bergen that we both liked.

The dress has 5 layers of skirt from inside to outside: A-lined lining-skirt, two layers of tulle, circle cut lining skirt, and  circle cut main skirt in silk taffeta. I tried to find horsehair braid for the main skirt’s hem, but apparently it can’t be found in Norway. I finally found some at fabric.com, but it didn’t come in time. Instead I cut a long strip of tulle, about an inch wide, folded it in half and sewed it into the hem. It gave the lightweight silk skirt a good shape.

I used the same type of cover buttons that I use for children’s clothes, only smaller.

The bride and groom wore matching yellow accessories, don’t they look cool? We got to go to their wedding, and it was such a great experience – a memory for life! There were so many great people there, the friends and family of the couple actually played live music all night. The last picture shows the bride and the groom playing their traditional wedding waltz together (it is usually a dance). They are so cool!  I feel like I really picked the right people to make a wedding gown for, because it was so great to be a part of this!

Advertisements

Ett eneste nøste Lanett

Min mor og jeg er ikke alltid så veldig like. Men det er altså hun, i kombinasjon med mormor og dagmammaen min som lærte meg å strikke da jeg var liten.

Hun synes i likhet med meg at Benjamins ankomst var en gyllen sjanse til å få strikket litt. Jeg viste henne «Strikk til Nøstebarn»-boken min, som jeg synes er uunnværlig, og tenkte at hun sikkert ville finne noe spennende der. «Her var det jo ikke noe spennende», var hennes svar.

Så vi tok oss en tur på Garnkroa på jakt etter babymønstre. Og i ett av SandnesGarn sine hefter ble vi enige om en heldress som så grei ut. Men hun ville da ikke ha det dyre garnet som hørte til. På grunn av det blasse fargeutvalget, sa jeg meg enig (skulle garnet være dyrt, så ville jeg i alle fall ha en fin petrolblå).

Så da ble det til at jeg sa jeg skulle strikke en liten lue med enkelt flettemønster i grått. Og min mor betalte for et hefte med oppskrifter og ett grått nøste (Dette var før min garnrestriksjonstid, og jeg så ingen problemer med å tilføre lageret mitt et nøste uten planer for).

Så passet det likevel greit å strikke grått smetteskjerf til lillegutten. Og da var det greit å ha rillestrikkede Nøstebarnvotter til. Og når jeg først hadde disse, måtte jeg jo ha lue til. Den forrige djevelluen var super, men litt for liten. Så det ble en ny slik.

Oppskrift: Djevellue fra Gros blogg
Størrelse: 2 år, men den er akkurat passe til B, 7 måneder
Garn: SandnesGarn Lanett og ukjent hjemmefarget ull
Pinner: 2,5 og 3

Jeg har også brukt noe hjemmefarget garn i luen, 3 riller i hver farge. Åsane Folkehøgskoles strikkekafe inviterte til kurs i garnfarging i vinter, og det viste seg å være kjempegøy! Så nå har jeg kjøpt inn Kool-Aid (drikkepulver) og Wilton-farge (for kakehobby). Jeg fant noe hvitt ukjent garn og farget med Berry blue og Grape Kool-Aid.

Dette er det resterende garnet:

Her er det vel tydelig at nøstemaskinen har fått (-hihi-) svingt seg. Tror jammen jeg har nok til sokker til settet også!

A while back I bought a ball of SandnesGarn Lanett in gray. I made Benjamin a scarf, mittens and a hat, and still have quite a bit left.

I wanted a stripy hat, so I combined it with some yarn that I dyed with Kool-Aid. I learnt how to dye yarn a couple of months ago, and it`s really fun! I mixed some Berry Blue and Grape to make blue and purple neuances.

I guess I`ll have to make booties for the set now!

Marius for de minste

Dette prosjektet har jeg jobbet med en stund. Først kom ideen, fra Ugly Childrens Clothing. Deres bodyer er maskinstrikket, og jeg synes de mister litt selve strikkefølelsen da 🙂 Dessuten koster de oppimot femhundrelappen. Og deres design er basert på lusekofter. Jeg har ikke veldig sansen for lus egentlig.

Men mariusgensere, de digger jeg!

Siden jeg ikke kunne tenke meg å strikke hele saken rundt, og så kutte opp og sy i ermer, fant jeg ut at den nye modellen med rundstrikking er noe for meg. Det finnes så klart kun mønster til voksne.

Så tok det litt tid før jeg orket å forminske mønsteret. Det originale rutemønsteret har litt for mange omganger for en babybody. Og hvis jeg bare hadde tatt vekk hele mønsteromganger ville jo inntrykket ha blitt forandret. Dermed måtte rutepapiret og fargeblyantene frem.

Og kalkulatoren. For å regne ut hvor mye jeg skulle øke på hver ensfargete rad. Det arket jeg har alle notatene på er jammen gull verdt nå!

Siden jeg var usikker på hvor langt jeg ville komme med det opptegnede mønsteret, måtte jeg nesten begynne ovenfra. Dette er forresten ofte en god ting. Jeg syns størrelsen så greit ut i forhold til Benjamins voksebody. Så jeg beregnet lengden ut fra den også.

Og så fikk jeg den lille hjelperen min til å være med å finne ønsket armlengde.

Minimalt med sømmer å sy her, slik jeg liker det aller best!

Nå får vi bare håpe at Benjamins lille kompis liker den! Og at han er en litt mindre størrelse, sånn at han får brukt den en stund . Som vi ser på bildet hadde den ikke vært så veldig mye å vokse i for Benjamin. Men lille kompis er to måneder yngre. Det går seg vel til 🙂

Oppskrift: Utarbeidet ved hjelp av SandnesGarn Klassikere Tema 15 voksne
Størrelse: ca 3 mndr
Garn: Gjestal Babyull i marineblå, rød og hvit
Pinner: 2,5

Edit: Her finner du det ferdige mønsteret mitt: http://fragariabergin.com/?page_id=126

I altered the adult pattern for the Norwegian Marius sweater to fit a baby. It is a gift for a little buddy of Benjamins. I knit from the top down, and hardly had to sew anything afterwards. Just like I like it!

Selvkontroll – hva er det?

Jeg har begynt å bli sliten i kroppen. Jeg bærer tross alt rundt på en halvannet kilo liten person om dagen, og hans eneste tidsfordriv er jo å trampe på mine indre organer. Derfor må jeg jo unne meg selv litt ekstra.

Sikkert en okei tanke fra begynnelsen av, men jeg kan ha tatt litt av.

Slike ting befinner seg nå ganske ofte i vesken min. Jeg kommer hjem og drar dem frem, og så sier mannen min : «Åh, du kjøpte til meg også! Så snill du er». Jeg gir ham et forvirret blikk..

As I am getting heavier and heavier these days, I have given my self the permission to pamper my self a bit more than usual. This might have gotten out of control. If I want to treat myself to a chocolate, I can never  decide which one to get, but now I just end up buying all. And maybe one more of each…

Og så har jeg vært så heldig å få en ny garnbutikk, RTB Design som ganske så nær nabo. Den ligger slik til at jeg går forbi den hvis jeg skal handle mat eller på forelesning. Hun har i hovedsak Vikinggarn, og har hatt tilbud på strømpegarn og babygarn i det siste. Noe som har vist seg vanskelig å motstå….

This, off course, is no easier in yarn shops, and I recently got a new neighbour, RTB Design, who sells this delicious wool.

Det er forresten hos henne jeg har kjøpt melkefibergarnet til Viking også. Som jeg strikket body i. Og den er ferdig!

She also had the new milk fiber yarn from Viking, which I used to make this. It is a wonder I actually finished anything these days.

Oppskrift: Fuglemammas omslagsbody fra Myk Start
Størrelse: 0-3 mnd
Garn: Pure Milk Fiber fra Viking
Pinner: 2,5 og 3 mm
Vekt: 95 g

Grunnen til at jeg har klart å få denne bodyen ferdig så snart, er nok at jeg ble litt hekta på den, og så at den passet så fint å ha med på forelesning, da.

For ellers så ser det litt sånn ut her hjemme nå:

I skikkelig anti-selvkontrollsånd har jeg begynt på og lagt fra meg maaaange nye prosjekter i det siste. Her viser jeg kun strikkedelen, men med tanke på at jeg har en god del forskjellige andre hobbyer, i tillegg til at jeg har hatt lyst til å pusse opp litt i leiligheten, så kan en kanskje forstå hvor mye rot jeg har stelt i stand i det siste.

I have made a real mess lately, starting all kinds of new projects and then just putting them aside when I get bored of them. In addition to the knitting projects in the picture, I have A LOT of other hobbies, and lately I have wanted to paint our bedroom and hallway as well. So I have made quite a mess…

Går det an å se at jeg har fått meg nytt og mye bedre kamera, forresten? Jeg har ikke hatt tid til å sette meg inn i alle funksjonene ennå da, men jeg håper å kunne bli en bedre fotograf utover vinteren 🙂

Is it noticeable that I got a new camera? I haven’t had the time to learn how to use it properly yet, but I am looking forward to becoming a better photographer.