Fra strikkekurven nr.2 – 2010

Endelig sokker til meg selv! Jeg blir ofte kun ferdig med prosjektene mine fordi jeg jages av tidspress, og da er en naturlig følge at ting til meg selv ikke prioriteres. Men så føles det jo litt dumt å være superinteressert i strikking men nesten ikke eie et par selvstrikkede sokker.

Så nå er jeg så glad, for disse er jo kjempefine også!!

Oppskrift: I Love Gansey fra Six Socks Knitalong
Garn: Silja sokkegarn i gråmelert.
Pinner: 2,5
Ferdig vekt:100 g
Underholdning: House og Lie To Me

Den ene sokken hadde jeg strikket bråtet på allerede i april 2008, men da jeg så at de ble for små til mannens forlover som var lovet sokker i gave, begynte jeg på et nytt par i Rubin på pinne 3,5. Og det første forsøket ble bare liggende.

Det er et utrolig kjekt mønster, så jeg tok dem fram litt nå og da. Men så krever det endel konsentrasjon (jeg bruker omgangsteller), så da forsvant det ofte ned igjen i kurven også.

Men den siste uken har jeg bare gledet meg mer og mer til å få disse kjempefine sokkene på bena. Bare mine!!! Mannen min har fått streng beskjed om at disse ikke er til låns 🙂

Fra strikkekurven nr.1 – 2010

Inspirert av strikkekafe-kollega Unsepus fra Innfall-bloggen har jeg bestemt meg for å ferdigstille noen gamle prosjekter. Valget falt på en vest som har bodd i kurven jeg har i stuen siden mars 2008. De prosjektene jeg oppbevarer i stuen er de jeg tenker at godt kan bli ferdige snart. Har jeg mistet interessen for noe, får det flytte ut i en plastboks oppå garderobeskapet på soverommet. Men vesten Green Day fra Tikru har altså vært i mine tanker å gjøre ferdig snarest i nesten to år.

Jeg begynte på denne vesten på grunn av en kjole. Kjolen har en litt ufordelaktig form, som hadde vært bedre med litt innstramming under bysten. Jeg prøvde meg på et slikt bredt strikkbelte, men det falt ikke helt i smak. Derfor tenkte jeg at det hadde vært supert med en fin vest å ha over. Jeg fant Green Day-mønsteret på Ravelry, og bestemte meg for å lage denne forkortet, slik at den rakk til rett under bysten.

Når jeg ser på bildene jeg tok av det påbegynte prosjektet i mars 2008, hadde jeg allerede kommet til halsfellingen da, og har altså ikke gjort noe på den før nå! Jeg har i det minste en god forklaring. Mønsteret er visst originalt på finsk, og er oversatt til engelsk av en finsk dame, ikke utelukkende med suksess. Det er rett og slett ganske vanskelig å forstå hva det menes man skal gjøre i fellingen, og da jeg i tillegg oppdaget at jeg sto igjen med mindre masker enn jeg skulle hatt, ble jeg oppgitt.

Og når dette da kommer fram igjen etter noen måneder, må jo mønsterark letes fram igjen, og man må finne ut hvor man var igjen. Først nå har jeg altså hatt pågangsmot til å faktisk få det gjort. Selv om jeg bare kan trekke et prosjekt på 150 gram fra garnlageret mitt, lettes flere kilo dårlig samvittighet fra mine skuldre 😉

Oppskrift: Green Day by Tikru – jeg har strikket den kortere
Garn: DROPS alpaca i svart, to tråder holdt sammen.
Pinner: 4,5
Ferdig vekt: 150 g

Siden dette var et oppryddingsprosjekt, var jeg litt nervøs da jeg så garnnøstet gå mot slutten. Kjedelig å kjøpe et helt nytt nøste for 1 cm ermekant. Men det gikk faktisk så nøyaktig at det nesten var skummelt!

Jeg kom på at det jammen var en stund siden jeg hadde strikket noe til meg selv. En kikk i Ravelry-arkivet, tydet på at det faktisk var svært lenge siden. Med mindre jeg skal regne med et par grytekluter, har jeg faktisk ikke gjort skikkelig ferdig noe til meg selv i min Ravelry-karriere! Håper på at jeg får ordnet opp i dette i løpet av året, for jeg har jo kjempelyst til å gå i ting jeg har strikket selv også 🙂