Farger i hjemmet

Ukene går fort nå som jeg ikke jobber hjemmefra lengre. Ofte sitter jeg på systuen min lange kvelder, og det går fort en helg i måneden i kurs (nylig deltok jeg på kurs i broderidesign-programvare, gøy!).

Men i helgen skulle vi ha gjester, og jeg bestemte meg for å få sydd gardinen jeg hadde tenkt på en liten stund (og handlet inn stoff til).

Vi bor i et gammelt hus i sveitserstil nå, der vår leilighet er pusset opp og har nye vinduer. Akkurat dette på kjøkkenet er uten sprosser, selv om vinduet i etasjen over har gammelt vindu med sprosser, og alle de andre nye vinduene hos oss også har det. I alle fall synes jeg at vinduet så så «åpent» ut.

Egentlig så er jeg veldig glad i vinduer, og kan ikke fordra å ha igjen gardiner annet enn når jeg skal sove, så jeg ville ikke dekke til så mye. Jeg er en typisk planlegger, så jeg hadde sett for meg akkurat hvordan gardinen skulle være da jeg endelig gikk til verks.

Det mønstrede stoffet i det øverste panelet fant jeg hos Singer Bernina Sysenter her i Haugesund. Det heter Mod Kitchen (P&B fabrics), og er så veldig, veldig min smak! Jeg har kombinert det med smårutet bomull fra Stoff og Stil, og etter å ha surfet litt på vintage-gardiner nålet jeg også opp et pongpongbånd for å se om det ble fint eller galskap.  Jeg fant ut at det tok fint opp alle de runde formene fra Mod Kitchen-stoffet, og var passelig snålt til at jeg måtte ha det med!

Dessuten fikk jeg endelig ordnet med et nytt hjem til de pågående strikkeprosjektene mine (eller i alle fall noen av dem). De har bodd i plastposer et par måneder nå, siden vi måtte kaste alle kurvene da vi flyttet. Den leiligheten vi leide før var faktisk så fuktig og dårlig inneklima i at det satte seg mugg i kurvene der de hadde stått inntil veggen. Usj!

Kurvene er fra Søstrene Grene, som har butikk bare fem minutter fra her jeg bor. Det er visst ikke så dumt her i Haugesund, nei!

Heklearbeidet i grønt, gult og blått er det siste jeg startet på (tror jeg) før jeg fant ut at jeg måtte ta en drastisk strikkeopprydding, og det skal bli en stor veske, etter inspirasjon fra Bea. Garnet er tilfeldige bomullsrester. Ellers er det mye rart oppi her, mye av det mangler lite på å bli ferdig. Så de 10 ferdige tingene må jeg klare!

Se opp, retrofans!

Av en eller annen grunn ser jeg alltid for meg at småbarnsmødre er nærmere 30. Sånn deromkring. Så når en venninne fortalte meg at en av mødrene i barnehagen hun jobbet i, også sydde masse, så jeg for meg en «voksen dame». Litt morsomt, det der. Jeg er jo også en småbarnsmor. Og er ikke jeg en voksen dame, på 24? Ikke i egne øyne, tydeligvis 🙂

Venninnen min mente at jeg var nødt til å treffe denne kreative og retrointeresserte småbarnsmoren, for vi hadde jo så mye til felles. Og slik skjedde det altså at jeg ble kjent med Therese fra Tulletrolle-bloggen, som faktisk er noen måneder yngre enn meg. Hihi! Hun er utrolig kreativ, og lager ting som er helt etter mitt retrohjerte. Og når hun ikke er nedlesset i studiearbeid, så er hun fantastisk produktiv! Der har jeg noe å lære. Jeg sløser bort mye av sytiden min på planlegging av nye prosjekter og surfing.

Men til saken: Tulletrolle-Therese er helt super på loppemarkedfunn, og har nå bestemt seg for å gi vekk endel av de kule stoffene hun nylig har funnet. Ta en titt her: http://tulletrolle.blogspot.com/2010/05/give-away.html, og bli med i trekningen, du også!

Fragaria Bergin – mange års drøm underveis

Jeg har sydd ting på bestilling helt siden jeg gikk på ungdomskolen. Og helt fra begynnelsen har jeg ønsket å ta det hele et skritt videre. Men så har det liksom aldri blitt noe mer med meg. Alltid har noe annet stått i veien, slik at jeg ikke har kommet noe videre.

Men nå har jeg endelig kommet i gang med det jeg har hatt lyst til så lenge – uten at jeg helt ennå forteller hva jeg driver med 🙂

Det jeg hadde lyst til i denne omgang, var å presentere litt av det jeg har gjort opp gjennom årene.

Jeg begynte å sy ballkjoler på bestilling på ungdomskolen, og dette ble etterhvert det jeg likte aller best. Dessuten var dette noe det var greit å få jobber innen, siden jeg ikke tok særlig mye for å sy dem (Synes jeg husker det var materialkostnadet+200 kr!). Dermed fikk jeg mye trening på kjoler i løpet av skoletiden, selv om jeg kun har gått almenn.

Dette bildet fra russeballet mitt, demonstrerer godt hvordan jeg arbeidet i skoleårene .

Dette er fra vorspielet jeg og venninnene mine hadde. Først er det meg, i svart/rosa kjole jeg har sydd, Den svarte/røde har jeg fikset litt på, den brune (litt gjemt), mintfargede og hvit/blå har jeg laget. De to neste i lysgrønn og vinrød er kjøpte, og den siste hvite og mintgrønne har jeg laget.

Og dette var ikke alle kjolene jeg laget dette året, kun de som tilfeldigvis var på dette vorspielet! Det var altså svært travle tider for meg.

Året etterpå kom jeg på folkehøgskole i Bergen. Da satte jeg tempoet drastisk ned. Der gikk dagene til strikking og kortspilling, og i forhold til slik jeg hadde hatt det årene før, ble det veldig mye mindre produktivt, og i grunn en liten skuffelse, siden jeg hadde valgt en kreativ linje. Men jeg lærte endel nytt der, og de kjolene jeg fikk sydd det året, er jeg i det minste superfornøyd med.

Hun som eier den grønne kjolen her, var borte da vi fikk tatt bilder, så jeg måtte ta den på i stedet.

Etter dette har årene gått fort. Planer har kommet og gått. Prioriteringene har forandret seg for raskt til å få gjort noe skikkelig. Og da Ravelry kom inn i bildet for min del (helt i begynnelsen av 2008), forsvant jeg inn i strikkeverdenen for en lang periode. Symaskinen som aldri hadde vært satt bort fra jeg var 14 til jeg var 22, støvet nå ned.

Men så fant jeg veien tilbake. Det var noe med alle disse tingene jeg hadde begynt på, som jeg hadde dårlig samvittighet for. Alle ideene og drømmene jeg hadde skjøvet foran meg i årevis. Med barselspermisjon fikk jeg litt mer fritid. Og så oppdaget jeg et marked der jeg kunne delta! Produktene var klare i hodet mitt, og nå satte jeg meg ned og gjorde dem klare. Og en etter en dukket de opp. For første gang en lang rekke ting jeg var stolt av, og som jeg gledet meg til å vise fram.

Ikke det at markedet var noen supersuksess.

Bergen viste seg fra sin aller mest regntunge side. Jeg var heldig som var under tak 🙂 Faktisk endte det med at kun en av produktene ikke ble med meg hjem igjen (den oransje kjolen med blå detaljer). Og så fikk jeg noen bestillinger, og masse reklame.

Men det aller viktigste var at dette satte meg i gang igjen! I tillegg til at jeg nå har endel produkter klare, er jeg kommet inni det å få laget ting igjen, og mye mer strukturert enn jeg noen gang før har vært.

Så nå blir det endel nytt framover. Følg med!