Sy til deg selv i mai

Har du hørt om Me Made May?

Da jeg fikk Instagramdilla i fjor, var dette en av de første taggene jeg oppdaget. Alle slags sydamer rundtom i verden bruker mai måned til å bruke plagg de har sydd til seg selv. Og så klart innebærer det også å vise bilder av seg selv i klærne, med tagger som #MeMadeMay og #MMMay2015.

I fjor ble det med tittingen for min del, da jeg var for travel til å følge opp selv. Men i år er jeg i permisjon, og syns dessuten at de klærne jeg lager selv er greiere å amme i enn mye annet tøy. Så i år benyttet jeg sjansen til å vise fram litt av det jeg har sydd og strikket til meg selv.

Genseren fra Vintagestrikk har jeg ikke vist så mye fram, til tross for at jeg ble veldig fornøyd med den! Her sammen med et skjørt jeg har sydd i ullblanding (så mørk farge at det uansett ikke vistes så godt på bildene).

Genseren er strikket i merino-lammeull som jeg kjøpte i Bånsulls butikk før de la ned. Supermyk og herlig, og kjempelett! Hele saken veier ikke mer enn 146 gram. Jeg måtte regne om endel for å få en størrelse som passet, men det var helt klart verdt arbeidet (trykk her for å lese mer om dette).

Samme med ekorn-cardiganen min (mer om den her:https://fragaria.wordpress.com/forside/se-alle-blogginnlegg/page/2/), her vist sammen med et skjørt med Dolk-inspirert applikasjon, og meitai (bæresele) som jeg sydde da eldstesønnen var liten (i 2009).


Dette er sånn jeg har gått veldig mye på jobb det siste året (uten babyen da! 😉 ), så disse plaggene er mye i bruk.

Men jeg har også benyttet sjansen til å lage noen nye kjoler. Penantrekk og amming er ingen lett kombinasjon, og det som finnes å få kjøpt er sjelden fristende.

Jeg har lenge ønsket meg skjortekjole, og dette stoffet har ventet lenge på riktig mønster (og aller mest tid til å sy til meg selv).

Mønsteret er ganske «travelt», så jeg fant ut at det måtte brytes litt opp med noe mørkeblått. Jeg skar smale strimler av stoffet og laget bisebånd med tykt bomullsgarn inni.
Trykknappene gjør det enkelt å åpne og lukke kjolen for amming.


Men så skulle vi også i bryllup nå i mai, og da hadde jeg egentlig lyst på noe enda litt penere. Kanskje i en farge jeg kler litt bedre? Og kanskje med en litt smartere ammeløsning, så man slipper å åpne hele kjolen foran?

Jeg tegnet noen skisser og kom fram til at en korsett-topp burde kunne ha glidelåser i brystsømmene. Ved hjelp av noen gamle burda-blader fikk jeg tegnet meg et mønster, og tre skjulte glidelåser ble montert (en i hver brystsøm, pluss en i sidesømmen for å få på kjolen).

I bryllupet hadde jeg også en blå blondetopp over, men det rakk jeg ikke å ta bilde av. Derfor måtte kjolen på igjen i dag. Det blir jo aldri feil med en enkel, svart kjole?

Og ammeløsningen var jammen ikke så dum, den!

Innspurt før julemarkedet

Så var jeg kommet til årets nest siste innspurtsjobbing. Midt mellom eksamensinnspurten og julegavelagingen, har jeg de siste par årene deltatt på julemarked i Schøtstuene. Der er det er alltid så koselig, i et gammelt, mørkt bygg fylt til randen av kreative, flinke folk og alle de som kommer for å finne julegaver blant alt det fine. Jeg har vært så heldig å få plass i år også!

Året mitt er aldri så langt som jeg tror, så selv om jeg fant oppimot 30 (!) prosjekter jeg hadde klippet ut deler til tidligere i år, slik at det skulle sys klar før markedet, så går det aldri rolig for seg de siste ukene før markedet. Her sys det på spreng.

Her er to jakker i ullfilt underveis. Dekorstoffene er syntetiske vintagestoffer med herlige farger.

Dette er de to siste tingene jeg har gjort ferdig nå. Omslagskjolen er vendbar, og har blomstret kordfløyel på den omvendte siden. Julesmekken er laget av en tidligere juleduk.

Jeg syr så fort jeg kan og gleder meg som bare det til helgen! Kommer du en tur innom?

Bilder fra bryllupet til herr og fru G

Etter alt arbeidet med brudekjolen, var det herlig raskt å lage brudepikekjolene til. Her er brudeparets datter på 2 år sin kjole, i gyllen thaisilke. Den har også avstiving i skjørtekanten, og tyllskjørt som kan kneppes inn i kjolen.

 

Her er den søte bruden snart klar for å gifte seg. Det som er så herlig med denne dama, er at hun er nesten enda søtere og vakrere på innsiden enn hun er på utsiden, det sier vel litt?

Gratulerer så masse til både brudeparet og til hele familien! Kjempegøy for meg å få bidra til den store dagen deres 🙂

 

A short wedding gown/ Den korte brudekjolen

Her er endelig bildene av den korte brudekjolen jeg sydde til en venninne i løpet av juni og juli. Jeg fant en fin gyllen elfenbenshvit silketaft hos Stoff og Stil i Bergen som vi begge likte godt, og som passet godt til ideene vi hadde planlagt. Hun var ute etter noe ganske enkelt, med små puffermer og et passelig stort svingskjørt.

Her ser man en antydning av de 5 skjørtelagene fra innerst til ytterst : smalt fòr-skjørt, to lag tyll, vidt fòr-skjørt og hovedskjørtet i silketaft. Jeg var på vill jakt for å få tak i horsehair braid til å avstive skjørtekanten med, men dette fant jeg ikke i det hele tatt i Norge. (Jeg fant til slutt hos Fabric.com, og har det nå liggende klart til neste brudekjole)

Derfor gikk jeg for en nødløsning som fungerte temmelig bra: jeg klippet opp en smal strimle tyll på omtrent 3 cm, brettet denne dobbelt, og sydde den inn i skjørtekanten. På neste kjole jeg syr, skal jeg ta noen bilder av akkurat denne prosessen, siden jeg har skikkelig horsehair braid å bruke nå.

For at knappene skulle få et sted å høre hjemme, laget jeg en stolpe midt på forstykket. Knappene er samme type overtrekksknapper jeg bruker til selebukser og selekjoler, bare i mindre størrelse. Jeg brukte også slike knapper på mansjetten på ermet, det ble en fin liten detalj.

Her er det fine brudeparet, med matchende gule detaljer. Er de ikke stilige?

Vi var så heldige at vi fikk lov til å være med i bryllup i en liten bygd i Sør-Trøndelag. Og det var virkelig en opplevelse for livet! Bryllupet var fullt av personlighet, og brudeparets venner og familie stod for underholdning med live-musikk hele kvelden. Her spiller brudeparet sammen en brudevals.

Å lage en brudekjole er masse arbeid, men alt er verdt det når man får bidra til bryllupsdagen til så flotte folk! Tusen takk for oss!

I made a short (tea lenght?) wedding gown for my friend who got married this summer. She wanted something simple, with small puffed sleeves and a swing skirt. I found a lovely golden ivory silk taffeta at Stoff & Stil in Bergen that we both liked.

The dress has 5 layers of skirt from inside to outside: A-lined lining-skirt, two layers of tulle, circle cut lining skirt, and  circle cut main skirt in silk taffeta. I tried to find horsehair braid for the main skirt’s hem, but apparently it can’t be found in Norway. I finally found some at fabric.com, but it didn’t come in time. Instead I cut a long strip of tulle, about an inch wide, folded it in half and sewed it into the hem. It gave the lightweight silk skirt a good shape.

I used the same type of cover buttons that I use for children’s clothes, only smaller.

The bride and groom wore matching yellow accessories, don’t they look cool? We got to go to their wedding, and it was such a great experience – a memory for life! There were so many great people there, the friends and family of the couple actually played live music all night. The last picture shows the bride and the groom playing their traditional wedding waltz together (it is usually a dance). They are so cool!  I feel like I really picked the right people to make a wedding gown for, because it was so great to be a part of this!

Fragarias hemmeligheter

Dette er en skikkelig travel sommer hos meg. Det ene store hasteprosjektet etter det andre.

Nettene blir lange mens jeg sitter her ved symaskinen min, med prosjekt etter prosjekt. Jeg arbeider forsåvidt best under press, så deadline er aldri så dumt å jobbe mot. Heldigvis har mine 3 år på universitetet lært meg å se an arbeidsmengden og faktisk begynne i god tid så man rekker deadlinen.

Jeg begynte å skrive et innlegg om disse hemmelige prosjektene for flere uker siden, men prioritering av å skrive ferdig blogginnlegget ble aldri til. Men så ble i det minste de to prosjektene som hastet ferdige!

Jeg arbeider best når jeg kan ha noe underholdning i bakgrunnen. I det siste har  QI (Quite Interesting, BBC) og Flight of the Conchords vært favoritter.

Dette blir spennende (Vogue V2960)

Dette er virkelig en supertravel sommer hos meg. Rett etter eksamen var jeg i gang med høysesongen på jobb. Så satte jeg i gang med gjennomføringen av det hemmelige prosjektet jeg nevnte for en uke eller to siden (se tidligere post). Nå har jeg straks deadline på det prosjektet, og jeg ligger heldigvis godt an.

Men mens jeg sitter der med håndsøm og syr usynlige sting ut i de små timer, foregår det planlegging av nye prosjekter i hodet. Jeg trenger selv en ny kjole til en av sommerens store hendelser (litt hemmelighetsfull her også 😉 ).

Jeg har en rikholdig samling med mønsterblader, og prøver ofte å finne noe som har en basis som ligner det jeg vil lage, og så endrer jeg resten (Bibbs kjole er et tidligere eksempel). Men nå fant jeg ingen som hadde det rette liv/bryststykket, og måtte ut på jakt i Husqvarna-butikkens bøker. Jeg synes alltid Burda og de andre mønstergigantenes modeller (plaggene altså) i bøkene er så lite tiltalende. Så da må jeg se på tegningen av selve modellen nederst, og forsøke å se det for meg.

Men denne gang var jeg så heldig å finne Vogues Vintage-katalog! Jeg har sett flere mer tiltalende Vogue-mønstre tidligere, når jeg tenker meg om, men akkurat denne katalogen var bare nydelig! Mønsteret jeg valgte (V2960) var en reproduksjon fra 1954.

Jeg endrer på toppen og dropper knappingen foran.Forhåpentligvis får jeg tatt litt bilder og skrevet litt underveis i prosessen.

Jeg fant dette stoffet (Tilda rosy) hos Panduro, i blått eller grønt, og valgte ved hjelp av to flinke venninner det grønne. Nå håper jeg bare jeg oppnår ønsket 50-talls-look, og unngår kledd-i-bestemors-gardin-look.

Tror du det blir fint?

Fargetema: Blå

Jeg har arbeidet mye i blått i helgen.

Noe blått restegarn av Freestyle (Dalegarn) arbeidet seg inn i restetøflene, som egentlig skulle være i grønt, brunt og orange. Her bruker jeg oppskriften på firkanttøfler fra «Strikking. Gammel teknikk i ny design».

Jeg fikk hastebestilling på enkle penkjoler til to små jenter. Et fint mørkeblått draktstoff i ull fant jeg hos Husqvarna i Bergen sentrum. Den første kjolen, i str. 92 (2 år) er ferdig:

Lørdagskvelden var jeg alene hjemme og ikke helt i form. Så da ble det timevis med surfing i ukjente blogger og nye ideer. Jeg fikk veldig lyst til å prøve meg på en bolle eller vase av gamle blader, men da jeg så denne enkle kurven hos How About Orange, ble jeg nødt til å prøve.

Jeg valgte blad-sider som hadde mest mulig blått på seg, kuttet disse i strimler på 2,5 tommer (inch) med papirkutter, og brettet i vei. Dette var virkelig vanedannende! Kanskje de kan passe som gavekurver for strikkefruktene jeg lagde i romjulen?

En kjole til Bibb

Nå er vi fornøyde, både Bibb og jeg!

Endelig er kjolen ferdig! Bibb hadde bursdag i januar, og hadde ønsket seg en kjole fra filmen «Almost Famous». Hun ordnet bilder og valgte stoff, og jeg gikk i gang med mønster. Når jeg skriver det slik, føles det som om det hele hendte innenfor et par dager. Men altså, det har jo tatt hele våren og sommeren for meg å sette av tid til det. Mønsterkonstruksjonen krevde konsentrasjon, og da er det jo mye enklere å gripe etter et arbeid jeg kan gjøre uten å bruke hodet.

(Mer om å sy uten å bruke hodet i neste innlegg. Det er ikke nødvendigvis så smart, nemlig)

Men nå er den altså helt ferdig! Bibb har prøvd to ganger, og fått den tilpasset til sine mål. Den blir forhåpentligvis fin å bruke i høst for en kjekk jente med 70-tallssmak 🙂

Og så litt fakta:

Stoffer: Brunt bomullslerret fra Stoff og Stil, lyseblå bomull fra Singer Bernina Sysenter, brunprikket og brunblomstret bomull fra Panduro i Bergen.
Mønster: Tegnet fritt etter bilde og med litt hjelp fra et Burda-blad.

Kjolen har puffermer som er snurpet inn nederst med strikk i løpegang. Glidelås i siden.

Nå er sy-samvittigheten mange hakk renere!

Semesterstart

I dag har jeg trasket gjennom regntunge gater opp mot universitetet for å gå på semesterets første forelesning. Bøker for to og et halvt tusen er innkjøpt, og jeg er klar for innsats. Studiemetodene fra forrige semester tas med videre.

Mens jeg i vår forsøkte å ni-konsentrere meg om lange, kompliserte setninger i pensum, gjerne på avansert engelsk, oppdaget jeg oftere og oftere at jeg satt og planla middag, eller tenkte over hva som burde komme lengst frem i sy-køen. På forelesninger hadde jeg ikke dette problemet, for der har jeg jo alltid pleid å ha med et enkelt strikketøy for å holde fokus.

Så da innførte jeg strikking over pensumboken også. Rettstrikk og lesing lar seg absolutt kombinere, og da glir bare all informasjonen rett inn i hukommelsen. Ingen flyveturer ut vinduet eller til middagsplaner lengre!

Og siden jeg allerede har begynt å lese pensum, vokser rillejakken min for hver dag. Det er jo så lite igjen! Det er virkelig motivasjon i det at jeg helst vil ha jakken på meg allerede i dag, og at den faktisk ser ut til å bli ferdig snart!

Studiemetoden min gjør virkelig underverker for strikkekurven. De partiene som ellers er drepende kjedelige, er nå nyttige, og vokser som bare det.

Kjolen som jeg har nevnt tidligere begynner også å ta form. Jeg har endelig funnet et nesten-ensfarget blått stoff som kunne dempe de mønstrede stoffene litt, og jeg synes de brune bisene virkelig gjør at stoffene fungerer sammen.

Venninnen min har allerede vært og prøvd bærestykket, og jeg er snart klar for å sy på skjørtet. Man kan si mye om regntunge sommere, men man får i alle fall mye gjort når man ikke kan være ute!

Jeg innser herved at sommeren er over, og ønsker alle lesere en god høst!