Blondehue i Ottocapi merinoull.

Jeg startet året med å få ferdig denne søte lille saken, en blondelue etter mønster fra Knitting for Olive. Garnet var et påbegynt nøste med den nydeligste myke merinoull fra Malsen og Mor.

Det aller meste av merinoull som er å finne i garnbutikkene, er superwash-behandlet.

Merinoull er svært populært, siden det er supermykt, kløfritt og lett å vaske. Superwashbehandlingen går ut på at ullfibrene behandles med lut og belegges med silikon, før det spinnes til garn.

Men nå har jo mange av oss såpass gode vaskemaskiner at også ubehandlet ull kan maskinvaskes. Og når man vet at superwashbehandlingen er såpass miljøskadelig (og farlig for arbeiderne) at det ikke engang tillates å gjøres i Europa, da kan man jo vurdere hvor viktig det er å kunne putte alt i samme vask.

Jeg ble kjempeglad for å høre at Ottocapi-merinoen er superwash-fri. Tynn, kabeltvunnet merino passer supert til å få fram fine flettemønstre eller blonder.

Dette luemønsteret var fantastisk kjekt! Jeg har for lengst bestemt meg for å strikke både luen og den matchende kjolen igjen. Dette var størrelse 0-1 måned til en helt nyfødt liten venn, men neste lue blir til samme jente litt utpå våren. Jeg brukte 24 gram garn fra lageret (fra 2015). Detaljer finnes på Ravelry: http://www.ravelry.com/projects/Fragaria/lace-hat

 

Advertisements

Hentesett på overtid

Ethvert barn av en strikkende mamma må vel få et eget hentesett? Men jeg som jobber i strikkebutikk har hørt det så altfor mange ganger: «settet var alt for stort til den lille!» eller like ofte «det var allerede for lite når babyen kom».

Siden min eldstegutt B ble født litt for liten og litt for tidlig i 2008, vurderte jeg sjansen for tidlig fødsel denne gang også. Jeg tenkte som så:
-Hvis jeg blir gående til termin, så rekker jeg å få settet klart.
-Hvis han kommer endel uker for tidlig, er han uansett for liten til å passe i et hentesett.

Derfor bestemte jeg for å strikke rolig videre. Ikke noe stress!

Og da ble det altså sånn at jeg akkurat festet trådene på jakken en mandags kveld, gikk og la meg, og sto så opp igjen. Vannet var gått, og bare en time etterpå hadde vår lille S på 2 og et halvt kilo kommet! (godt vi bor nært til sykehuset!)

Og jakken passet vesle knøttet den! Med en liten oppbrett på ermet og god overbrett gikk det helt fint. Vi hadde heldigvis mange andre prematurplagg liggende også, så han hadde en bra garderobe de første ukene.

Jakken er «Rillestrikka omslagsjakke #1936» fra Strikk til Nøstebarn, og jeg har laget I-cordkanter og -bånd i stedet for heklekanter.

Så gikk jeg i gang med en lue fra boken «Strikk til smårollinger». Oppskriften var for tykkere garn, men var grei å få tilpasset. Her syns jeg også det passet fint med en I-cord.

Jeg laget kjapt noen enkle sokker til, og så var settet i bruk.

Så gikk det endel uker. Babyen vokste raskt, og jeg strikket kjappstrikka drakter i fleng. Når pinnene igjen var ledige, var settet i ferd med å bli for lite. Men jeg bestemte likevel at det var kjekkest å ha en bukse til, slik at det ble et ordentlig sett.

Hele settet er strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor. Den melerte lysebrune heter singel, men den helt mørkeblå har ligget så lenge i garnlageret mitt, at jeg har glemt navnet. Jeg har brukt pinne 3 på det meste, og pinne 2,5 på kanter og ribb.

Badedame og vaniljesaus

Det har ikke blitt noen strålende sommer på Vestlandet. Men kose oss kan vi gjøre fordet.

På søndag var vi hos en venninne og plukket bringebær. En helt enkel vaniljesaus var lett å lage selv:

1 dl fløte
3 dl melk
2 ss sukker
3/4 ss potetmel
1 stk eggeplomme
2 ts vaniljesukker

Bland alt utenom vaniljesukkeret i en liten gryte, og kok opp mens du visper. Skru så av platen, og la sausen avkjøles. Bland i vaniljesukkeret til slutt.

Det herlige garnet på bildet, er Malsen og Mors Shetland Soft i fargen Fauna. Nå som jeg har et par rolige dager, har jeg fått satt i gang med mønsteret til flettestrømpebuksen i størrelse 2 år (forhåpentligvis).

Det var også herlig å endelig ha tid til å ferdigstille denne søte damen. Jeg begynte på henne i fjor sommer, og hun skulle være en gave til min mor. Hun fikk se damen, og har gledet seg til den skulle bli ferdig, og nå har den fått plass hos henne.

Mønsteret er fra boken «Tildas Landsted» av Tone Finnanger. Jeg har kjøpt Tilda-hudstoff, hår og fløyelsbånd hos Panduro, men kjolestoffet og det rosa til vingene hadde jeg liggende fra før. Hun var egentlig veldig grei å lage, men det som gjensto var omtrent bare småknot som er slike ting jeg helt typisk utsetter. Men nå står hun her ferdig, så søt som bare det!

Jeg har snopet

I dag kom jeg meg endelig avgårde på lagerkveld hos Malsen og Mor. De har fått inn det  herlige garnet Shetland Soft i en helt utrolig mengde farger. Jeg skulle plukke ut noen farger til ribbesett til sønnen, og klarte nesten ikke å bestemme meg. Så utrolig mye fint! Jeg vet jo også av erfaring at dette garnet er herlig å strikke med – en god del mer luksuriøst og naturlig enn vanlig babyull.

Jeg falt på blått (?), grønt (calypso) og lilla (iris) til ribbesettet – og lillaen hadde jeg allerede liggende. Nå gjenstår bare å finne ut hvor…

Mariusfarger ble også med hjem, de har jeg store planer for 🙂 Den rosa (cerise) var så fantastisk at jeg måtte ha den, selv om jeg ikke er noen rosadame. Kjøpte derfor en brun (coffee) som kan være hovedfargen i en kjole med rosa striper. Gleder meg allerede!

Tok med meg ett nøste silketweed også, siden jeg allerede har to slike, og følte det er lettere å få brukt tre (Jada, ro ro ro min båt). Den bleke mintfargen skal få bli flettestrømpebukse i størrelse 1-2 år, som er det neste mønsteret jeg skal skrive.

Anbefaler alle strikkeglade i Bergensområdet å følge med hos http://www.malsenogmor.no. De har lagerkvelder litt innimellom, og det lille lagerlokalet er som en gullgruve for oss ull-elskere 🙂

Typisk bildeseanse:

En body til å vokse i!

Overrasket, ja? Mamma har faktisk gjort ferdig bodyen før jeg var på vei til å vokse ut av den!

Benjamins nye voksebody er størrelse 1-2 år. Da har jeg altså lagt ut to av størrelsene i dette mønsteret. Jeg synes det er litt viktig å få strikket gjennom alle størrelsene selv, slik at jeg ser at alle tallene blir riktige. Man kan jo prøve å bare regne seg fram til alt, men jeg synes det er aller best å faktisk strikke gjennom det.

Da jeg skulle strikke denne modellen, hadde jeg allerede strikket tre voksebodyer i den minste størrelsen (0-6 mndr), og kommet halvveis på en i størrelse 6-12 mndr. Det gjorde meg altså ingenting å variere mønsteret litt denne gang.

Som jeg har skrevet tidligere, hadde jeg sett meg ut en veldig fin serie fra Katvig, som jeg synes var litt vel dyr. Derfor passet det meg supert å bruke fargene til min egen kreasjon. Samtidig fikk jeg testet ut et interessant nytt garn i babyull-tykkelse: Shetland Soft fra Malsen og Mor.

Siden jeg alltid har tusen prosjekter på pinnene (og mange flere listet opp i hodet), går det ofte lang tid før jeg føler jeg kan sette i gang med noe helt nytt. Men dette garnet var verdt å vente på! Det er fantastisk luksuriøst å strikke med, og har mange herlige, melerte farger. Det føles mye mer naturlig enn vanlig babyull, og er en god konkurrent for nøstebarns 2-trådsgarn (også med tanke på pris).

Oppskrift: Benjamins voksebody
Størrelse:1-2 år
Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor, ca. 105 g
Pinner: 2,5 og 3

Som sagt har jeg gjort endel variasjoner fra mønsteret på denne bodyen. For å få stripene på 12 rader til å gå opp, justerte jeg hvor mange rader jeg strikket for å få rumpedelen på bodyen lengre enn framstykket, slik at jeg skulle treffe på riktig runde. Jeg begynte ermene og sluttet halskanten med 6 pinner rillestrikk på pinne 3. I tillegg laget jeg to knappestolper i stedet for bare en. Det var liksom spesielt dette jeg falt for på Katvig sin, med de markante knappestolpene og de røde knappene. Så derfor laget jeg to åpninger og plukket opp masker til rillestrikkede kanter.

Bodyen har fått to knapperader i skrittet, slik voksebodyer helst skal, og jeg kan med glede si at han er nødt til å ha den på innerste innstilling. Den er også god og romslig både rundt overkroppen og rundt armene, og han kan godt ha en oppbrett. Altså vil jeg tro at størrelsen skal være en reell 1-2 år. Og selv om den er såpass til å vokse i, sitter den godt der den skal, slik at jeg ikke føler at han svømmer i den. Jeg er kjempefornøyd!

Og så lenge han får låne en duppeditt med knapper og lys, er han fornøyd, han også 🙂

Som i gamle dager

Mamma har fortalt meg at de i gamle dager gjerne kunne se en fin genser i et butikkvindu, og så gå hjem og strikke den, fordi det var billigere. Vi vet nok godt at det ikke er slikt lengre. En ferdig genser på H&M sniker seg glatt under prisen på tilsvarende mengde garn. 

Men da jeg fant en nydelig stripete serie fra Katvig hos En Gul Knapp her i Bergen, ble plutselig den gamle tankegangen aktuell igjen. En genser i to grønnfarger, med brune kanter og røde knapper, str. 86 koster utrolige 579 kr! Og den er i ull/bomull-blanding. 

Straks jeg så prisen tenkte jeg: Dette kan jeg lage selv! Og med det samme ville jeg mette lysten til å endelig teste ut Malsen og Mors Shetland Soft!

For å være eeeekstra effektiv, strikker jeg en voksebody i dette designet, størrelse 1-2 år. Så får jeg skrevet ned mønster for den størrelsen underveis også. Per nå befinner jeg meg på det ulidelig kjedelige midtpartiet, som er 26 cm ribbestrikk. Kan kun overleves om man leser eller ser TV samtidig!

Den eneste grunnen til at jeg har nådd så langt som dette uten å dø av kjedsomhet, er at jeg hadde to eksamener i uken som gikk. Og for meg er det aller beste for konsentrasjonens del, å ha noe lett å strikke på ved siden av. Da holder jeg full fokus!

Så skal det bare noen røde knapper til, så har jeg min egen tøffe versjon. Det blir jo ikke helt likt, for Malsen og Mor hadde litt andre grønnfarger enn Katvig hadde brukt. Men min blir jo veldig fin, da! Og garnet er bare helt fantastisk å strikke med! Nesten så jeg føler at det er en slags luksus jeg ikke er verdig… Hehehehe 🙂