Tung høst

Jeg har vært i en lykkerus dette året. Jeg syr og selger, studerer interessante fag og arbeider i en koselig brudesalong. Lillegutten vår er i en super alder og mannen har endelig fått jobben han hadde gjort seg fortjent til.

Og jeg er ikke en person som overser slik lykke. Jeg har nytt det, og virkelig visst at vi har det fantastisk!

Derfor ble det litt rart når noe utenfor vår styreevne skulle kunne lage problemer for oss i høst. Først fikk vi barnehageplass til lille B i komplett motsatt ende av kommunen, noe som gjør at jeg nå busser 3 timer daglig for å ha ham der. Det går kraftig ut over hverdagen, og tar mye av min energi. Likevel blir det mye strikketid på bussen, så produksjonen er det ikke noe å si på.

Midt oppe i den travle hverdagen vår skjedde det noe enda mer utenfor vår styreevne. Mannen min ble i oktober utsatt for en ulykke og ble lagt i koma for å hindre skadeomfanget. Ukene har gått mens han har våknet til og kommet seg. Han er like hel, men en fæl opplevelse rikere.

Så nå har vi familieunntakstilstand. Jeg har tatt en eksamen, og meldt meg av den andre. Jeg syr bestillinger, forbereder til jul og strikker. Og samler alle trådene som jeg har mistet i løpet av de siste ukene.

Semesterstart

I dag har jeg trasket gjennom regntunge gater opp mot universitetet for å gå på semesterets første forelesning. Bøker for to og et halvt tusen er innkjøpt, og jeg er klar for innsats. Studiemetodene fra forrige semester tas med videre.

Mens jeg i vår forsøkte å ni-konsentrere meg om lange, kompliserte setninger i pensum, gjerne på avansert engelsk, oppdaget jeg oftere og oftere at jeg satt og planla middag, eller tenkte over hva som burde komme lengst frem i sy-køen. På forelesninger hadde jeg ikke dette problemet, for der har jeg jo alltid pleid å ha med et enkelt strikketøy for å holde fokus.

Så da innførte jeg strikking over pensumboken også. Rettstrikk og lesing lar seg absolutt kombinere, og da glir bare all informasjonen rett inn i hukommelsen. Ingen flyveturer ut vinduet eller til middagsplaner lengre!

Og siden jeg allerede har begynt å lese pensum, vokser rillejakken min for hver dag. Det er jo så lite igjen! Det er virkelig motivasjon i det at jeg helst vil ha jakken på meg allerede i dag, og at den faktisk ser ut til å bli ferdig snart!

Studiemetoden min gjør virkelig underverker for strikkekurven. De partiene som ellers er drepende kjedelige, er nå nyttige, og vokser som bare det.

Kjolen som jeg har nevnt tidligere begynner også å ta form. Jeg har endelig funnet et nesten-ensfarget blått stoff som kunne dempe de mønstrede stoffene litt, og jeg synes de brune bisene virkelig gjør at stoffene fungerer sammen.

Venninnen min har allerede vært og prøvd bærestykket, og jeg er snart klar for å sy på skjørtet. Man kan si mye om regntunge sommere, men man får i alle fall mye gjort når man ikke kan være ute!

Jeg innser herved at sommeren er over, og ønsker alle lesere en god høst!