Ferdig objekt 7/10: «Grove»-votter fra Brooklyn Tweed

Disse vottene ble jeg fristet til å begynne på tidligere i år, da venninnen min holdt på med samme oppskrift. Men når det er februar og vinteren er på hell, er det fort gjort å nedprioritere vottestrikking.

Når mønsteret i tillegg krever full konsentrasjon, med både omgangsteller og diagram framme til enhver tid, så går det gjerne ikke så kjapt framover. Men de er likevel veldig kjekke å strikke, altså!

Mønsteret er skikkelig bra skrevet, og lett å forstå. Så lenge man følger med og ikke strikker på autopilot og antakelser, slik jeg gjerne kan finne på. Ribbingen med vridde rettmasker gjør at vottene er ordentlig tøyelige og sitter herlig om hånden.

Buttersoft-garnet fikk jeg i gave fra en dame som ville redusere lageret sitt for et par år siden, og det har ligget og vært «for fint til å brukes» lenge nå. Men her gjorde det seg supert, synes jeg! Og det lever så absolutt opp til navnet sitt, fantastisk godt og mykt!

Nå funderer jeg på å lage en matchende lue og ha dette settet selv, men har forsåvidt lyst å strikke disse ensfarget også snart. Kanskje i en herlig grønnfarge?

Oppskrift: «Grove» av Jared Flood/ Brooklyn Tweed
Garn: Artist’s Palette Yarns Buttersoft DK
Pinner: 4,5
Ferdig vekt: 70 g

Ferdig objekt 6/10: Tovede bestemorstøfler

Endelig nærmer jeg meg målet mitt med å gjøre ferdig ti prosjekter før jeg begynner på noe nytt, og det skal jammen bli godt å kunne starte på hva jeg vil igjen (selv om det frister veldig å bli litt mer monogam framover). Likevel er det verdt det når jeg ser at ting faktisk blir ferdige! Ting som har ligget i månedsvis, eller i noen tilfeller årevis, bare fordi de ikke har hatt noen prioritet.

Disse tøflene startet jeg på tidligere i år, bare fordi jeg hadde lyst til å teste ut denne ideen. Jeg har tidligere prøvd meg på tøffeloppskriften der man strikker 8 kvadrater per tøffel, setter disse sammen og så tover. (https://fragaria.wordpress.com/2011/02/22/fargetema-bla/) Siden jeg er så glad i sånne bestemorsruter måtte jeg få testet deres potensiale  som tøfler.

Forrige gang (da jeg strikket) endte jeg opp med tøfler som såvidt ville tove seg i det hele tatt, men denne gang har jeg valgt et garn jeg vet tover: Shetland soft! Jeg har strikket masse av dette før, og bl.a en voksebody som har blitt en god del stivere og mindre elastisk når jeg har vasket den i maskin (på ullvask 30 grader).

Det krevdes likevel ganske mange omganger varmvask før tøflene var tovet godt. Jeg hiver tøflene inni sammen med annen vask som skal ha 60 grader, mye fordi det strider mot mine prinsipper å kjøre klesvask med bare et par småting inni. Men da kan jeg jo også kaste dem inni sammen med håndklær eller tøybleier straks de føles litt slaskete eller skitne.

Selve resultatet er jeg litt lunken til. Dette garnet er så vakkert når det er utovet, at jeg ble litt skuffet over utseendet nå. Dessuten går mønsteret noe utover komforten. Etter å ha subbet litt rundt med dem får jeg følelse av at det dannes mønster under føttene.

De kommer likevel helt sikkert til å bli brukt, og da er det bedre at de er blitt ferdige, enn at de ligger som UFO eller restegarn. Så hurra for det!

Oppskrift: Tilpasset fra «Tovede tøfler av firkanter» fra Strikking. Gammel teknikk i ny design.
Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor (lagt dobbelt)
Heklenål: 4
Ferdig vekt: 156 g

Ferdig objekt 5/10: Mønsterstrikkede sokker

Endelig fikk jeg gjort også disse ferdige! Den første sokken strikket jeg da B var baby, altså i 2009. Og så gikk det lenge, lenge før jeg i det hele tatt begynte på nummer 2. Nå lå den faktisk bare og ventet på å få hæl (jeg hadde strikket inn en tråd til hæl, og skulle bare plukke opp maskene igjen og strikke ut hælen).

Det ble ikke perfekt, spesielt i tuppen av sokken syns jeg det ble litt lite plass til mønsteret. Men nå er de i det minste ferdige og kan varme føttene mine i vinter!

Oppskrift: Improvisert.
Garn: Rubin fra Spar Kjøp
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 140 g

Ferdig objekt 4/10: Ugle-vest i Noro

Hvordan skal det gå for en stakkars sjel å arbeide i et lokale der det blant annet forhandles Noro og andre fristende saker – og der det attpåtil oppmuntres til å ta med seg litt hjem og strikke utstillingsmodeller? Det går jo ikke an å bare stå imot sånne tilbud!

Det er i kjelleren til Sy med oss jeg har fått sy-atelier, og det er også i regi av dem jeg holder kurs nå og da (det blir et par kurs til høsten også). Hver dag på min vei ned til arbeidsplassen min går jeg forbi en herlig bugnende hylle med Noro-garn. Min tidligere kjennskap til dette garnet var kun fra avstand, så jeg var ivrig på å få prøvd det ut.

I tillegg til denne vesten i Noro Kureyon Sock, har jeg begynt på et par langsokker, der jeg har striper av sort sammen med striper av blå/lilla/grønn Noro Silk Garden. Det blir kjempefint!

I akkurat dette garnet, kunne jeg egentlig spart meg for endel av fargene. Det blir litt mye av det gode med så smale striper her, syns jeg. Da jeg hadde delt opp til rygg og front, åpenbarte det seg at det sikkert hadde blitt en finere vest dersom jeg hadde strikket forstykket og bakstykket for seg og sydd sammen i siden. Men jeg blir jo aldri ferdig med disse 10 tingene jeg vil ha ferdig, dersom jeg skal drive og ta ting helt opp igjen til stadighet!

Så jeg var litt misfornøyd en stund. Men nå har jeg bestemt at jeg kan bli venn med denne vesten likevel.

Ugler var i alle fall gøy å strikke, så det gjør jeg gjerne igjen.

Jeg begynte med en ribb som skulle passe inn sammen med uglene: 3 vrange, 2 rette, 4 vrange, 2 rette.
Uglene strikket jeg slik:

Runde 1 og 2: 3 vr, 8 r.
Runde 3: 3 vr, flett  2  m bak 2 r, flett 2 m foran 2 r.
Runde 4 – 9: 3 vr, 8 r.
Runde 10: likt som runde 3. (=hals)
Runde 11-13: 3 vr, 1 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 1 r. (=øyne)
Runde 14: likt som runde 3. (=øyenbryn)

Samme uglene strikket jeg oppe på brystet, kun på framstykket. Til slutt sydde jeg på små perler til øyne på hele gjengen.

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år (men den er stor i str.)
Garn: Noro Kureyon Sock farge S164
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 103 g uten perler.

Ferdig objekt 3/ 10: Vest i restegarn

Denne vesten satt litt lenger inne å bli ferdig med. Jeg begynte på den en gang i høst for å få gjort noe med restene etter mønsterfeltet i Plum Frost Cardiganen min. Jeg hadde også kjøpt inn et nøste grønt til jakken, som jeg fant ut jeg ikke skulle bruke likevel. Og Babysilk-garnet fra Du store alpakka, er jo vel dyrt og flott til å ikke bli til noe ordentlig.

Men alle som har strikket noe litt større av restegarn vet hva som skjer: Man slipper så klart opp for garn og må likevel handle nytt! Jeg hadde strikket hele ryggstykket ferdig, og manglet bittelitt mørkegrå og endel lysegrå for å bli ferdig. Men kjøpe to nye nøster? Ikke aktuelt! Derfor bestemte jeg meg heller for å ta opp igjen det mørkegrå feltet øverst på ryggen og strikke grønt der heller. Så fikk jeg akkurat nok til de siste korte grå stripene foran. Nytt nøste i lysegrått fikk jeg tåle å kjøpe.

Det er helt typisk for meg at jeg legger vekk strikketøyet dersom noe går feil og må gjøres om, hvis jeg må tenke ut noe nytt for å komme videre, eller til og med hvis jeg bare må finne fram oppskriften og sjekke opp noe igjen. Og denne vesten møtte på enda et problem: Den første halsen jeg strikket ble for stram i avfellingen, og måtte tas opp igjen. Men da holdt jeg motet oppe, og fikk det gjort! (Jeg strikker så klart på noe annet ved siden av og bytter, det er vel opplagt?)

Dessuten var det langt mellom stripene og dermed to tråder å feste per stripe. Herlig å ha det gjort!

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du store alpakka
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 139 g

 

Ferdig objekt 1/10: Babyvest med blader

Første prosjekt i oppryddingen min (Mer om den her: https://fragaria.wordpress.com/2012/05/22/oppryddingstid/) var enkelt nok, for jeg manglet bare å feste de siste tre knappene, og noen tråder. Likevel hadde dette ligget urørt noen uker nå.

Jeg begynte på denne babyvesten i påsken, da jeg i kjent stil ikke klarte å motstå å begynne på et fristende prosjekt. Mønsteret har egentlig glattstrikk nedover bolen etter bladene, men jeg så en annen Ravelry-brukers vest i rillestrikk og ble forelsket.Bladene kommer ikke veldig godt fram i dette spraglete garnet, og jeg har faktisk allerede lagt fram to nøster grønn Lerke fra Dalegarn for å starte på enda en slik vest. Disse får vente for nå, for det er jo nå jeg skal bli ferdig med 10 ting uten å starte på noe nytt!

Oppskrift: Autumn Leaves av Nikki Van De Car
Garn: TOFUtsies (Ull, soya, bomull og krabbe! /chitin)
Pinner: 3
Ferdig vekt: 43 g

Så er denne klar for å sendes i posten før babyen den er tiltenkt flytter hjemmefra 😉

Oppryddingstid

Nå er det omtrent en måned siden vi fikk de siste eskene med eiendeler inn i vår nye leilighet i Haugesund, og enda står det en og annen eske med ting vi ikke helt vet hvor vi skal gjøre av.

Og så er det jo nettopp når man pakker sammen og flytter at man ser hvor mange ting man faktisk har. Poser på poser med halvferdige strikkeprosjekter og utklippede stoffdeler må jo også få en oppbevaringsplass. Derfor synes jeg at det er på sin plass med en ordentlig opprydding nå i juni!

Jeg har det med å bli fristet til å starte på noe nytt rett som det er, og i går kveld satt jeg en lang stund og surfet etter hvilket garn jeg aller helst vil bruke til denne jakken (som jeg har lyst til å strikke med 3/4-erme).

Bildet er lånt fra http://www.kimhargreaves.co.uk/

Det var rett før jeg bestilte boken også, men nå har jeg bestemt at det ikke er lov før jeg kan vise til 10 ferdige prosjekter! Da får jeg den som en premie om jeg er flink 😉 Hvis jeg skulle finne på å gjøre enda flere enn 10 ting ferdige, så får jeg heller sette opp enda en premie.

Da jeg forklarte denne planen til kollegaen min i dag, spurte hun litt forundret «Flere enn ti? Har du endel ting liggende uferdig, du altså?»

Hvis jeg snur meg rundt og kikker kan jeg faktisk SE 10 uferdige strikkeprosjekter stikkende ut av oppbevaringsboksene. Så ja! denne oppryddingen er nødvendig. Følg med!

Ferdig objekt 1/10: Babyvest med blader 

Varetelling pågår

På oppfordring fra Strikkepanja (som jeg går på strikkekafe med), starter jeg 2009 ved å telle over alt garnet mitt. Og mens jeg først er i gang, har jeg fått det for meg at jeg burde lage en oversikt over alt også. For da burde det jo være enklere å få brukt endel av det?

Dette viser seg å være en nokså tidkrevende prosess. Greit nok med alle de hele nøstene jeg har. De var jo lette og telle over og regne i hode på hvor mange gram det var – med mindre jeg har gjemt noen unna har jeg 4250 gram garn i hele nøster.

Og så er det alle nøstene som jeg vet hva er. Da kan jeg skrive hvilken type det er, og hvor mye det er i hvilke farger. Og kanskje lagre det sammen i en pose.

Men så er det alt det andre. Jeg prøvde å føre opp endel i kategorien «ukjent ullgarn», men det viste seg å bli altfor mye, og veldig uoversiktlig. Så nå har jeg kommet fram til at det rette å gjøre må være å dele inn i ull, bomull, alpakka og (iiik) akryl. Og så har man underkategorier i hver av disse. Eller helst i ull og bomull. Akryl har jeg heldigvis ikke så mye av. Og alpakkaen jeg har er det lett å huske igjen hva er for noe.

Bomullen kan vel godt deles inn i tykkere og tynnere type. Og kanskje i mercerisert og ikke-mercerisert. Men jeg er usikker på om jeg i det hele tatt har forstått dette begrepet rett. Er det den mer glansfulle typen som er mercerisert? Og hva innebærer egentlig det?

Ullen deler jeg så klart inn etter tykkelse. Det blir vel babygarn, og så tykkere, sånn type Rubin fra Sparkjøp-tykkelse, og skikkelig tykt. Det slår meg i at jeg gjerne ville hatt bedre oversikt over de amerikanske uttrykkene som beskriver garntykkelse. Hva i all verden er DK, fingering, sport og worsted? Disse uttrykkene sier ikke meg noen ting.

Og så skjer jo det uungåelige, da. Mens man nøster opp floker og sorterer i hauger de forskjellige typene restegarn. Man ser for seg hva de forskjellige restene kunne egnet seg til. Så nå skal jeg legge opp til en ribbebukse til lillegutten. Jeg kunne ikke dy meg 🙂