Strikk: Blått tilbehør til seksåringen

Det var på tide med ny lue til gutten min, og siden vi begge er så glade i blått, tok jeg fram restegarnet etter Osloanorakken hans.

Jeg hadde nylig strikket en «Turtle Butt»-bleiebukse til kommende lillebror, og var hekta på hullbragd-mønsteret. I det tykke Cascade 220-garnet syns jeg det ble for mye med hullbragd over 8 masker (2 masker mellom, 6 masker i hullene), så jeg falt på 6 masker (2 mellom og 4 i hullene). Egentlig ble hullene vel små slik, syns jeg. Men luen er myk og varm, og fullt ut brukende likevel. Hullbragdmønsteret lager dybde i strikket, slik at luen oppleves luftig og tykk uten å være massiv. Og så er det både enkelt og kjekt å strikke!

Seksåringen kommenterte at han strengt tatt hadde håpt på en helt blå lue. Så da han også trengte nytt skjerf, ba jeg ham tegne skisse av hvordan det skulle være.

Jeg la opp til et helt enkelt rillestrikket skjerf, og laget smetteskjerf-løsning likt som på reveskjerfet hans. Dermed trenger ikke selve skjerfet være langt, og det blir mindre sjanse for å henge seg opp med det. Jeg holdt dessuten på å miste tålmodigheten med det begivenhetsløse rillestrikket underveis, så et langt skjerf hadde nok blitt liggende uferdig en stund.

Det eneste kriteriet seksåringen hadde gitt, var at skjerfet måtte ha frynser.

De to prosjektene slukte 139 gram restegarn, petrolblått Cascade 220 og flerfarget Mosaic Moon BFL. Begge disse er superwash-garn, og i Osloanorakken hadde de nuppet en god del. Jeg gikk over med saks og fikk vekk de verste nuppene, så var anorakken presentabel på bilde.

Osloanorakken, som jeg strikket i 2013, er enda romslig, og brukes masse. Den føles på underlig vis lettere ut enn mange gensere i tynnere garnkvalitet (men det er gjerne fordi denne er løst strikket, og mange av de tradisjonelle arvegenserne våre i f.eks Smart er tettstrikket).

Enda har jeg mer av restegarnet, så gjerne lillebror må få noe matchende?

Graham Hat med matchende votter

Jeg har et søskenbarn som er ram på å handle håndfarget Amerika-garn. De aller fleste typene er myke og tykke med kraftige farger i spraglemønster.  Jeg har vært så heldig å få noen ordentlig fine nøster av henne, blant annet til en barnehagebukse og en Oslo-anorakk.

I den siste kjekke pakken fra henne, fikk jeg tre nøster «semi-solid», altså nesten-ensfargede garntyper, i sokketykkelse. Mannen min så den brunlige og sa «Denne vil jeg ha lue av. Ikke for tynn, ikke for tykk». Det er ikke rent sjeldent han ønsker seg strikkeplagg, men aller oftest er det avanserte flettejakker og andre svære ting, sånt jeg ikke har tid til.

Men denne luen sto jo allerede på listen over ting jeg vil strikke en eller annen gang.


Oppskrift: «Graham hat» av Jennifer Adams.
Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i dobbel tråd
Pinner: 4
Ferdig vekt: 88 g

Han fikk den til bursdagen i september, og likte den kjempegodt! «Jeg vil gjerne ha sånne hansker uten finger til også. Sånne som går halvveis opp på fingrene, vet du, med rom til hver finger».

Og denne ene gangen var han så heldig å få to ting han ønsket seg (nesten) på rad! Disse vottene ble ferdige sånn ikke altfor mange dager etter farsdagen.


Jeg startet med et mønster, men så snart at de ville bli for vide (og da gikk gjerne for mye av garnet mitt også), så jeg rekket opp og begynte på nytt. Jammen hadde jeg jo første gangen glattstrikket også. Det var jo meningen å ha samme mønster som på luen. Da må man nesten bare starte på nytt, da!
Info om prosjektet her: http://www.ravelry.com/projects/Fragaria/fingerless-gloves

Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i enkel tråd
Pinner: 2,5 og 3
Ferdig vekt: ? g

Ferdig objekt 2/10: Barnehagebukse

Jeg står på med oppryddingen min! (Mer om den her:https://fragaria.wordpress.com/2012/05/22/oppryddingstid/)

Denne gangen var det barnehagebuksen til min sønn, B som ble ferdig (jeg føler ikke jeg kan skrive «lille B» lengre, for han er blitt så stor i det siste, synes jeg! Lang og slank, og full av rare påfunn og kommentarer 😉 ).

Jeg er så heldig å ha en garnlanger i familien. Søskenbarnet mitt har introdusert meg til co-op-verdenen, der de avtaler tid med en amerikansk dame som er flink på håndfarging, velger farger i fellesskap (via forum), og så får alle velge garntype/tykkelse de vil ha i oppgitte farger. Ensfargede matchende nøster får man også til. Så farges det når damen har plass i kalenderen sin (de fleste tror jeg driver hjemmefra), og alt sendes til organisatoren i Norge, som tar imot betaling og sender ut til alle som har bestilt. Litt av et system, hva?

Jeg er glad jeg har en egen guide i systemet 😉

Dette brune og grønne garnet tenkte jeg kunne passe fint som bukse til gutten min. Han går jo stort sett rundt i sånne myke ullbukser hele høsten og vinteren når han er i barnehage, så slike får man ikke for mange av. Og med endel fargeskift så blir man kanskje ikke så lei av å strikke laaaaange bein? Jeg bestemte meg for å strikke så langt garnet rakk, og det ble ca en størrelse 4 år, som bestilt!

Vi har dessverre ikke fått noen ny barnehageplass etter at vi flyttet fra Bergen, men håper det blir en ordning til høsten. Det rareste av alt er at det bare er to år til vi trenger plass for – så skal han på skolen! O_o

Her springer tøysekoppen vekk fordi jeg ba ham om å posere for bilde. 🙂

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år
Garn: Mosaic Moon, farge Woodland
Pinner: 3
Ferdig vekt: 142 g

Prøv igjen!

Mens jeg strikket på rillejakken i flerfarget garn, la jeg planer for en matchende lue. Kanskje denne skulle ha større andel flerfargegarn mot mørkeblått?

Oppskrift: Djevellue fra Gros Blog.
Garn: Håndfarget Merino Sock fra Mosaic Moon i farge Charlie + mørk blå Gjestal babyull
Pinner: 2,5 og 3
Størrelse: ca. 1 år

Slike små babyluer går som kjent veldig raskt å få ferdig, men omstendighetene ville uansett ha det til at rillejakken ble solgt mens jeg enda satt og strikket på denne luen. I ettertid har jeg dessuten sett at luen vil passe et barn på ca. ett år eller kanskje halvannet, mens jakken var til en 6-måning. Da er det bare å lage nye planer.

Jeg søkte litt rundt med det fantastiske verktøyet Ravelry, men det var ingen jakker som helt oppfylte kravene jeg hadde funnet på. Det var da det slo meg, ved midnatt omtrent, at jeg måtte lage meg et nytt mønster.

Et par timer senere, etter litt prøving og feiling, fant jeg ut at man KAN faktisk begynne med en rett kant og få sikksakk-mønster. Men akkurat dette forsøket blir veldig stort, så jeg må begynne på nytt med de utregningene jeg nå har.

Dette prosjektet får vente litt, for jeg vil gjerne gjøre ferdig ett annet av mønstrene mine først.

Likevel følte jeg trangen til å starte på enda ett nytt prosjekt, på grunn av dette herlige garnet, Mosaic Moon i farge Woodland. Jeg var så ivrig på å se hvordan det grønne garnet skulle oppføre seg i oppstrikket form, at jeg hastet gjennom ribbekanten en kveld. En flink og litt tøysete matematiker kunne sikkert satt opp forholdet mellom den brune ribbekantens lengde og min tålmodighetsgrad.

Jeg syns det grønne blir sååå fint, og jeg tror det vil bli en super barnehagebukse til min lille B på 3 år. Men kanskje det grønne garnet var endel tykkere enn det brune? For å se litt ordentlig på buksen strikket jeg halvparten av maskene over på en ekstra rundpinne, og det ble tydelig at dette ville bli noe i retning ballongbukser i ull. Ikke ville garnet holdt til en så omfangsrik bukse, heller.

Så da rekker jeg vel opp dette også. Men jeg ser lyst på det. Dette betyr jo at omgangene blir mange, mange masker kortere! Og at buksen blir slik jeg vil ha den 🙂 Det er nemlig ingen skam å rekke opp.