Hjemmelaget i mai 2016

Månedene går så altfor fort! Allerede i morgen er det første mai, og jeg kan ikke forstå at et helt år er gått siden sist jeg deltok i Me Made May. Utfordringen handler om å bruke plagg man har laget selv i mai, men ut over det bestemmer man selv hvordan man vil gjøre det. Litt av ideen, er at det skal være litt utfordring i det, slik at du ikke bare er med fordi du likevel bruker hjemmelaget hver eneste dag.
Les mer om Me Made May her: http://sozowhatdoyouknow.blogspot.no/p/about-me-made-may.html

Jeg bruker mye hjemmelaget, siden jeg trives i det, og det passer godt i jobben min, men nå skal jeg gjøre litt mer innsats for å ha ett eller flere hjemmelagede plagg på hver dag. Noen dager kommer jeg til å dele bilder på Instagram, og senere her i bloggen.

I tillegg la jeg til et ekstra element: jeg skal gå over noen av de hjemmelagede plaggene som jeg ikke bruker nå, og forsøke å få noen av dem i bedre stand. Oftest har jeg mye mer lyst til å gå i gang og lage noe nytt enn å fikse på noe «gammelt», men det er jo både raskere og lurere å få gjort noe med det jeg allerede har lagt mye tid i å lage.
Da kan jeg samtidig benytte sjansen til å skrive litt om hva som kan bli galt i sydde og strikkede prosjekter, og hvordan jeg vil fikse det.

Følg meg gjerne på Instagram for å følge prosjektet fra dag til dag: http://www.instagram.com/fragariabergin/

Advertisements

Sy til deg selv i mai

Har du hørt om Me Made May?

Da jeg fikk Instagramdilla i fjor, var dette en av de første taggene jeg oppdaget. Alle slags sydamer rundtom i verden bruker mai måned til å bruke plagg de har sydd til seg selv. Og så klart innebærer det også å vise bilder av seg selv i klærne, med tagger som #MeMadeMay og #MMMay2015.

I fjor ble det med tittingen for min del, da jeg var for travel til å følge opp selv. Men i år er jeg i permisjon, og syns dessuten at de klærne jeg lager selv er greiere å amme i enn mye annet tøy. Så i år benyttet jeg sjansen til å vise fram litt av det jeg har sydd og strikket til meg selv.

Genseren fra Vintagestrikk har jeg ikke vist så mye fram, til tross for at jeg ble veldig fornøyd med den! Her sammen med et skjørt jeg har sydd i ullblanding (så mørk farge at det uansett ikke vistes så godt på bildene).

Genseren er strikket i merino-lammeull som jeg kjøpte i Bånsulls butikk før de la ned. Supermyk og herlig, og kjempelett! Hele saken veier ikke mer enn 146 gram. Jeg måtte regne om endel for å få en størrelse som passet, men det var helt klart verdt arbeidet (trykk her for å lese mer om dette).

Samme med ekorn-cardiganen min (mer om den her:https://fragaria.wordpress.com/forside/se-alle-blogginnlegg/page/2/), her vist sammen med et skjørt med Dolk-inspirert applikasjon, og meitai (bæresele) som jeg sydde da eldstesønnen var liten (i 2009).


Dette er sånn jeg har gått veldig mye på jobb det siste året (uten babyen da! 😉 ), så disse plaggene er mye i bruk.

Men jeg har også benyttet sjansen til å lage noen nye kjoler. Penantrekk og amming er ingen lett kombinasjon, og det som finnes å få kjøpt er sjelden fristende.

Jeg har lenge ønsket meg skjortekjole, og dette stoffet har ventet lenge på riktig mønster (og aller mest tid til å sy til meg selv).

Mønsteret er ganske «travelt», så jeg fant ut at det måtte brytes litt opp med noe mørkeblått. Jeg skar smale strimler av stoffet og laget bisebånd med tykt bomullsgarn inni.
Trykknappene gjør det enkelt å åpne og lukke kjolen for amming.


Men så skulle vi også i bryllup nå i mai, og da hadde jeg egentlig lyst på noe enda litt penere. Kanskje i en farge jeg kler litt bedre? Og kanskje med en litt smartere ammeløsning, så man slipper å åpne hele kjolen foran?

Jeg tegnet noen skisser og kom fram til at en korsett-topp burde kunne ha glidelåser i brystsømmene. Ved hjelp av noen gamle burda-blader fikk jeg tegnet meg et mønster, og tre skjulte glidelåser ble montert (en i hver brystsøm, pluss en i sidesømmen for å få på kjolen).

I bryllupet hadde jeg også en blå blondetopp over, men det rakk jeg ikke å ta bilde av. Derfor måtte kjolen på igjen i dag. Det blir jo aldri feil med en enkel, svart kjole?

Og ammeløsningen var jammen ikke så dum, den!

Sy: Oppsamlerpose til overlockmaskin

Endelig er jeg i permisjon, og det er ordentlig deilig å få litt tid til å gjøre ferdig gamle påbegynte prosjekter.
Jeg arbeider alltid sånn at jeg tenker og planlegger lenge før jeg starter på noe. Ofte starter jeg bare med å klippe ut delene, og sy en søm eller to, og så kan prosjektet bli liggende mens noe som haster mer gjøres ferdig. Sånn er det å sy på bestilling store deler av året!

En oppsamlerpose til overlockmaskinen min har jeg ønsket meg lenge. Mange maskiner har en medfølgende pose eller boks som fanger opp alt avkapp som ellers går rett på gulvet. Fram til nå har jeg hatt en heller ulekker løsning: en liten plastpose hengende under maskinens føtter.

Ikke er det pent, og ikke har den hengt så godt på heller. Så jeg var veldig klar for en bedre løsning.

Jeg startet med å måle hvor langt det er mellom beina der posen min skal henge, og kom fram til omtrent 18 cm.

Jeg la til 3 cm ekstra for å ha 1,5 cm sømmonn i hver side = 21 cm. Lengden på posen bestemte jeg på øyemål: jeg ønsket en ferdig pose på 16-17 cm lengde. Også her la jeg til 1,5 cm for sømmonn nederst = 18 cm.

Forstykket på posen trengte jeg å ha lengre, slik at det skulle bue ut og holde posen åpen.  Mitt forstykke er 7 cm bredere enn bakstykket.

Det jeg trengte til posen var altså:

  • Forstykke, 28 x 18 cm: 1 i hovedstoff og 1 i for-stoff.
  • Bakstykke, 21 x 18 cm: 1 i hovedstoff og 1 i for-stoff.
  • Skråbånd, ca. 55 cm
  • Et stykke buksestrikk, ca 25 cm.

Hovedstoffet mitt heter Sew Pretty og er fra Robert Kaufman

Jeg startet med å sy sammen kortsidene i for-posen.

Så strøk jeg ut de to sømmene slik at sømmonnene var åpne. De to sømmene ble lagt mot hverandre, slik at jeg fant midt foran og midt bak på posens bunn. Disse punktene markerte jeg med nåler.

Så brettet jeg tilbake, slik at de to nålene, og midt foran/midt bak-punktene møttes. Da kunne jeg nåle bunnen sammen ut fra midten.

Ytterst ved sidesømmene brettet jeg inn overskuddet fra forstykket, slik at sidesømmen ble det ytterste punktet på posen. Dermed holdes vidden i forstykket inn nederst på posen. Så sydde jeg en søm langs bunnen av for-posen.

Deretter lagde jeg en lik pose i hovedstoffet. For-posen ble lagt vrang oppi hovedposen, og så tråklet jeg de to posene sammen øverst, mindre enn 1 cm fra øvre kant. Dette fordi jeg ville at denne sømmen skal bli skjult av skråbåndet.

Jeg sydde fast en liten bit strikk ytterst i hver side av bakstykket på posen. Så prøvde jeg posen på maskinen min, og fant ut hvor lang strikken måtte være, og hvor den andre enden burde festes. Jeg har festet strikken ved å sy flere ganger fram og tilbake over endene på strikken, men ingen sømmer stikker lengre ned enn at de skal kunne skjules av skråbåndet.

Jeg foretrekker å sy fast skråbånd på denne måten (søk gjerne på bias tape på youtube for mange gode tips):

Jeg bretter ut båndet og finner den siden som er smalest (det er bare en anelse forskjell på de to sidene). Denne smale kanten legger jeg mot innsiden av arbeidet, og syr fast langs brettekanten. Jeg starter og slutter 4-5 cm inn på båndet, klipper de to endene skrå og skjøter dem sammen, og syr så fast det siste stykket, slik at hele runden blir pen.

Så brettes båndet over, og da skal den bredere kanten kunne dekke den smalere man sydde på først. Nå syr jeg fast fra utsiden (slik at den har størst sjanse for å bli pen).

Og så er posen ferdig! Og jammen var det fint å endelig ha ferdig noe som «bare» var til meg selv!

Drømmen om lappeteppet

Jeg har så lyst til å sy meg et lappeteppe. Et herlig og mykt ett som kan brukes som slumreteppe i sofaen.
Nesten hver uke dukker det opp en ny instruksjonsvideo fra Missouri Star Quilt Company, og da følger jeg alltid med. Hvem ante vel at det finnes så mange lure måter å skjære lapper på?

Allikevel liker jeg aller best utseende til de ganske enkle teppene. De som er sammensatt av like kvadrater, trekanter eller sekskanter over det hele, er de jeg faller for.

Men så finnes det jo også en kjempelur måte å sy trekant-ruter på:

Så den som hadde hatt tid kunne laget seg noe som lignet på en av disse vakre arbeidene:


(Photo from Miss Emily D, http://www.flickr.com/photos/26845252@N04/)


(Photo from Teje Karjalainen, http://nerospost.wordpress.com/2013/01/30/happy-days-quilt/)

Men for nå sitter jeg nedgravd i selskapskjoler og brudekjoler som må korrigeres, slik jeg har gjort hele sommeren.
Mon tro om jeg får tid til et lappeteppe snart?

Desember oppsummert

Som vanlig ble desember en travel måned. Jeg hadde en ganske lang bestillingsliste å få ferdig før jeg kunne gå i gang med gaver. Derfor tok jeg ikke sikte på å få strikket så masse til jul.

Men «Styrbord og babord»-sokkene hadde vært planlagt lenge, så de var første prioritet.

Oppskrift: Ship o’hoi! fra Jorids mønsterbutikk.
Garn: Pt5.
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 151 g

Plutselig fikk barnehagegutten min behov for både luciagutt-drakt og nisselue, så det hadde jeg som kjekke prosjekter. Jeg sydde om en gammel skjorte og pyntet litt på den med sølvbånd jeg hadde liggende. Syns den ligner litt vel mye på en prestekjole, men.
Nisseluen er i Mitu og Puno, herlige garn begge to!

I år fikk jeg tid til å sy noen små julegaver. Det er sånt jeg hele tiden har så lyst til å sy, men aldri rekker. Det er jo så mange fine stoffer jeg gjerne skulle lagd noe i!

Så klart ble det bakt litt av hvert, og pyntet litt her og der. Nissen traff vi også på.

Og i månedsskiftet fikk jeg ferdig den siste gaven.

Det var faren min som ønsket seg en genser til hunden sin, og det måtte han få, syns jeg.
Jeg hadde rester fra Ship o’hoi-sokkene, og la PT5 dobbelt for å få riktig tykkelse. Mønster fantes bare for bittesmå hunder, så jeg har forstørret ganske kraftig.
Pinner: 7
Ferdig vekt: 165 g

Gaver til bursdagsgutten

Det er altfor sjeldent jeg rekker å sy noe til min egen gutt (eller meg selv), men denne buksen begynte jeg på i vår. Nå hadde jeg en flott frist å gjøre den ferdig til.

Buksen er en lekebukse etter mitt eget mønster, som jeg har laget ganske mange av (se info om lekebukser her: http://fragariabergin.com/galleri/lekebukser/), men Mario-applikasjonen har jeg laget spesielt for denne buksen. Alle stoffene bortsett fra ribbekantene er gjenbruksstoffer i denne buksen.

I tillegg skyndte jeg meg å komme i gang med denne luen jeg handlet garn til i vår. Jeg har planlagt en genser med forskjellige Mario-motiver, men alle enkeltstående motiver krevde så mange ulike farger. Derfor ville jeg prøve meg noe enklere først: stjernene.

Det ble vel langt å dra tråden på baksiden mange steder, så det var et ork å strikke. Jeg var glad da stjernene var ferdige. Lua er nok blitt for stor, men det er vel et mindre problem. Ungen vokser jo! Dessuten kan han egentlig bruke den slik den er nå også.

Oppskrift: Improvisert vha. «The knitter’s handy book of patterns» av Ann Budd
Størrelse: 4 år – voksen S
Garn: Hifa Hjerte Superwash i turkis (936), svart (966) og gul.
Pinner: 3
Ferdig vekt: 55 g

Denne imponerende gaven er det min venninne Bibb som har laget! Jeg hintet litt om at vi ønsket oss en stilig alfabetplakat, gjerne hjemmelaget, siden det er vanskelig å finne fine norske. Hun tok oppgaven på strak arm!

Det første fireåringen la merke til var W for Wall-E! Men her er det også mange flere av hans favoritter: hunden fra Simpsons, Sauen Shaun – og ser du hvem som er under Q?

Anbefaler en kikk i Bibbs Eplabutikk: http://epla.no/shops/dittogdatt/

Farger i hjemmet

Ukene går fort nå som jeg ikke jobber hjemmefra lengre. Ofte sitter jeg på systuen min lange kvelder, og det går fort en helg i måneden i kurs (nylig deltok jeg på kurs i broderidesign-programvare, gøy!).

Men i helgen skulle vi ha gjester, og jeg bestemte meg for å få sydd gardinen jeg hadde tenkt på en liten stund (og handlet inn stoff til).

Vi bor i et gammelt hus i sveitserstil nå, der vår leilighet er pusset opp og har nye vinduer. Akkurat dette på kjøkkenet er uten sprosser, selv om vinduet i etasjen over har gammelt vindu med sprosser, og alle de andre nye vinduene hos oss også har det. I alle fall synes jeg at vinduet så så «åpent» ut.

Egentlig så er jeg veldig glad i vinduer, og kan ikke fordra å ha igjen gardiner annet enn når jeg skal sove, så jeg ville ikke dekke til så mye. Jeg er en typisk planlegger, så jeg hadde sett for meg akkurat hvordan gardinen skulle være da jeg endelig gikk til verks.

Det mønstrede stoffet i det øverste panelet fant jeg hos Singer Bernina Sysenter her i Haugesund. Det heter Mod Kitchen (P&B fabrics), og er så veldig, veldig min smak! Jeg har kombinert det med smårutet bomull fra Stoff og Stil, og etter å ha surfet litt på vintage-gardiner nålet jeg også opp et pongpongbånd for å se om det ble fint eller galskap.  Jeg fant ut at det tok fint opp alle de runde formene fra Mod Kitchen-stoffet, og var passelig snålt til at jeg måtte ha det med!

Dessuten fikk jeg endelig ordnet med et nytt hjem til de pågående strikkeprosjektene mine (eller i alle fall noen av dem). De har bodd i plastposer et par måneder nå, siden vi måtte kaste alle kurvene da vi flyttet. Den leiligheten vi leide før var faktisk så fuktig og dårlig inneklima i at det satte seg mugg i kurvene der de hadde stått inntil veggen. Usj!

Kurvene er fra Søstrene Grene, som har butikk bare fem minutter fra her jeg bor. Det er visst ikke så dumt her i Haugesund, nei!

Heklearbeidet i grønt, gult og blått er det siste jeg startet på (tror jeg) før jeg fant ut at jeg måtte ta en drastisk strikkeopprydding, og det skal bli en stor veske, etter inspirasjon fra Bea. Garnet er tilfeldige bomullsrester. Ellers er det mye rart oppi her, mye av det mangler lite på å bli ferdig. Så de 10 ferdige tingene må jeg klare!

Travle tider

Hva har du gjort den siste måneden? Jeg har tatt med meg familien og flyttet til Haugesund!

Etter nesten 7 år i Bergen, er det rart å være tilbake i traktene der både jeg og mannen min kommer fra (altså, vi er fra nabokommunen, begge to). Vi vet jo omtrent ikke hvor vi skal finne fram her! Hvor kjøper man god kaffe i Haugesund? Er det alltid så kald og voldsom vind i gågata (jeg mistenker at jeg bare hadde fortrengt akkurat det)

Med oss tilbake fra det lengre oppholdet i regnbyen, har vi vår 3,5 år gamle sønn, som ganske nylig begynte å få Bergensdialekt.

«Jeg fædig banehagæn, jeg» sier han

«Ja, du e ferdige der du» svarer jeg

Heldigvis fikk han arve onkels store samling med Lego, så da har han litt å gjøre på mens han venter på ny plass.

 

Kvelden før avslutningsdagen hans sydde jeg 20 risposer til å gi i gave til avdelingen hans. Enkelt og billig! Det gikk med 4 esker med tørkede erter til alle sammen.

En annen oppgave jeg bare måtte få unna før jeg dro var lappeteppet fra i fjor sommer.

Ja, det var ment som bryllupsgave. Og ja, de var gift i juli i fjor. Nå har det ligget i «må gjøres snart»-haugen og hånet meg lenge nok, mens «haster»-prosjektene har sneket seg forbi på løpende bånd.

Endelig – ferdig!

Et arbeidsbord fra virkeligheten

For en sjel med mange innfall, som meg, er det best å ha framme både det ene og det andre når en skal arbeide. Dette er hvordan arbeidsbordet mitt så ut en temmelig representativ kveld i februar.

Her er det rom for både å sy kjole eller bytte over til litt strikking,  underholdes med morsomme videoer eller ta seg en slurk te. Og selv om kaken min er uspist, betyr det ikke at jeg ikke allerede har hatt ett par.

Jeg benyttet nemlig sjansen til å lage red velvet cupcakes i dag. Vel er valentinsdagen en temmelig ny skikk i Norge, men hvorfor si nei til en dag med blomster og godis?

Derfor – gratulerer til alle dere som jeg er glad i, eller som er glad i meg, eller som er glad i noen andre, eller som har noen som er glad i seg. Alle sammen, altså. Hipp hurra!

Bli med på sykurs!

Første helgen i mars holder jeg for andre gang kurs i søm av barnetøy hos Sy Med Oss. Det var veldig kjekt sist gang, så jeg gleder meg masse! Det foregår i flotte, nye lokaler midt i Haugesund sentrum, lørdag og søndag 3. og 4 mars. Har du lyst til å bli med?

Jeg har skrevet litt om plaggene og mulighetene man kan få prøve seg på i butikkbloggen min: http://fragariabergin.com/2012/02/bli-med-pa-sykurs/