En ny sjanse

Enkelte ting blir bare aldri som de var planlagt. Slik var det dessverre med kjolen jeg laget tidlig i 2008. Fint skulle det være, for det skulle faktisk bli brudekjolen min! Store planer ble laget, og det temmelig dyre garnet Babysilk fra Du Store Alpakka ble utpekt til oppgaven. Siden jeg fant et passende amerikansk mønster å arbeide ut fra, måtte jeg legge garnet dobbelt. Da ville det jo også gå raskere, hurra!

Men kjolen ble tung (også på grunn av alle perlene), den klødde, skjørtet hadde for lite vidde, og ermene ble aldri ferdige (det hører med til historien at jeg felte av mens håret mitt ble satt opp). Men strikket brudekjole skulle jeg ha. (Jeg kunne f.eks valgt den trygge veien og sydd en kjole, som jeg har mer erfaring med).

Så nå har jeg gått det skrittet jeg lenge hadde planlagt, og rekket opp igjen kjolen, nøste for nøste. Siden garnet er lagt dobbelt, surrer jeg opp et nøste for hånd, og surrer den andre tråden inn på nøstemaskinen min.

Så får et nøste svinge seg over på garnvinden. Jeg fester med en løs knute i ett av kryssene, og snurrer i vei, til 2.5-åringens store fornøyelse.

Så finner jeg frem noen stumper bomullsgarn (for å unngå tove-risiko) og knytter rundt hespen min 4 steder, jevnt fordelt.

Se så nudel-aktig garnet er etter 3 år i oppstrikket tilstand! (Såvidt jeg husker ble kjolen aldri vasket).

Så er det rett i baljen! Vann som er litt kaldere enn håndtemperatur, med en liten dæsj nøstebarnsåpe, for den lukter godt. Skyller med vann i samme temperatur etterpå, for garn liker ikke brå temperaturendringer (da kan det finne på å tove seg).

Så får hespene henge til tørk. Her henger jo også krøllene seg enda mer ut. Men andre gangen jeg gjorde dette, rullet jeg inn hespene i et håndkle og presset ut vann før jeg hengte opp, for ellers ble det nokså lang tørketid (og jeg ville strikke NÅ!).

Så er det opp på garnvinden igjen, og vekk med bomullsknutene (her tilhører angst for å plutselig nyse og dermed klippe over hele hespen. Pust dypt).

Nå til det aller festligste: Surr over fra garnvinden til nøstemaskinen! Det er nå jeg ser hvorfor jeg har brukt penger på disse supre hjelpemidlene. (Mine er fra Hillesvåg: http://www.ull.no/)

Så er garnet herlig som nytt igjen! Til dette prosjektet måtte jeg til anskaffelse av 3 nye dyre nøster til mønsterfeltet, men det skal det være verdt. Det er i alle fall supert å strikke med.

Jeg kommer vel ikke utenom et bilde av den mye omtalte brudekjolen:

Fargetema: Blå

Jeg har arbeidet mye i blått i helgen.

Noe blått restegarn av Freestyle (Dalegarn) arbeidet seg inn i restetøflene, som egentlig skulle være i grønt, brunt og orange. Her bruker jeg oppskriften på firkanttøfler fra «Strikking. Gammel teknikk i ny design».

Jeg fikk hastebestilling på enkle penkjoler til to små jenter. Et fint mørkeblått draktstoff i ull fant jeg hos Husqvarna i Bergen sentrum. Den første kjolen, i str. 92 (2 år) er ferdig:

Lørdagskvelden var jeg alene hjemme og ikke helt i form. Så da ble det timevis med surfing i ukjente blogger og nye ideer. Jeg fikk veldig lyst til å prøve meg på en bolle eller vase av gamle blader, men da jeg så denne enkle kurven hos How About Orange, ble jeg nødt til å prøve.

Jeg valgte blad-sider som hadde mest mulig blått på seg, kuttet disse i strimler på 2,5 tommer (inch) med papirkutter, og brettet i vei. Dette var virkelig vanedannende! Kanskje de kan passe som gavekurver for strikkefruktene jeg lagde i romjulen?