Snoningstrøya – mine endringer og notater

Du har sikkert sett den vakre babyjakka med fletting over det hele, og asymmetrisk knepping? Den «nuttede snoningstrøjen» er en dansk gratisoppskrift som har vært veldig populær en stund.

Jeg ble ekstra hekta da jeg så Enel sin fine, gule, med vanlig midtstilt knapping! Det var noe litt for nusselig over den sidestilte knappingen, for min del. Men flettene og resten av jakka er jo nydelig!

Men over det siste året har jeg lest ganske mange av de som har strikket jakken sine kommentarer:
«Hvorfor strikkes den egentlig i stykker? Jeg kan ikke skjønne hvorfor den ikke strikkes rundt?»
«Den blir for liten, ermene blir for smale, men bolen blir kort og bred».

Dessuten ser det ut til at originalgarnet er i sporttykkelse, noe som er litt i mellom f.eks merinogarnene som mange vil bruke. Jeg hadde funnet ønskefargen i Sandnes Merinoull, og ville bruke det.

Alt dette tilsa såklart at jeg måtte gå bort fra tallene oppskriften og gjøre mine egne utregninger.

Størrelsen jeg har laget er ca. 18-24 måneder.

Sandnes Merinoullp.4 vil nok gi meg ca. 21-22 cm i glattstrikk, men siden jeg har nokså jevn strikkefasthet (og hadde lite tid) strikket jeg ikke prøvelapp i denne omgang. Jeg begynte i stedet på et erme, og så om det så greit ut.

Jeg la opp 37 m til hver erme, og strikket en liten vrangbord på p. 3,5 før jeg gikk over til p. 4 for resten av mønsteret. Dette gjorde jeg likt som i originalen, bare at jeg strikket rundt: 4 runder med 1 r, 1 vr.
På ermene startet jeg med 2 vr, 9 r, 3 r, 9 r, 3 r, 9 r, 2 vr. Så fulgte jeg fletteinstruksen som i originalmønsteret (bare at jeg strikker uten flettepinne – se nederst i innlegget om du vil vite hvordan). Samtidig økte jeg 2 m midt under ermet hver 8. pinne som mønsteret tilsier.
Jeg strikket til ermet målte 23 cm, hadde 51 m (9 vrange masker i begynnelse og 9 i slutten av omgangen). Jeg passet på at jeg akkurat ble ferdig med de fire radene i fletten.
De 6 midterste maskene i ermet (altså de 3 siste + de 3 første i omgangen) felte jeg av på den siste omgangen, og så la jeg ermet til sides mens jeg strikket bolen (og det andre ermet, såklart!).

Jeg la opp 135 masker til bolen: 36 til hvert framstykke, og 63 til ryggen. Etter vrangbord på 3,5 likt som på ermene, gikk jeg over på p. 4 og mønster likt som før:
3 vr, og så 11 repetisjoner av 9 m til flette og 3 vr innimellom hver.

Jeg strikket til bolen målte ca. 20 cm, og passet på å stoppe når flettene var i samme omgang som de på ermene. På den siste omgangen felte jeg også 3+3 masker for å gi plass til hvert erme slik: 36 m i mønster, fell av 3, strikk 57 i mønster, fell av 3, og strikk de resterende 36 i mønster.

Så satte jeg inn ermene i ermeåpningene, og strikket hele jakka sammen. På den første omgangen felte jeg kun i vrangfeltene i overgangene mellom erme og bol: 2 vr sm, 2 vr sm, 2 vr sm (slik at det gjensto 3 vrange også i disse feltene, likt som i resten av jakka).

Så fortsatte jeg å felle i hver 8. runde som originalmønsteret tilsier, altså på rettsiden, men i den omgangen der man ikke skal flette. Jeg gjorde likt som i orginalen:

Første gang ble de to siste i alle vrangfeltene strikket vr sm (bortsett fra i vrangfeltene først og sist i omgangen, der skal det aldri felles noen).
Andre gang 2 vr sm i alle vrangfelter.
Tredje gang felles det i midten av fletta: 3 r, 1 løs av, 2 r sm, den løse trekkes over, 3 r (=2 m felt)
Fjerde gang i fletta: 2 r, 1 løs av, 2 r sm, den løse trekkes over, 2 r (=2 m felt)
Femte gang i fletta: 1 r, 1 løs av, 2 r sm, den løse trekkes over, 1 r (=2 m felt)

Da gjensto det 73 m i jakka mi, og jeg avsluttet med en vrangbord (1 r, 1 vr, men jeg startet med 1 vr denne gang, for å få overgangen fra flettene finere). Felte av etter 4 omganger.

Jeg plukket opp 76 masker til hver knappekant (ca 3 m for hver 4 rader), og strikket 1 r, 1 vr i 8 omganger. 7 knappehull jevnt fordelt på høyre kant.

Hullet under ermene sydde jeg til, og jeg syns ikke det gjorde så mye at det var færre masker avfelt fra ermene enn fra bolen, jeg bare fordelte det jevnt.

Et viktig trinn til slutt: Etter alle tråder var festet, ga jeg jakka en rask håndvask, rulla den i et håndkle, og strakk litt i den. Jeg la den ut for å tørke flatt i fasong, og dette gjorde at flettene roet seg ned og hele jakka så mye bedre ut (bildet viser forskjell på hvor humpete og sammentrukket lua er i forhold til jakka)

Jakka gikk radig og var et kjekt arbeid gjennom det hele, spesielt når jeg fikk inn teknikken på flettingen uten ekstrapinne. Slik strikker jeg mønsteret:
1.-3. p: *9 r, 3 vr* gjentas for alle m.
4. p: *Ta tak i den 4. masken på pinnen, og strikk denne, men la den fortsatt sitte på pinnen. Strikk de 3 maskene før som vanlig, og ta så av fjerde maske. 1 rett. Neste maske tas av pinnen, og holdes i venstre hånd (pekefinger og tommel) mens du strikker de tre siste rettmaskene. Sett den løse masken på pinnen igjen, og strikk den rett. 3 vrange* gjenta for hele runden.

Nå er jeg også snart ferdig med den matchende lua, og oppskriften på den skriver jeg også ned.

Kalde fakta:
Mønster: Utgangspunkt i «Nuttet snoningstrøye» av Vibe Ulrik Søndergaard
Garn: Sandnes Merinoull 7741 grønn
Pinner: 3,5 mm + 4mm
Ferdig vekt: 200 g
(jeg begynte akkurat på det femte nøstet mitt, kunne i nøden klart meg med 4 stk, bare såvidt).

Advertisements

Romperens gullalder

Er det ikke litt rart hvordan et plagg vi omtrent ikke hadde hørt om for et par år siden, plutselig har blitt så populært? Jeg har i alle fall hoppet på trenden!

Selv om jeg er glad i kjønnsnøytrale klær til baby, blir det jo ikke sånn at jeg kler babygutten min i kjole. Og jeg husker faktisk godt at jeg savnet et enkelt lite plagg å ha over body og strømpis da eldstegutten B var baby i 2008-2009. Noe som tilsvarte den enkle selekjolen. Han hadde mange vester, men det blir jo bare halve antrekket.

Jeg kan faktisk også huske at jeg skisset opp noe som lignet en romper: jeg så for meg en strikket ullbukse (som vi både da og nå hadde til bruk over tøybleiene), men med en påstrikket smekke og seler, slik at det ble som en seleshorts. Tenk så heldig at når lillebror kommer 5-6 år senere, så er dette på høyeste mote?

Nå finnes det mønster på rompere og seleshortser i mange ulike stiler. Blondete, flettete, enkle, eller mønstrede. Noe for enhver stil.

Jeg startet dilla med denne søte saken fra Sandnes Garn sitt hefte nr. 1415 (Lun start), og noen rester av Dale Babyull. Denne ble gitt vekk, men jeg har sett den blir fin i mange ulike farger. Nå lurer jeg på om vi burde ha en i mørkeblått?

Den var kjekk og grei å strikke, og veldig søt på. Dessuten er denne en av de mer praktiske, siden den har knepping mellom beina.

null

Kjappstrikka drakt fra Paelas strikket jeg 6 stykk av i fjor! Det er ganske voldsomt til meg å være, for jeg pleier sjelden å orke sånne repetisjoner av samme mønster. Denne grågrønne hadde vi i bruk i fjor vår, og den var søt på. Jeg måtte jukse litt til, sånn at knappingen kom lengre ned på de neste jeg strikket. Det var ikke konkret oppgitt i mønsteret hvor knappehullene måtte komme, men jeg har satt i Ravelry-notatene mine hvor jeg helst ville hatt dem i de ulike størrelsene.

Drakten er avhengig av store nok knapper, ellers vil den rett og slett ikke holde seg godt på. Jeg syns dessuten det var litt styrete å skifte bleie når hele dressen mer eller mindre måtte av ved hvert bytte.

I løpet av sommeren hadde jeg flere ideer som måtte prøves ut som rompere. Krabberomperen finnes ikke noe mønster på, da den ble improvisert fram i Lille Lerke. Jeg bare måtte ha noe med det søte krabbemotivet jeg hadde sett hos To vrange.  Og noen av favorittstoffene fra samlingen min gjorde seg også på småtten min.

Årets siste romper var klar til julaften. Arvedrakten fra boken «Barnestrikk fra Paelas» strikket jeg i Tjukk Merinotweed fra Trollkar.

Og nå er jeg såklart blitt helt hekta. Jeg hadde en stund en frykt for at romper-tiden var raskt på vei mot slutten, og at det eneste som ville fungere i vår var litt «voksnere» stiler, som f.eks Olas shorts, designet av Marianne J. Bjerkmann:

Men så prøvde jeg en gammel romper på ett år gamle S, og fant ut at det var fremdeles så nydelig søtt som bare det. Så nå vokser ønskelisten for hver dag:

Oppskrifter fra: Sandnes garn (Sandnes garn) Ministrikk.no (Gustav og Berta) Sandnes garn.

Hentesett på overtid

Ethvert barn av en strikkende mamma må vel få et eget hentesett? Men jeg som jobber i strikkebutikk har hørt det så altfor mange ganger: «settet var alt for stort til den lille!» eller like ofte «det var allerede for lite når babyen kom».

Siden min eldstegutt B ble født litt for liten og litt for tidlig i 2008, vurderte jeg sjansen for tidlig fødsel denne gang også. Jeg tenkte som så:
-Hvis jeg blir gående til termin, så rekker jeg å få settet klart.
-Hvis han kommer endel uker for tidlig, er han uansett for liten til å passe i et hentesett.

Derfor bestemte jeg for å strikke rolig videre. Ikke noe stress!

Og da ble det altså sånn at jeg akkurat festet trådene på jakken en mandags kveld, gikk og la meg, og sto så opp igjen. Vannet var gått, og bare en time etterpå hadde vår lille S på 2 og et halvt kilo kommet! (godt vi bor nært til sykehuset!)

Og jakken passet vesle knøttet den! Med en liten oppbrett på ermet og god overbrett gikk det helt fint. Vi hadde heldigvis mange andre prematurplagg liggende også, så han hadde en bra garderobe de første ukene.

Jakken er «Rillestrikka omslagsjakke #1936» fra Strikk til Nøstebarn, og jeg har laget I-cordkanter og -bånd i stedet for heklekanter.

Så gikk jeg i gang med en lue fra boken «Strikk til smårollinger». Oppskriften var for tykkere garn, men var grei å få tilpasset. Her syns jeg også det passet fint med en I-cord.

Jeg laget kjapt noen enkle sokker til, og så var settet i bruk.

Så gikk det endel uker. Babyen vokste raskt, og jeg strikket kjappstrikka drakter i fleng. Når pinnene igjen var ledige, var settet i ferd med å bli for lite. Men jeg bestemte likevel at det var kjekkest å ha en bukse til, slik at det ble et ordentlig sett.

Hele settet er strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor. Den melerte lysebrune heter singel, men den helt mørkeblå har ligget så lenge i garnlageret mitt, at jeg har glemt navnet. Jeg har brukt pinne 3 på det meste, og pinne 2,5 på kanter og ribb.

4 kjappstrikka drakter

Jeg syns romperen er et herlig babyplagg! Da lille B var liten savnet jeg noe som kunne være utenpå body og strømpis, der små jenter kunne hatt kjole. Så heldig for meg at romperen er på mote når andre sønnen ble født!

Kjappstrikka drakt fra Paelas har blitt ordentlig populær, ser jeg på Instagram. Kollegaen min hadde strikket en i minste størrelse, og jeg så med et halvt øye at den var altfor stor for min lille nyfødte S. Han brukte størrelse 50, som faktisk var litt romslig til ham.

Så jeg fant fram gul Hjerte Superwash fra lageret, som er endel tynnere enn originalgarnet (sport-tykkelse). Det så veldig lovende ut da jeg hadde strikket øverste kanten, og jeg både målte og prøvde den på babyen underveis.

Men oppskriften var litt forvirrende for et søvndeprivert og tåkete hode, så jeg glemte både fellinger og knappehull. Sikkert 6-7 ganger måtte jeg rekke opp litt, fordi jeg hadde strikket videre uten å sjekke videre i oppskriften (tips: les hele oppskriften før du legger opp!).

Så dermed tok det hele ni dager før den kjappstrikka drakten var klar (og dette i en periode der jeg bare satt i sofaen og ammet, spiste, sov og strikket (og så Mythbusters på Youtube).

Akkurat disse dagene vokste lille S et ordentlig rykk. Så litt uheldigvis var allerede drakten i minste laget ved første bruk.

 

Heldigvis hadde jeg både mot og DK-tykkelse-garn på lager, og startet straks på en ny drakt. 80 gram gjensto av Buttersoft DK, etter et par Grove-votter. Det gikk bra!
Til og med -nesten- nok til matchende tøfler.

Den ble heldigvis passelig, og har vært masse i bruk.
Veldig lurt med litt sånn «slapt» merinogarn, da vil drakten vokse med barnet.

Da jeg først var så godt i gang, sa jeg ja til å strikke til en vennninne også. Kunne jeg forresten strikke to? (Hun spurte visst på riktig dag, for jeg sa visst ja 😉 )

Nå var jeg så godt inne i mønsteret, at jeg hadde notert hvilken runde alt skulle skje på. Da ble det kjapt og enkelt! Og så fikk jeg endelig testet Sandnes Merinoull, som er ny på jobb. Virkelig en helt annen kvalitet enn Drops sin merino!

Det var nok for en stund! Nå vil jeg strikke litt andre ting. Men jeg er faktisk ikke møkk lei, heller! Dobbel perlestrikk er gøy!

Drakten er veldig kjekk å strikke, spesielt etter jeg laget min egen liste med klargjøring av hvor det skal felles, plasseres knappehull og slikt. Og så søt!

Strikk: Blått tilbehør til seksåringen

Det var på tide med ny lue til gutten min, og siden vi begge er så glade i blått, tok jeg fram restegarnet etter Osloanorakken hans.

Jeg hadde nylig strikket en «Turtle Butt»-bleiebukse til kommende lillebror, og var hekta på hullbragd-mønsteret. I det tykke Cascade 220-garnet syns jeg det ble for mye med hullbragd over 8 masker (2 masker mellom, 6 masker i hullene), så jeg falt på 6 masker (2 mellom og 4 i hullene). Egentlig ble hullene vel små slik, syns jeg. Men luen er myk og varm, og fullt ut brukende likevel. Hullbragdmønsteret lager dybde i strikket, slik at luen oppleves luftig og tykk uten å være massiv. Og så er det både enkelt og kjekt å strikke!

Seksåringen kommenterte at han strengt tatt hadde håpt på en helt blå lue. Så da han også trengte nytt skjerf, ba jeg ham tegne skisse av hvordan det skulle være.

Jeg la opp til et helt enkelt rillestrikket skjerf, og laget smetteskjerf-løsning likt som på reveskjerfet hans. Dermed trenger ikke selve skjerfet være langt, og det blir mindre sjanse for å henge seg opp med det. Jeg holdt dessuten på å miste tålmodigheten med det begivenhetsløse rillestrikket underveis, så et langt skjerf hadde nok blitt liggende uferdig en stund.

Det eneste kriteriet seksåringen hadde gitt, var at skjerfet måtte ha frynser.

De to prosjektene slukte 139 gram restegarn, petrolblått Cascade 220 og flerfarget Mosaic Moon BFL. Begge disse er superwash-garn, og i Osloanorakken hadde de nuppet en god del. Jeg gikk over med saks og fikk vekk de verste nuppene, så var anorakken presentabel på bilde.

Osloanorakken, som jeg strikket i 2013, er enda romslig, og brukes masse. Den føles på underlig vis lettere ut enn mange gensere i tynnere garnkvalitet (men det er gjerne fordi denne er løst strikket, og mange av de tradisjonelle arvegenserne våre i f.eks Smart er tettstrikket).

Enda har jeg mer av restegarnet, så gjerne lillebror må få noe matchende?

Jeg gjentar meg selv

I 2008 skrev jeg etter en rolig periode, at jeg var i ferd med å våkne fra dvalen igjen. Denne gangen begynte dvalen ca. i juni, og har holdt seg et stykke ut i oktober.

Den gang strikket jeg ganske snart en stripete Baby Surprise Jacket, en rillejakke i blå/turkis-toner.

Og jammen slo det meg at jeg har visst gjort noe veldig lignende etter denne dvaleperioden også:

Oppskrift: Drops baby 25 – 18 i størrelse 6/9 måneder
Garn: PT2 ( 2 Grønn 22 og 1 turkis 30)
Strikkepinne: 3 mm og 3,5 mm
Ferdig vekt: 131 g

PT2-garnet var nytt hos oss på Sy med oss i Haugesund, så jeg var ivrig på å prøve det ut. Og favoritt-tonene mine i grønt og blått blir jeg aldri lei av.

Jeg tenkte nøye og lenge, og bladde i alle slags oppskrifter, og falt på en stripete rillejakke med litt utradisjonell konstruksjon igjen. Og innså faktisk ikke før i etterkant at jeg laget noe lignende for 6 år siden.

Og hva er det jeg vil fram til, tror du?

Jo, med en fersk seksåring i hus skal vi endelig få oss en lillebror, litt utpå nyåret!

Sommertopp: fra ide til gjennomføring

Jeg er mye på jobb i sommer, og der er det lett å bli fristet til å strikke noe nytt. Nye garntyper med vakre farger kommer inn, og kunder viser fram inspirerende prosjekter.

I vår dukket Arwetta Classic opp i mange vakre farger. Og så bør man jo teste det nye garnet, så man får litt erfaring med det!

Vintagemønsteret «Top Honours» har jeg hatt i køen min en stund. Og så har jeg planlagt og tenkt flere ganger: Hvilke farger? Er det tofargede mønsteret egentlig fint? Er det bedre med ensfargede eller mønstrede ermer?

På et senere tidspunkt dukket en lue opp på Ravelry, med veldig fristende farger. Disse fargene fantes i Arwetta! Litt sprø farger, men. Det må vi tåle.

Jeg planla å ha isatte ermer. Nokså smal passform på bolen og litt mer romslig puff på ermene. Ved hjelp av prøving/feiling og Ann Budd’s Handy book of patterns fikk jeg det som planlagt.

Alt gikk ganske på skinner altså. Men jeg vet ikke hvor fornøyd jeg egentlig ble.

Den er helt grei, egentlig. Jeg kunne godt felt av færre masker til ermeåpning. Det ble litt smalere enn ønsket mellom ermene. Og så er fargene litt kreisi, da. Men jeg prøver å tenke «sitronis, vaniljeis og peppermynte». Jeg liker jo sterke farger.

Kanskje jeg har utviklet en slags strikkegalskap, der man aldri blir fornøyd fordi man alltid kunne gjort noe litt annerledes?

Oppskrift: Funnet på underveis
Garn: Arwetta Classic i 255 gul, 191 mørk turkis og 100 hvit
Strikkepinne 2,75 og 3,0
Ferdig vekt: 202 g

Revens storhetstid

Det har jammen vært litt av et reve-år!

Allerede i påsken (2013) strikket jeg reveskjerf til B, etter en dansk oppskrift. Garnet var noe tilfeldig ukjent garn fra lageret, som viste seg å være altfor tjukt. Men med litt modifikasjoner ble det OK. Helt fornøyd var jeg likevel ikke, så jeg lot det ligge halvferdig uten øyne ganske lenge.

Men B, som likevel trengte skjerf, la sin elsk på det! Det kan jo for eksempel puttes bak i buksa og være revehale! Så reveskjerfet ble tidlig en klar hit, selv uten øyne. Modellen har for anledningen også på seg bomullslue sydd av øko-jersey fra Lillestoff (som jeg selger på Epla, men tomt for revene per nå).

Det var faktisk riktig mange rever å finne blant stoffene mine. (Hans og Grete-jerseyen finnes enda her: http://epla.no/materiell/produkter/592799/, de to nederste kan kjøpes hos meg på sykafe).

Vi måtte nesten ha en reve-representant på jobb også, så da strikket jeg dette skjerfet i Baby Panda fra Rauma/PT. Brukte igjen samme danske oppskrift, men måtte gjøre justeringer på lengden der også.

Jeg hadde en romslig rest igjen av det reverøde garnet fra lageret, og da passet det veldig godt å strikke en matchende lue til femåringen min. Vi hadde et par uenigheter underveis, da han plutselig mente at han helst ville hatt en BLÅ lue. Men så kom lua på, så var den godkjent likevel 🙂

Jeg benyttet med det samme sjansen til å få øyne på skjerfet. Egentlig skulle det også helst hatt mørkeblå øyne, men B var sterkt uenig, så da fikk han velge til favorittskjerfet, og så fikk jeg velge på luen. Veldig fornøyd med luen, som var rask å lage, selv med intarsia, som var nytt for meg.  Godt man aldri får nok av søte rever!


Oppskrift: Foxy & Wolfie av Ekaterina Blanchard
Pinner: 3,5 og 4 mm
Ferdig vekt: 57 g

Desember oppsummert

Som vanlig ble desember en travel måned. Jeg hadde en ganske lang bestillingsliste å få ferdig før jeg kunne gå i gang med gaver. Derfor tok jeg ikke sikte på å få strikket så masse til jul.

Men «Styrbord og babord»-sokkene hadde vært planlagt lenge, så de var første prioritet.

Oppskrift: Ship o’hoi! fra Jorids mønsterbutikk.
Garn: Pt5.
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 151 g

Plutselig fikk barnehagegutten min behov for både luciagutt-drakt og nisselue, så det hadde jeg som kjekke prosjekter. Jeg sydde om en gammel skjorte og pyntet litt på den med sølvbånd jeg hadde liggende. Syns den ligner litt vel mye på en prestekjole, men.
Nisseluen er i Mitu og Puno, herlige garn begge to!

I år fikk jeg tid til å sy noen små julegaver. Det er sånt jeg hele tiden har så lyst til å sy, men aldri rekker. Det er jo så mange fine stoffer jeg gjerne skulle lagd noe i!

Så klart ble det bakt litt av hvert, og pyntet litt her og der. Nissen traff vi også på.

Og i månedsskiftet fikk jeg ferdig den siste gaven.

Det var faren min som ønsket seg en genser til hunden sin, og det måtte han få, syns jeg.
Jeg hadde rester fra Ship o’hoi-sokkene, og la PT5 dobbelt for å få riktig tykkelse. Mønster fantes bare for bittesmå hunder, så jeg har forstørret ganske kraftig.
Pinner: 7
Ferdig vekt: 165 g

Graham Hat med matchende votter

Jeg har et søskenbarn som er ram på å handle håndfarget Amerika-garn. De aller fleste typene er myke og tykke med kraftige farger i spraglemønster.  Jeg har vært så heldig å få noen ordentlig fine nøster av henne, blant annet til en barnehagebukse og en Oslo-anorakk.

I den siste kjekke pakken fra henne, fikk jeg tre nøster «semi-solid», altså nesten-ensfargede garntyper, i sokketykkelse. Mannen min så den brunlige og sa «Denne vil jeg ha lue av. Ikke for tynn, ikke for tykk». Det er ikke rent sjeldent han ønsker seg strikkeplagg, men aller oftest er det avanserte flettejakker og andre svære ting, sånt jeg ikke har tid til.

Men denne luen sto jo allerede på listen over ting jeg vil strikke en eller annen gang.


Oppskrift: «Graham hat» av Jennifer Adams.
Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i dobbel tråd
Pinner: 4
Ferdig vekt: 88 g

Han fikk den til bursdagen i september, og likte den kjempegodt! «Jeg vil gjerne ha sånne hansker uten finger til også. Sånne som går halvveis opp på fingrene, vet du, med rom til hver finger».

Og denne ene gangen var han så heldig å få to ting han ønsket seg (nesten) på rad! Disse vottene ble ferdige sånn ikke altfor mange dager etter farsdagen.


Jeg startet med et mønster, men så snart at de ville bli for vide (og da gikk gjerne for mye av garnet mitt også), så jeg rekket opp og begynte på nytt. Jammen hadde jeg jo første gangen glattstrikket også. Det var jo meningen å ha samme mønster som på luen. Da må man nesten bare starte på nytt, da!
Info om prosjektet her: http://www.ravelry.com/projects/Fragaria/fingerless-gloves

Garn: Mosaic Moon MCN sock (Antique Silver S.S.) i enkel tråd
Pinner: 2,5 og 3
Ferdig vekt: ? g