Frostplommen og rødskjæret

Det har blitt høst, og har roet seg på et vis, så nå vil jeg få vist fram jakken jeg strikket i vår. Jeg har alltid vært så glad i lilla, og det har vært «min farge» de siste årene. Jeg sydde meg jo også en lilla ulljakke i vår, og det er egentlig sjeldent jeg prioriterer å lage flere så store ting til meg selv.

Derfor synes jeg det er litt dumt at jeg nå har farget håret, og ingen av dem er helt min farge lengre.

Jakken er jo virkelig kjempefin! Den passer perfekt, og har et nydelig mønster. Men jeg er også usikker om mønsteret gjør meg noen tjenester. Jeg føler det rundfellingsmønsteret gjør meg breiere enn jeg er over brystet og armene. Men jakken er uansett så god og varm og myk at den blir brukt i vinter! Men jeg har veldig lyst til å strikke noe lignende i grått, for eksempel.

Perfekt jakke, men feil person, kanskje? 😉

Oppskrift: Plum Frost Pullover & Cardigan av Ellinor Brown
Garn: Babysilk fra Du Store Alpakka, hovedfargen er gjenbruk fra tidligere strikk (https://fragaria.wordpress.com/2011/05/06/en-ny-sjanse/) + rosa, hvit, lys grå og mørk grå.
Pinner: 3
Størrelse: 36 inch bust
Ferdig vekt: 403 g

Bare litt til…

Nå er det ikke lenge igjen til sommeren er her. Vi koser oss med sommerlig snacks i mellomtiden.

Om noen dager har jeg semesterets siste eksamen. Så er det full oppmerksomhet til symaskinen igjen! Jeg har mange planer jeg vil sette ut i livet de neste ukene.

De siste detaljene til jakken i Babysilk (fra Du Store Alpakka) har jeg strikket ferdig over lesingen. Nå gjenstår bare ferdiggjøringen.

En ny sjanse

Enkelte ting blir bare aldri som de var planlagt. Slik var det dessverre med kjolen jeg laget tidlig i 2008. Fint skulle det være, for det skulle faktisk bli brudekjolen min! Store planer ble laget, og det temmelig dyre garnet Babysilk fra Du Store Alpakka ble utpekt til oppgaven. Siden jeg fant et passende amerikansk mønster å arbeide ut fra, måtte jeg legge garnet dobbelt. Da ville det jo også gå raskere, hurra!

Men kjolen ble tung (også på grunn av alle perlene), den klødde, skjørtet hadde for lite vidde, og ermene ble aldri ferdige (det hører med til historien at jeg felte av mens håret mitt ble satt opp). Men strikket brudekjole skulle jeg ha. (Jeg kunne f.eks valgt den trygge veien og sydd en kjole, som jeg har mer erfaring med).

Så nå har jeg gått det skrittet jeg lenge hadde planlagt, og rekket opp igjen kjolen, nøste for nøste. Siden garnet er lagt dobbelt, surrer jeg opp et nøste for hånd, og surrer den andre tråden inn på nøstemaskinen min.

Så får et nøste svinge seg over på garnvinden. Jeg fester med en løs knute i ett av kryssene, og snurrer i vei, til 2.5-åringens store fornøyelse.

Så finner jeg frem noen stumper bomullsgarn (for å unngå tove-risiko) og knytter rundt hespen min 4 steder, jevnt fordelt.

Se så nudel-aktig garnet er etter 3 år i oppstrikket tilstand! (Såvidt jeg husker ble kjolen aldri vasket).

Så er det rett i baljen! Vann som er litt kaldere enn håndtemperatur, med en liten dæsj nøstebarnsåpe, for den lukter godt. Skyller med vann i samme temperatur etterpå, for garn liker ikke brå temperaturendringer (da kan det finne på å tove seg).

Så får hespene henge til tørk. Her henger jo også krøllene seg enda mer ut. Men andre gangen jeg gjorde dette, rullet jeg inn hespene i et håndkle og presset ut vann før jeg hengte opp, for ellers ble det nokså lang tørketid (og jeg ville strikke NÅ!).

Så er det opp på garnvinden igjen, og vekk med bomullsknutene (her tilhører angst for å plutselig nyse og dermed klippe over hele hespen. Pust dypt).

Nå til det aller festligste: Surr over fra garnvinden til nøstemaskinen! Det er nå jeg ser hvorfor jeg har brukt penger på disse supre hjelpemidlene. (Mine er fra Hillesvåg: http://www.ull.no/)

Så er garnet herlig som nytt igjen! Til dette prosjektet måtte jeg til anskaffelse av 3 nye dyre nøster til mønsterfeltet, men det skal det være verdt. Det er i alle fall supert å strikke med.

Jeg kommer vel ikke utenom et bilde av den mye omtalte brudekjolen: