Desember oppsummert

Som vanlig ble desember en travel måned. Jeg hadde en ganske lang bestillingsliste å få ferdig før jeg kunne gå i gang med gaver. Derfor tok jeg ikke sikte på å få strikket så masse til jul.

Men «Styrbord og babord»-sokkene hadde vært planlagt lenge, så de var første prioritet.

Oppskrift: Ship o’hoi! fra Jorids mønsterbutikk.
Garn: Pt5.
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 151 g

Plutselig fikk barnehagegutten min behov for både luciagutt-drakt og nisselue, så det hadde jeg som kjekke prosjekter. Jeg sydde om en gammel skjorte og pyntet litt på den med sølvbånd jeg hadde liggende. Syns den ligner litt vel mye på en prestekjole, men.
Nisseluen er i Mitu og Puno, herlige garn begge to!

I år fikk jeg tid til å sy noen små julegaver. Det er sånt jeg hele tiden har så lyst til å sy, men aldri rekker. Det er jo så mange fine stoffer jeg gjerne skulle lagd noe i!

Så klart ble det bakt litt av hvert, og pyntet litt her og der. Nissen traff vi også på.

Og i månedsskiftet fikk jeg ferdig den siste gaven.

Det var faren min som ønsket seg en genser til hunden sin, og det måtte han få, syns jeg.
Jeg hadde rester fra Ship o’hoi-sokkene, og la PT5 dobbelt for å få riktig tykkelse. Mønster fantes bare for bittesmå hunder, så jeg har forstørret ganske kraftig.
Pinner: 7
Ferdig vekt: 165 g

Frem med malingen

Hele livet har jeg likt å drive med maling og liming, garn og stoff. Og akkurat som i «Ekstreme samlere» på tv, kan jeg ikke kaste utstyr jeg kan få bruk for senere. På tross av at jeg har flyttet seks ganger siden jeg bodde hjemme hos mine foreldre, har jeg enda med meg maling fra den tiden. Det betyr jo at jeg til enhver tid kan sette i gang med et lite prosjekt, en sen kveld når butikkene er stengt. Klarer virkelig andre folk å kaste fullt brukbar maling?

Her vil jeg illustrere hvor ille det faktisk er:

  • Gruppe 1 er emaljelakk som er god til å male på metall. Denne har jeg faktisk fått fra min eldre bror som bygde modellfly i en periode. Hvis han var omtrent 12 da han kjøpte dette, er malingen fra ca. 1993. Hvis jeg rører godt ut, fungerer disse fargene helt supert enda, og de er vanskelige å få tak i nye av, så de skal ikke kastes!
  • Gruppe 2 er hobbymaling jeg fikk da jeg var kanskje 13-14, altså rundt 2000. Den var helt ødelagt, så jeg nå da jeg så nøyere etter i malingsboksen min. Så disse måtte ta farvel i 2012.
  • Gruppe 3 er i hovedsak stoffmaling fra jeg var rundt 15-16 år og drev og malte og laget trykk på stoff. De har jeg ikke prøvd ut enda nå, men de ser ikke ut til å ha tørket ut enda, og skal testes til årets julegavelaging med sønnen min.
  • Gruppe 4 er stoffmaling fra Brasil og lar seg derfor datere til 2004 (les mer om turen i min venn Bibb sin reiseblogg: http://kroniskreisefeber.wordpress.com/). Denne brukte jeg da jeg dekorerte russedressen min, og malingen ser ut til å være OK enda.
  • Gruppe 5 er maling som har kommet til litt etter litt, fordi jeg manglet ett og annet til et spesielt prosjekt. Blant annet maling til porselen, som også kan være hendig til gaveproduksjon sammen me 4-åringen.
  • Gruppe 6 er maling som strengt tatt er 4-åringens, men som har blitt sugd inn i mitt eget malingstash, fordi jeg har «en egen lur boks å ha malingen i». Tror han skal passe på om han vil ha sånt for seg selv. De to store tubene er fingermaling som jeg kjøpte i 2008 i håp om å få laget trykk med babyføtter og hender – det var vanskelig å få til. (Ok, jeg innser at noen sikkert syns det er lenge å stashe sånt i bare 4 år også. For meg er det veldig nylig 😉 )

I kveld da jeg plutselig fikk lyst til å male rammer, var jeg kjempeglad for å ha den gamle emaljemalingen på lur. Jeg har arvet en hel bærepose med gamle, fine rammer fra en venninne. Se så fin! Bjørn Eidsvåg i Magasinet bidrar som malingsunderlag.

Her fikk jeg blandet en fin grønnfarge helt etter min smak. Blandingsbegeret mitt er skrukorken fra en melkekartong. Er det rart mannen min spør om han kan kaste ting eller om jeg skal bruke det til noe rart? Underholdning på skjermen er How I met your mother på Netflix.

Noen av disse fine fargene hadde jeg faktisk liggende i emaljelakk fra (omtrentlig) 1993, andre blandet jeg til. Ble det ikke fint, vel?

Her er alle rammene jeg malte i dag. Og enda har jeg mange flere til en annen gang. Vet du – egentlig skulle alle disse rammene også rett i søpla. Jammen er jeg glad jeg fikk dem i stedet 🙂

Innspurt før julemarkedet

Så var jeg kommet til årets nest siste innspurtsjobbing. Midt mellom eksamensinnspurten og julegavelagingen, har jeg de siste par årene deltatt på julemarked i Schøtstuene. Der er det er alltid så koselig, i et gammelt, mørkt bygg fylt til randen av kreative, flinke folk og alle de som kommer for å finne julegaver blant alt det fine. Jeg har vært så heldig å få plass i år også!

Året mitt er aldri så langt som jeg tror, så selv om jeg fant oppimot 30 (!) prosjekter jeg hadde klippet ut deler til tidligere i år, slik at det skulle sys klar før markedet, så går det aldri rolig for seg de siste ukene før markedet. Her sys det på spreng.

Her er to jakker i ullfilt underveis. Dekorstoffene er syntetiske vintagestoffer med herlige farger.

Dette er de to siste tingene jeg har gjort ferdig nå. Omslagskjolen er vendbar, og har blomstret kordfløyel på den omvendte siden. Julesmekken er laget av en tidligere juleduk.

Jeg syr så fort jeg kan og gleder meg som bare det til helgen! Kommer du en tur innom?

The making of Sheriff Woody

Jeg elsker å lage barnetøy. Og jeg elsker å lage kostymer. Så dette måtte jo bare bli moro!

Vår lille B sin bursdagsfeiring ble avlyst i fjor da pappaen lå på sykehus. Derfor ville jeg gjøre litt ekstra utav det denne i gang. Siden jeg ikke har noe som helst viljestyrke i forhold til å holde på hemmeligheter, og siden jeg må arbeide i stua, fikk gutten vite hva jeg laget til ham. Det gjorde jo bare at han gledet seg ekstra mye!

Sheriff Woody fra Toy Story-filmene har vært en stor favoritt det siste halvåret. Han fikk kompisen Buzz Lightyear til jul i fjor, og har vært helt hekta på figurene siden. Men siden Buzz er bumsete og svær og har vinger,var det helt klart Woody lille B skulle få være. Jeg fant mange bilder av ham på nettet, og arbeidet ut fra dem.

Vesten var veldig grei å lage. Jeg fant en hvit, myk bomullsgenser i redesign-lageret mitt, klippet vest-delene i den. Jeg fant et fint vest-mønster i Ottobre 3-2010, og forenklet og forkortet det en god del. Ottobres mønstre er store i størrelsen, og Woody har jo en temmelig liten og tettsittende vest.

Til de sorte feltene på vesten fant jeg fram noe svart filt jeg hadde liggende. Jada, Stoff og Stil har ferdig ku-stoff, men jeg ville helst bruke noe jeg allerede hadde!

Ved hjelp av Woody-bilder fra alle vinkler fikk jeg tegnet ku-flekkene som skulle på hver del på matpapir. Dette klippet jeg så ut i filt med vlisofix på baksiden. Så kunne jeg stryke flekkene rett på vestedelene.

Siden vesten ikke er et plagg som skal masse i vask, og filten sikkert ikke vil flusse så raskt, sydde jeg bare rundt stykkene med rettsøm. Den tette sikksakken jeg vanligvis applikerer med, ville nok gjort at det hvite stoffet bølget seg.

Ringen i ryggen til Woody er viktig, for det er den man drar i for at han skal si «Jeg har en slange i støvær’n!», og masse annet moro. En sånn stor plastring kostet ikke mange kronene hos Knappehuset.

Skjorten var det aller vanskeligste å finne materiale til. Gul bomull med røde ruter? Det finnes bare ikke! Jeg lette både høyt og lavt, og i alle nettbutikker jeg fant. Ikke en gang i London fant jeg noe som lignet!

Det nærmeste jeg kom, var dette beige stoffet med mørkerøde ruter fra Quiltekjelleren her i Bergen. Det blir så klart ekstra dyrt med farge til, men jeg vil jo gjøre det skikkelig!

Og gulfargen ble faktisk veldig fin! Her er det ferdigfargede stoffet sammen med vesten. Jeg tenker at til neste gang kostymet skal i bruk, vil jeg også tvinne et bånd av svart og hvitt bomullsgarn, og sy fast langs kantene på vesten. Men det rakk jeg ikke for denne gang. Fin ble den jo likevel 😉

Skjorten sydde jeg etter et mønster fra samme Ottobre-blad (3-2010), og så var det bare såvidt jeg fikk tak i trykknapper med perlemor-hette i tide. De var jo temmelig viktige for riktig uttrykk, og jeg var i alle fall ikke interessert i å sette i feil type knapper for så å bytte dem etterpå! Jeg har dessverre glemt å ta bilder av skjorten, for da begynte jeg å få dårlig tid.

Her er i alle fall bildene av den ferdige cowboyen vår! Med rødt halstørkle og skinnbelte fra H&M, og en ganske vanlig dongeribukse, var antrekket temmelig komplett. Hatten jeg heklet jukset jeg til, siden den bare ble nesten ferdig, men han ville uansett ikke ha den på seg i selskapet. Det får bli til neste gang!

Og jammen fikk han den aller gjeveste gaven fra onkel! Sheriff Woody som snakker og ler og er riktig så tøff (eller plagsom, alt etter hvem du spør).

Dessuten kom vår tøffeste venn Bibb utkledd som motspiller Buzz Lightyear! Var hun ikke tøff, vel?

Vi fikk dessuten besøk av en baby-flamencodanserinne, en ballerina, Snøhvit og Alice i eventyrland. Jeg gikk for en enkel løsning og var Blossom fra Power Puff Girls (uten å bry meg like mye om å ligne så veldig).

Morsomt med veldig voluminøst hår, og masse sminke.

Og nå har den tynne babyen i bie-bleiebukse jammen blitt tre år!  ❤

The making of a wedding gown – En brudekjole til

Denne sommeren og høsten må være min hittil aller travleste. Etter at den korte brudekjolen var ferdig, måtte jeg skynde på for å bli ferdig med den neste – litt mer avanserte kjolen.

Jeg begynte med Vogues mønster V1227 for å lage en basis til kjolen. På jobb i brudesalong er jeg vant til at kjolene har en solid underkonstruksjon, og det synes jeg er viktig når det er snakk om en brudekjole. Den skal jo sitte perfekt!

Her har jeg laget korsettet klart for prøving. Jeg fant ut at det var enklest å legge vliselin (strykeinnlegg) rett på mønsterarket, tegne av på det, og klippe ut, for så å stryke fast på stoffet og så klippe ut med sømmonn til. Man kan skimte på bildet at sømmonnene er mørkere farge enn de delene som har påstrøket vliselin.

Jeg har også lagt til et strikkbånd i livet, som lukkes før man trekker igjen glidelåsen, noe som er vanlig å ha i brudekjoler. Det gjør at kjolen sitter rundt brystkassen, i stedet for å henge på skuldrene, slik for eksempel en bunad gjør. Jeg sydde spiler inn i alle de vertikale sømmene når korsettet var prøvd på, og sømmene var der de skulle være.

Her prøver den søte bruden på innerkjolen. Jeg har sydd et underskjørt i forstoff på korsettet, og så sydd tyllkant på underskjørtet. Det er viktig at tyllen kommer i riktig høyde så skjørtet legger seg slik vi vil.

Neste trinn var å sy fast toppen som har den utringningen vi skulle bruke på kjolen. Den hadde vi tidligere prøvd på og justert så den passet, og til slutt sydde jeg på den gamle kniplingen og vrangsydde hele stykket, slik at det er foret. Jeg måtte lage et mellomstykke for at det skulle passe til skjørtet i overgangen. Det var masse arbeid å tilpasse utringningen i korsettet og få alt til å sitte beint inni her.

Så sydde jeg skjørtet på for hånd, med en innbrettet fold midt foran, og så beltet over der igjen. Ofte enklere å få usynlige sømmer uten at noe trekker seg om man håndsyr. På bildet viser jeg fram knappene som sitter i kanten under skjørtet. Bruden hadde et lite ønske om å kunne lage kjolen kort foran utover kvelden, og dette var den løsningen jeg kom på. Knappene i kanten kan knappes inn i foret i korsettet.

Og her ser man hvordan det ble inni korsettet når foret var kommet i. Man ser bare akkurat ikke knappene nederst i kanten.

Slik så det ut da jeg knappet opp skjørtet, det får en ballongeffekt, siden det er tyll inni.

Her er et nærbilde av den ferdige toppen. Jeg er skikkelig fornøyd med den kniplingen jeg fant. Stoffet i kjolen er elfenbenshvit thaisilke. Beltet er i taft.

Her ser man at kjolen har innsydd avstiving (horsehair braid) i oppleggskanten. Det gjør at den står litt fint av seg selv, uten å virke stiv.

Dette er de siste raske bildene jeg fikk tatt før jeg ga fra meg kjolen som skulle ut på reise for å bli med i bryllup et par dager senere. Derfor er den ikke strøket i skjørtet, og det er vel temmelig tydelig. Men jeg er likevel stolt av å ha sydd en hel lang brudekjole med innsydd korsett til en fantastisk brud!

Bilder av kjolen i bruk i neste post!

 

Rapport fra min kniplingsjakt

Når jeg har bestemt meg for at jeg må ha en helt spesiell type blonde, i en helt spesiell farge, på temmelig kort tid, da er jeg glad jeg bor i Bergen! Etter å ha jaktet gjennom alle sybutikker, strikkebutikker, shabby chic-butikker, quiltebutikker og brukthandler, tok jeg turen til denne «rotebutikken» i Øvregaten.

Dette bildet tok jeg fra gaten utenfor – der det er romslig nok til å gå et skritt tilbake og ta bilde. Inne i butikken må du balansere mellom stablede kopper, trekkspill i fleng og alt mulig annet. Ting henger fra taket, og det er bare en smal sti man kan bevege seg på.

Innerst i lokalet fant jeg det jeg lette etter, trykket ned i en gammel vedkurv: tekstiler! Disse to broderte stykkene med kniplingskant fikk bli med meg hjem. De er helt klart håndbroderte, begge to.

I tillegg ble disse Daisy-fatene med meg hjem fra en annen butikk i Øvregaten. Jeg har arvet en matchende sukkerskål, så nå kan dette være teselskap-settet mitt 🙂

Blondene sprettet jeg av, og ga dem en rask håndvask. Det ene var håndsydd på, med tette, tette sting. Dermed klarte jeg ikke la være å lure på hvem det var som en gang hadde brodert de vakre blomstene, og sydd på den nydelige kniplingskanten, som hun kanskje også hadde laget selv?

Etter vask og stryking var de to båndene blitt riktig så fine, og det var altså den «blondete» kanten disse to har som var så viktig. Alle de nye jeg fant hadde to temmelig rette kanter.

Kniplinger ble laget ved hjelp av en slags rull og spesielle pinner man surret opp tråden på. Dette utstyret har jeg faktisk en gang prøvd å lage selv, for å kunne lære meg teknikken. Det har ikke skjedd enda, men jeg håper å få prøvd det en gang.

En av disse to ble utpekt til en helt spesiell rolle i mitt siste store prosjekt. Mer om det senere 🙂

 

Nye skatter

Maratonsyingen fortsetter her hos meg. Nå prøver jeg å få sydd ferdig mest mulig av de tingene jeg allerede har klippet ut tidligere. Men på søndag hadde jeg besøk av en veldig hyggelig sy-venninne (som har bloggen tulleTrOlle)

Hun hadde tatt med seg en svær bag med stoffer jeg fikk grave i, og så fikk hun gå igjennom hyllen min. Det endte med at vi begge følte vi hadde fått aaaltfor masse fint. Så jeg tror vi kan si det ble en god handel 🙂 Alt dette ble mitt:

Therese er super på loppemarkedjakt, så hun har utrolig mange skatter liggende. Men mange av disse bitene var slikt som hun ikke får brukt. De passer derimot supert inn i min produksjon!

Denne kule spisebrikken var vattert, så jeg har sittet på bussen med sprettekniv i dag, og fått ut alle sømmene som holdt lagene sammen. Nå er det fine blomstrete stykket klar til å bli smekke og bukselommer. Ingen tid å miste før helgens julemarked!

Jeg fikk det for meg at jeg måtte ha flere farger i trykknapper sent fredag kveld. Og da jeg sjekket posten i dag, var de allerede kommet! Sånt kan vi så klart like. Hurra for Lykkedragen!

De mørkebrune knappene skal bli øyne på en ugle jeg har applikert på en liten 70-tallskjole. Falt litt for denne uglen, så den blir det nok flere av senere!

Fargeglad dag i Skostredet

Forklekjolen må være et av de søteste barneplaggene som finnes. Jeg har hatt lyst til å lage noen lenge, men det har ikke blitt noe av før nå. Jeg har laget meg et godt mønster, først i str. 2 år, og så i 1 år (og snart 3 år og kanskje 4 år )

Denne kjolen ble til da jeg fikk så veldig lyst til å bruke dette rutete stoffet (som tidligere har vært gardin) på skrått. Jeg er kjempefornøyd med resultatet. Det tok endel tid å bestemme hvordan jeg skulle dekorere kjolen, men til slutt gjorde jeg det enkelt, og brukte en scooter fra Echino-stoffet jeg har kjøpt hos Tantemie.no i Haugesund.

Med to knapper i hver skulder, kan størrelsen varieres i tre justeringer. Men har man den på de ytterste knappene, skal den altså passe en toåring. Nå er det jo også slik at disse kjolene kan brukes lenge, først som kjole, og senere som tunika.

Denne kjolen er tosidig, og kan altså brukes på andre siden også.

I dag har jeg hatt med meg denne nye kjolen, og de andre tingene mine til gatemarkedet i Skostredet. Vivendel (som også hører til på Spindelsinn), hadde også tatt med mange vakre ting, slik at vi fikk denne herlig fargerike utstillingen sammen:

Ny og gammel favoritt

Det begynner å bli noen år siden jeg hadde dreads, og dette påfuglskjørtet var en av mine favorittplagg. Her sitter jeg og håndvasker ett eller annet på folkehøgskolen. Selvstrikkede strømper og lue følger også med.

Skjørtet var i en litt spesiell midt-i-mellom-lengde, som gjorde at jeg følte det så litt lite voksent ut. Det gikk ikke helt sammen med min stil lengre. Men på grunn av det fine mønstrede stoffet, var det et supert objekt for redesign.

Etter litt jakt i tilbudsstativer, fant jeg to topper som passet til i farge.

Her har alt ligget knødd ned i en kurv, i påvente om å bli gjort noe med. Men for noen uker siden var tiden inne til å få gjort noe med dette prosjektet. Det var jo egentlig kjapt gjort, når jeg først kom i gang.

Det passet supert med litt finvær, så jeg fikk prøvd ut kjolen min!

Det er utrolig kjekt å ha «fått tilbake» dette favorittplagget i garderoben. Min eneste klage er på viskosejerseyen det grønne stoffet i toppen består av. Det er nok ikke det beste til å holde vekten i skjørtet, for toppen drar  seg nedover i bruk.

Likevel er kjolen en stor favoritt, som kommer til å få luftet seg mye i sommer  🙂

Miljøvennlig shopping

I går var jeg på byttefest med fem gode venninner. Jeg hadde dårlig tid da jeg skulle gå hjemmefra, og gikk derfor bare raskt gjennom klesskapet mitt. Allikevel fant jeg frem en liten bærepose med ting som er fine, men som jeg aldri får brukt. Ofte er det ting man likte i butikken, men som ikke stemte helt når man fikk dem på seg. Dermed blir de bare liggende og ta opp plass.

Den ene av venninnene er på flyttefot, og benyttet sjansen til å kvitte seg med ting hun ikke trengte. Dette bidro til at fangsten ble ekstra bra denne gangen for min del 🙂

Jeg fikk med meg 4 nye plagg til meg selv.

Jeg fant også tre ting som egnet seg for redesign. En av venninnene sa at det var kjekt når jeg kom, nettopp fordi jeg også hadde redesign i planene. Da kunne klærne som kun var i fint stoff, men ikke passet noen, også bli omplassert.

Jeg ser etter gensere med masse ullinnhol, og helst ikke akryl, som denne i 90% lammeull og 10% nylon! Slikt er jo supert å redesigne.

Denne lille pungen passer supert til å oppbevare strikkepinnemåler, omgangstellere, nåler, en liten saks og markører i. Disse tingene bor nå i en plastpose, og det er jo ikke noe koselig. Tegneblyanter har både jeg og mannen min bruk for, og disse var helt ubrukte!

Den flyttende venninnen hadde også noen utrolig fine sko med, men til litt små føtter. Det var kanskje like greit, for ellers måtte vi kranglet om dem, tror jeg! Heldigvis kom jeg på at Bibb, som ikke var til stede, hadde riktig størrelse, og kom til å elske disse. Og siden hun maler så mye fint, måtte hun jo også få lerretene ingen trengte.

Det gir en god følelse å se de lite brukte, men fine tingene bli satt pris på av noen andre. Og i høst, når garderoben har vært igjennom nok en sesong, er vi klare for å rydde opp litt igjen.