Løperen ble ferdig!

Ja, for flere uker siden ble jeg faktisk ferdig med løperen jeg heklet på! Ikke akkurat et imponerende stort prosjekt, men som tidligere nevnt har jeg vært dårlig på ferdiggjøring av hekleprosjekter.

Den ble akkurat som ønsket, og passet så godt inn at den straks ble sølt på. Så da måtte den jo i vask igjen før jeg fikk tatt bilder. Muskat-garnet ser ut til å oppføre seg greit så langt i alle fall!

Jeg hadde en liten krise underveis, da jeg ikke kunne finne hvitt eller offwhite Muskat til å hekle sammen med. Hekle rundt kanten sluker jo masse garn, så jeg for meg. Trengte sikkert 2-3 nøster bare til det?

Neida. Plutselig dukket det opp et hvitt nøste som kollegaen min bare hadde brukt bittelitt av. Og det var faktisk alt jeg trengte! Litt heldig skal man vel være innimellom (skal huske på det neste gang jeg mangler en meter garn for å få felt av).

Tusen trådender var der å feste. Ikke til å komme vekk fra det.
Men jeg har endelig vent meg til at sånn er det bare. Innsett at det går en kveld til trådfestingen også. Ingen snarveier unna!

Så da ble jeg faktisk ferdig.

Oppskrift: Hexagon Table Runner av Marinke Slump
Garn: DROPS Muskat (et nøste hver av 53, 13, 08 og 78)
Heklenål: 4
Ferdig vekt: 171 g

Advertisements

Graham Hat med matchende votter

Jeg har et søskenbarn som er ram på å handle håndfarget Amerika-garn. De aller fleste typene er myke og tykke med kraftige farger i spraglemønster.  Jeg har vært så heldig å få noen ordentlig fine nøster av henne, blant annet til en barnehagebukse og en Oslo-anorakk.

I den siste kjekke pakken fra henne, fikk jeg tre nøster «semi-solid», altså nesten-ensfargede garntyper, i sokketykkelse. Mannen min så den brunlige og sa «Denne vil jeg ha lue av. Ikke for tynn, ikke for tykk». Det er ikke rent sjeldent han ønsker seg strikkeplagg, men aller oftest er det avanserte flettejakker og andre svære ting, sånt jeg ikke har tid til.

Men denne luen sto jo allerede på listen over ting jeg vil strikke en eller annen gang.


Oppskrift: «Graham hat» av Jennifer Adams.
Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i dobbel tråd
Pinner: 4
Ferdig vekt: 88 g

Han fikk den til bursdagen i september, og likte den kjempegodt! «Jeg vil gjerne ha sånne hansker uten finger til også. Sånne som går halvveis opp på fingrene, vet du, med rom til hver finger».

Og denne ene gangen var han så heldig å få to ting han ønsket seg (nesten) på rad! Disse vottene ble ferdige sånn ikke altfor mange dager etter farsdagen.


Jeg startet med et mønster, men så snart at de ville bli for vide (og da gikk gjerne for mye av garnet mitt også), så jeg rekket opp og begynte på nytt. Jammen hadde jeg jo første gangen glattstrikket også. Det var jo meningen å ha samme mønster som på luen. Da må man nesten bare starte på nytt, da!
Info om prosjektet her: http://www.ravelry.com/projects/Fragaria/fingerless-gloves

Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i enkel tråd
Pinner: 2,5 og 3
Ferdig vekt: ? g

Gavesesong

De siste ukene har jeg drevet med hemmeligstrikk, og det blir det nok endel mer av framover. Jeg er veldig glad i å strikke gaver, men stort sett er jeg alt for seint ute, og får tid til langt mindre enn jeg trodde. Men i år opplever jeg å begynne juleplanleggingen før sommeren er over! Er det sånn det er å bli voksen?


Bursdagsgaven til venninna mi var jeg i gang med i juli, og lua ble forsåvidt raskt klar.

Hun hadde fått lånt min egen «Pictorial Beret» tidligere i år, og ønsket seg en lik. Jeg byttet ut billiggarnet i min med et bedre til henne.

Oppskrift: «Pictorial Beret» av Susan Crawford.
Garn: Babysilk fra Du store alpakka (Petrolblå 318)
Pinner: 3
Ferdig vekt: 88 g

Men så må man vel ha matchende skjerf også?

Jeg syns «Garden View Shawlette» så enkelt og fint ut, og valgte et tykkere garn i samme farge som Babysilken. Men underveis fant jeg ut at det egentlig var litt vel tykt, det garnet, og at det ikke ville være nok med 4 nøster til et helt sjal.


Oppskrift:«Garden View Shawlette» av Tracey Withanee.
Garn: Misti fra Du store alpakka (Petrolblå 414)
Pinner: 7
Ferdig vekt: 184 g

Så da bestemte jeg at det ble et skjerf i stedet. Jeg har fulgt økningene og fellingene på første og siste blad, men de 4 i mellom er strikket uten økning, slik det beskrives for det midterste bladet i mønsteret.

Jeg begynte å tvile litt underveis. Var jeg helt ute på viddene? Kom det til å bli såpass tullete at jeg ikke kunne gi det i gave? Og så det dyre, fine garnet, da!

Men så ble det faktisk bra!


Og så la jeg med en stor sjokolade i pakken, så da ble hun så glad, at! 😉

Ferdigstrikkeren

Kanskje noen husker at jeg hadde en liten oppryddingsaksjon sist sommer? Jeg begynte å strikke daglig som fjortis, og har hatt prosjekter gående hele tiden siden det. Svært mange av dem har aldri nådd målstreken.
Etter 13-14 år som vill tøysestrikker, var det klart at noe måtte endres.

Derfor tvang jeg meg gjennom ferdigstilling av 10 ufoer uten å starte på noe nytt. Det var faktisk litt av en prøvelse! (Merk: Arbeidsplassen min er full av garn, og det kommer daglig inn folk med fristende prosjekter eller nytt spennende garn.)

Men så skjedde det noe!
Jeg innså underveis at det var skikkelig gøy å bli ferdig med ting. Det blir man ikke så ofte om man strikker 10 ting samtidig. Ett prosjekt for seg klarer man faktisk å få unna innen sesongen er over! Det kan jeg like!

Så nå har jeg blitt SÅ flink.

Først strikket jeg en Quynn-lue til sønnen. Hele to dager tok det, uten noe bråhast. Nydelig mønster og fantastisk garn.


Oppskrift: Quynn av Wooly Wormhead
Garn: Puno Melange fra Rauma/PT (blå 22647 og grønn 22643).
Pinner: 5
Ferdig vekt: 33 g

Så ville jeg bruke litt av lager-garnet mitt, og fant fram Babysilken som jeg «resirkulerte» for et par år siden.
Noen søte små pulsvarmere var perfekt som reisestrikk. Det finnes matchende lue også, så kanskje et slikt sett kan ende i julegave-lageret?


Oppskrift: Bonbons av Susanna IC
Garn: Babysilk fra Du store alpakka (lilla 320)
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 42 g

Like etterpå skulle jeg få være med på symaskinsmesse i Drammen, og sjefen min mente vi måtte ha noe enkelt å strikke på, for det ble mye sitting. Så da rasket jeg fram Regia-nøstene fra Knappehuset i Bergen, de hadde ligget siden 2009. Og jammen ble det sokker til mannen min, det har han alltid lyst på!


Oppskrift: Blueberry Waffle Socks av Sandy Turner.
Garn: Regia 6-fädig (rød/mix 5950)
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 94 g

Da var mai rett om hjørnet, og jeg ville gjerne se om jeg fikk klar en 17.mai-vest til gutten min. Garnet var kjøpt inn i fjor, da mamma ville strikke til ham, men hun syns det var så tynt og vanskelig.
Jeg ble ikke ferdig til 17. jeg heller. Men jeg fortsatte likevel! DA følte jeg meg flink, da! Så har han vesten klar til jul 😀


Oppskrift: Justus fra Garnstudio.
Garn: Babyalpaca silk (rød 3609)
Pinner: 2,5
Ferdig vekt: 126 g

Og jammen var jeg raskt klar med enda en vest, denne var bare for å få strikket en modell i Bjørk til å ha på jobb. Veldig kjekt å strikke det strukturmønsteret!


Oppskrift: Spire av Rare Rusk design
Garn: Bjørk fra Viking Garn (turkis, lys grå, lime)
Pinner: 4
Ferdig vekt: 84 g

Hurra! Jeg har blitt strikkevoksen!

Noe hemmelig og noe åpenlyst

Slik er det vel ofte i jula, at strikkingen må holdes hemmelig? Vanskelighetsgraden øker så klart med hvor ofte du ser den du skal holde hemmeligheter fra.

Jeg har strikket genser i skjul fra mannen min, jeg. Plutselig var det veldig fint at han ennå ikke helt har fått til å gi opp uvanen som innebærer  små lufteturer i løpet av kvelden. Jeg hadde en svær pose med prosjektet klar, strikket i vei og gjemte straks bort når jeg hørte skritt i trappa. Litt spenning skal man vel også ha?

 

Og genseren ble faktisk en overraskelse, til tross for at han selv hadde gitt meg bilde av en lignende genser og valgt ut garn tidligere i høst. Det var glemt nå!

Genseren var heldigvis kjemperask å lage, på veldig tykke pinner, så det gikk uten det minste stress. Altså, jeg leverte den uten kanten inni hetten og med flere løse tråder på innsiden. Det er jo så og si ferdig, det?
For å gjøre en så enkel genser bittelitt mer spennende, brukte jeg vridde rettmasker i vrangbordene og i halsen.

Oppskrift: Improvisert vha. “The knitter’s handy book of patterns” av Ann Budd
Garn: Garnstudion Drops ❤ you #2
Pinner: 10
Ferdig vekt: 726 g

Men hva med alle de timene genseren måtte ligge skjult i posen sin? Skulle jeg liksom bare sitte der og kikke og tvinne tomler? Nei, da fikk jeg heller gjort ferdig et par sokker som har ligget siden i fjor.
Da jeg begynte på dem var planen herresokker, men det var visst garnet for tynt til, og størrelsen ble liten dame. Heldigvis kjenner jeg en småfotet dame som ellers kun fikk gavekort til jul. Og dermed fikk sokkene også bli ferdige.

Oppskrift: Russesokker fra Rauma
Størrelse: Herre (men ble damestørrelse pga tynt garn)
Garn: Regia 4-fädig grå og gråblå
Pinner: 3
Ferdig vekt: 70 g

Ferdig objekt 7/10: «Grove»-votter fra Brooklyn Tweed

Disse vottene ble jeg fristet til å begynne på tidligere i år, da venninnen min holdt på med samme oppskrift. Men når det er februar og vinteren er på hell, er det fort gjort å nedprioritere vottestrikking.

Når mønsteret i tillegg krever full konsentrasjon, med både omgangsteller og diagram framme til enhver tid, så går det gjerne ikke så kjapt framover. Men de er likevel veldig kjekke å strikke, altså!

Mønsteret er skikkelig bra skrevet, og lett å forstå. Så lenge man følger med og ikke strikker på autopilot og antakelser, slik jeg gjerne kan finne på. Ribbingen med vridde rettmasker gjør at vottene er ordentlig tøyelige og sitter herlig om hånden.

Buttersoft-garnet fikk jeg i gave fra en dame som ville redusere lageret sitt for et par år siden, og det har ligget og vært «for fint til å brukes» lenge nå. Men her gjorde det seg supert, synes jeg! Og det lever så absolutt opp til navnet sitt, fantastisk godt og mykt!

Nå funderer jeg på å lage en matchende lue og ha dette settet selv, men har forsåvidt lyst å strikke disse ensfarget også snart. Kanskje i en herlig grønnfarge?

Oppskrift: «Grove» av Jared Flood/ Brooklyn Tweed
Garn: Artist’s Palette Yarns Buttersoft DK
Pinner: 4,5
Ferdig vekt: 70 g

Ferdig objekt 6/10: Tovede bestemorstøfler

Endelig nærmer jeg meg målet mitt med å gjøre ferdig ti prosjekter før jeg begynner på noe nytt, og det skal jammen bli godt å kunne starte på hva jeg vil igjen (selv om det frister veldig å bli litt mer monogam framover). Likevel er det verdt det når jeg ser at ting faktisk blir ferdige! Ting som har ligget i månedsvis, eller i noen tilfeller årevis, bare fordi de ikke har hatt noen prioritet.

Disse tøflene startet jeg på tidligere i år, bare fordi jeg hadde lyst til å teste ut denne ideen. Jeg har tidligere prøvd meg på tøffeloppskriften der man strikker 8 kvadrater per tøffel, setter disse sammen og så tover. (https://fragaria.wordpress.com/2011/02/22/fargetema-bla/) Siden jeg er så glad i sånne bestemorsruter måtte jeg få testet deres potensiale  som tøfler.

Forrige gang (da jeg strikket) endte jeg opp med tøfler som såvidt ville tove seg i det hele tatt, men denne gang har jeg valgt et garn jeg vet tover: Shetland soft! Jeg har strikket masse av dette før, og bl.a en voksebody som har blitt en god del stivere og mindre elastisk når jeg har vasket den i maskin (på ullvask 30 grader).

Det krevdes likevel ganske mange omganger varmvask før tøflene var tovet godt. Jeg hiver tøflene inni sammen med annen vask som skal ha 60 grader, mye fordi det strider mot mine prinsipper å kjøre klesvask med bare et par småting inni. Men da kan jeg jo også kaste dem inni sammen med håndklær eller tøybleier straks de føles litt slaskete eller skitne.

Selve resultatet er jeg litt lunken til. Dette garnet er så vakkert når det er utovet, at jeg ble litt skuffet over utseendet nå. Dessuten går mønsteret noe utover komforten. Etter å ha subbet litt rundt med dem får jeg følelse av at det dannes mønster under føttene.

De kommer likevel helt sikkert til å bli brukt, og da er det bedre at de er blitt ferdige, enn at de ligger som UFO eller restegarn. Så hurra for det!

Oppskrift: Tilpasset fra «Tovede tøfler av firkanter» fra Strikking. Gammel teknikk i ny design.
Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor (lagt dobbelt)
Heklenål: 4
Ferdig vekt: 156 g

Ferdig objekt 5/10: Mønsterstrikkede sokker

Endelig fikk jeg gjort også disse ferdige! Den første sokken strikket jeg da B var baby, altså i 2009. Og så gikk det lenge, lenge før jeg i det hele tatt begynte på nummer 2. Nå lå den faktisk bare og ventet på å få hæl (jeg hadde strikket inn en tråd til hæl, og skulle bare plukke opp maskene igjen og strikke ut hælen).

Det ble ikke perfekt, spesielt i tuppen av sokken syns jeg det ble litt lite plass til mønsteret. Men nå er de i det minste ferdige og kan varme føttene mine i vinter!

Oppskrift: Improvisert.
Garn: Rubin fra Spar Kjøp
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 140 g

Ferdig objekt 4/10: Ugle-vest i Noro

Hvordan skal det gå for en stakkars sjel å arbeide i et lokale der det blant annet forhandles Noro og andre fristende saker – og der det attpåtil oppmuntres til å ta med seg litt hjem og strikke utstillingsmodeller? Det går jo ikke an å bare stå imot sånne tilbud!

Det er i kjelleren til Sy med oss jeg har fått sy-atelier, og det er også i regi av dem jeg holder kurs nå og da (det blir et par kurs til høsten også). Hver dag på min vei ned til arbeidsplassen min går jeg forbi en herlig bugnende hylle med Noro-garn. Min tidligere kjennskap til dette garnet var kun fra avstand, så jeg var ivrig på å få prøvd det ut.

I tillegg til denne vesten i Noro Kureyon Sock, har jeg begynt på et par langsokker, der jeg har striper av sort sammen med striper av blå/lilla/grønn Noro Silk Garden. Det blir kjempefint!

I akkurat dette garnet, kunne jeg egentlig spart meg for endel av fargene. Det blir litt mye av det gode med så smale striper her, syns jeg. Da jeg hadde delt opp til rygg og front, åpenbarte det seg at det sikkert hadde blitt en finere vest dersom jeg hadde strikket forstykket og bakstykket for seg og sydd sammen i siden. Men jeg blir jo aldri ferdig med disse 10 tingene jeg vil ha ferdig, dersom jeg skal drive og ta ting helt opp igjen til stadighet!

Så jeg var litt misfornøyd en stund. Men nå har jeg bestemt at jeg kan bli venn med denne vesten likevel.

Ugler var i alle fall gøy å strikke, så det gjør jeg gjerne igjen.

Jeg begynte med en ribb som skulle passe inn sammen med uglene: 3 vrange, 2 rette, 4 vrange, 2 rette.
Uglene strikket jeg slik:

Runde 1 og 2: 3 vr, 8 r.
Runde 3: 3 vr, flett  2  m bak 2 r, flett 2 m foran 2 r.
Runde 4 – 9: 3 vr, 8 r.
Runde 10: likt som runde 3. (=hals)
Runde 11-13: 3 vr, 1 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 1 r. (=øyne)
Runde 14: likt som runde 3. (=øyenbryn)

Samme uglene strikket jeg oppe på brystet, kun på framstykket. Til slutt sydde jeg på små perler til øyne på hele gjengen.

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år (men den er stor i str.)
Garn: Noro Kureyon Sock farge S164
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 103 g uten perler.

Ferdig objekt 3/ 10: Vest i restegarn

Denne vesten satt litt lenger inne å bli ferdig med. Jeg begynte på den en gang i høst for å få gjort noe med restene etter mønsterfeltet i Plum Frost Cardiganen min. Jeg hadde også kjøpt inn et nøste grønt til jakken, som jeg fant ut jeg ikke skulle bruke likevel. Og Babysilk-garnet fra Du store alpakka, er jo vel dyrt og flott til å ikke bli til noe ordentlig.

Men alle som har strikket noe litt større av restegarn vet hva som skjer: Man slipper så klart opp for garn og må likevel handle nytt! Jeg hadde strikket hele ryggstykket ferdig, og manglet bittelitt mørkegrå og endel lysegrå for å bli ferdig. Men kjøpe to nye nøster? Ikke aktuelt! Derfor bestemte jeg meg heller for å ta opp igjen det mørkegrå feltet øverst på ryggen og strikke grønt der heller. Så fikk jeg akkurat nok til de siste korte grå stripene foran. Nytt nøste i lysegrått fikk jeg tåle å kjøpe.

Det er helt typisk for meg at jeg legger vekk strikketøyet dersom noe går feil og må gjøres om, hvis jeg må tenke ut noe nytt for å komme videre, eller til og med hvis jeg bare må finne fram oppskriften og sjekke opp noe igjen. Og denne vesten møtte på enda et problem: Den første halsen jeg strikket ble for stram i avfellingen, og måtte tas opp igjen. Men da holdt jeg motet oppe, og fikk det gjort! (Jeg strikker så klart på noe annet ved siden av og bytter, det er vel opplagt?)

Dessuten var det langt mellom stripene og dermed to tråder å feste per stripe. Herlig å ha det gjort!

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du store alpakka
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 139 g