Noe hemmelig og noe åpenlyst

Slik er det vel ofte i jula, at strikkingen må holdes hemmelig? Vanskelighetsgraden øker så klart med hvor ofte du ser den du skal holde hemmeligheter fra.

Jeg har strikket genser i skjul fra mannen min, jeg. Plutselig var det veldig fint at han ennå ikke helt har fått til å gi opp uvanen som innebærer  små lufteturer i løpet av kvelden. Jeg hadde en svær pose med prosjektet klar, strikket i vei og gjemte straks bort når jeg hørte skritt i trappa. Litt spenning skal man vel også ha?

 

Og genseren ble faktisk en overraskelse, til tross for at han selv hadde gitt meg bilde av en lignende genser og valgt ut garn tidligere i høst. Det var glemt nå!

Genseren var heldigvis kjemperask å lage, på veldig tykke pinner, så det gikk uten det minste stress. Altså, jeg leverte den uten kanten inni hetten og med flere løse tråder på innsiden. Det er jo så og si ferdig, det?
For å gjøre en så enkel genser bittelitt mer spennende, brukte jeg vridde rettmasker i vrangbordene og i halsen.

Oppskrift: Improvisert vha. “The knitter’s handy book of patterns” av Ann Budd
Garn: Garnstudion Drops ❤ you #2
Pinner: 10
Ferdig vekt: 726 g

Men hva med alle de timene genseren måtte ligge skjult i posen sin? Skulle jeg liksom bare sitte der og kikke og tvinne tomler? Nei, da fikk jeg heller gjort ferdig et par sokker som har ligget siden i fjor.
Da jeg begynte på dem var planen herresokker, men det var visst garnet for tynt til, og størrelsen ble liten dame. Heldigvis kjenner jeg en småfotet dame som ellers kun fikk gavekort til jul. Og dermed fikk sokkene også bli ferdige.

Oppskrift: Russesokker fra Rauma
Størrelse: Herre (men ble damestørrelse pga tynt garn)
Garn: Regia 4-fädig grå og gråblå
Pinner: 3
Ferdig vekt: 70 g

Advertisements

Når en fjortis strikker

Jeg var en tur hos mine foreldre i september, og fikk litt tid til å gå gjennom kassene jeg har stående hos dem. Jeg  har egentlig alltid vært glad i å lage ting av stoff og garn, men det var da jeg gikk i åttende klasse jeg virkelig begynte min «produksjon». Det skulle ta mange år før jeg tok i bruk mønstre, så alt det tidlige jeg laget var improvisasjon og prøv-og-feil-metoden. Det sier seg vel selv at det finnes endel rart som jeg har laget.

For eksempel disse «stilige» toppene. Jeg likte veldig godt å tegne opp mønster på rutepapir og strikke med to farger. Husker jeg synes det var veldig dumt med alle de løse trådene man fikk om man ikke strikket hele runden i mønster. Men jeg ville jo ha det slik. Jeg tror jeg brukte min egen form for intarsia-strikk. Det var jo det å strikke inn mønsteret som var gøy, så å brodere på maskesting etterpå, var helt utenkelig.

Jeg må ha blitt temmelig god på denne teknikken, for det var slik jeg gjorde på alle luene jeg laget også. Utover 9. og 10.klasse tok jeg bestillinger fra venner og familie, og førte opp på en liste hva de skulle ha skrevet på. 71 luer står det at jeg laget, med påskrift som «Nasty Bitch», «Grevens»(snus-logoen), «Kong Dagfinn», «I’m driving moped» og «Bad Religion».

Her er de luene som lå igjen hos mine foreldre. Den øverst til venstre regner jeg som den første jeg lagde, og den er strikket av raggsokkgarn som jeg først (som mindre barn) hadde heklet til en lang luftmaske-rad. Needless to say – luen kan stå av seg selv.

Så er det en lilla lue med «Psycho Blondie», og den rosa og lilla under der har «Galej^aw», som altså var kallenavnet mitt på IRC når jeg ikke var til stede (og det var jeg vel stort sett ikke om jeg hadde lue på). Jeg fant en ku, en elg og en sau med innstrikket løkkegarn, i tillegg til en Chef fra South Park. «Rastafari»-luen hadde jeg på meg når jeg holdt foredrag om Jamaica i 10.klasse, og den sorte luen med roser leverte jeg som egenkomponert prosjekt i kunst og håndverk i 10.klasse. Lærerne var ikke kjempeimponerte – for de så jo at jeg strikket hver eneste dag. (Tenk om de hadde sagt til noen som var gode i matte at «jamen, det vet vi jo at du kan, du må imponere oss med noe annet».)

Dette sjalet tror jeg er fra videregående. Jeg så et fint gult sjal i et moteblad og ville lage noe lignende. Men ikke i gult da. Men så datt jeg over noe billig gult garn, og kjøpte på impuls. 100% akryl og ingen mulighet for å farge om. Meh.

En infallsmetode-genser fra ungdomsskolen. Litt kort i bolen, fordi jeg var lei av å strikke bol på et visst tidspunkt. Og lange lange ermer, for det måtte jeg ha. Felling til ermehull kjente jeg visst ikke til. For å være helt ærlig har jeg opptegnet rutenett og skulle brodere «Dracula» på denne. Ja, helt sant.

Denne strikket jeg senere, på videregående, etter å ha sett noe lignende i en butikk. Ikke lett å få til skrå striper uten å stramme for mye tydeligvis. Så vet jeg det.

Her har jeg brodert med perler og paljetter, med planer om å lage en topp til meg selv. Litt tilfeldig egentlig, jeg hadde vel bare lyst til å brodere etter å ha lånt en bok med fine broderibilder på biblioteket.

 

Jeg får endel spørsmål om hvor jeg har lært å sy og strikke, og her er altså bevisene: jeg har bare prøvet meg fram. Kanskje jeg får gått gjennom lagrene av gamle ting jeg har sydd en gang – der finnes det også mye rart! Godt å se at jeg utvikler meg 🙂

Strid om kameraet

For noen uker siden leste jeg hos Monstermønster-Merete at hun alltid foretrakk å ha bilder av det hun strikket i bruk. Dette fikk meg til å tenke litt.. Jeg pleier ofte å sluntre unna og bare gå for å få knipset et par bilder i godt lys, i det minste. Men egentlig er jeg helt enig i at actionbilder er det beste. Så da jeg hadde fått ferdig bestefarstrøyen, bestemte jeg meg for å få til en fotosession.

Kanskje jeg var litt korttenkt da jeg tok opp gutten som hadde våknet etter luren sin i vogna, og rett inn på kjøkkenet for bildetaking. Litt pjusk, men rolig.

Jeg tar fram kameraet og han lyser straks opp. Vil ha kameraet! Trykke på alle knappene!!

«Bilbe! Bilbe! Mejamem! Bilbe!» *

«Ja, mamma skal ta noen bilder av deg i den nye genseren din! Smile nå!»

«Næææi, Mejamem! Mammaaa!! ÆÆÆÆ Maaammaaaaa!»*

«Jammen,  se! Du kan få banan! Nam, nam!»

«Næææi! Bilbeeee!!»*

Men plutselig så var det greit likevel. Banan er jo ganske godt.

«Mamnan?»*

«Jada, du kan få en til etterpå!»

«Mmmm.»

Oppskrift: #1945 Bestefartrøye i 2-tråds garn fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Regia Design Line Kaffe Fassett 4-trådet (farge 4259) og Dale Babyull til kantene.
Knapper fra Snella og Petronella («Pappas», «retro», «unge»)
Pinner: 2,5 og 3
Størrelse: 4 år
Ferdig vekt: 150 g

Den er blitt vår nye favorittgenser. Fargene er så herlige, og kler ham kjempegodt, synes jeg. Den er stor nok i størrelsen til at han kan ha den lenge, men den kan fint brukes allerede også.

For å passe på at stripene ikke skulle bli for smale på bolen, brukte jeg to nøster, og strikket annenhver runde fra hver av dem. Dette var jo litt å holde styr på, så derfor delte jeg ikke opp ved knappestolpen. I stedet la jeg opp to ekstra masker, strikket helt opp, og så klippet opp til knappestolpe. Den brune knappestolpen strikket jeg etterpå, og sydde fast.

 

* Jepp, han snakker så kryptisk. Det er et eget fremmedspråk. Men jeg forstår 🙂

I et øyeblikks vanvidd

Jeg har tatt fram boksene og kurvene med uferdige prosjekter for å prøve å gå gjennom dem. I begynnelsen av 2009 hadde jeg en varetelling i garnlageret mitt. Da sorterte jeg garnet i kategorier, og har siden det ført regnskap med hva som går inn og ut av lageret mitt. Derfor føler jeg ikke at jeg trenger noen ny varetelling der enda.

Men «UFO»ene (de uferdige objektene) mine kan alltid trenge en skikkelig gjennomgang. Jeg er har dessverre en tilbøyelighet til å begynne på nye prosjekter altfor, altfor ofte. Kanskje forsvarer jeg det for meg selv ved at lille B trenger en ny lue, eller at jeg jo trenger å bruke litt av lageret mitt.

Så når jeg nok en gang oppdaget en nesten ferdig Baby Surprise Jacket fra 2008 i UFO-kurven, klødde det i fingrene etter å bruke garnet til noe nytt.

BSJ´en ville det uansett aldri bli noe av. Jeg gjorde et forsøk på å lage den i dobbelt garn, fordi den første jeg laget i samme garnet (Regia Design Line Kaffee Fassett) ble bare såvidt passe til prematur-lille B. Men den aller største feilen med BSJ-oppskriften (laget av Elisabeth Zimmermann) er at ermene blir så korte. Man kan ordne på det ved å strikke et stykke på hvert erme før man begynner på selve oppskriften. Men det var jo uansett for seint i dette tilfellet.

Men tenk alt arbeidet jeg hadde hatt med å arrangere og rulle ut av det ene nøstet slik at fargeskiftene skulle stemme overens med det andre. Skulle det liksom bare gå til spille? Nei, da var det best å hive seg i kast med en ny genser med det samme!

Jeg valgte oppskriften «Bestefarstrøye» fra Strikk til Nøstebarn, for den har jeg hatt lyst til å prøve en stund. Jeg håper at kantene i brun babyull roer ned litt. Strikker størrelse 4 år, men håper likevel den er klar til bruk av 2-åringen snarest. Så kan jeg trekke disse hektoene med ull fra lageret.

Men klarer jeg  å gå gjennom resten av UFOene uten å begynne på enda mer?

Logisk? Nei. Men snilt? Ja!

Såh! Nå har jeg vært ærlig og vist fram nøyaktig hvor dårlig jeg er til å ferdigstille ting jeg lager. Husk at jeg syr også – og det står ikke særlig bedre til med de prosjektene heller.

Så hva gjør man da, for å ordne litt opp i kaoset? Jo, man tilbyr seg å hjelpe en venninne med å strikke ferdig hennes prosjekt!

Denne var begynt på i fjor, og nå nærmet tantebarnet hennes seg raskt 2 år. Da var det lurest å få den klar. Jeg overtok prosjektet som en nesten ferdig bol, slik at jeg strikket noen cm til på den + begge ermene, raglanfelling og kanter. Og jammen ble det en søt biegenser også da 🙂

Oppskrift: Genser fra BabyDROPS, nr.13-12
Størrelse: 2 år
Garn: DROPS alpaca brun og gulorange
Pinner: 2,5 og 3

What to do when you have to many unfinished projects? Help a friend finish hers! The boy this was made for was about to turn two, so it was time to get it done. And it did turn out cute!