Sy til deg selv i mai

Har du hørt om Me Made May?

Da jeg fikk Instagramdilla i fjor, var dette en av de første taggene jeg oppdaget. Alle slags sydamer rundtom i verden bruker mai måned til å bruke plagg de har sydd til seg selv. Og så klart innebærer det også å vise bilder av seg selv i klærne, med tagger som #MeMadeMay og #MMMay2015.

I fjor ble det med tittingen for min del, da jeg var for travel til å følge opp selv. Men i år er jeg i permisjon, og syns dessuten at de klærne jeg lager selv er greiere å amme i enn mye annet tøy. Så i år benyttet jeg sjansen til å vise fram litt av det jeg har sydd og strikket til meg selv.

Genseren fra Vintagestrikk har jeg ikke vist så mye fram, til tross for at jeg ble veldig fornøyd med den! Her sammen med et skjørt jeg har sydd i ullblanding (så mørk farge at det uansett ikke vistes så godt på bildene).

Genseren er strikket i merino-lammeull som jeg kjøpte i Bånsulls butikk før de la ned. Supermyk og herlig, og kjempelett! Hele saken veier ikke mer enn 146 gram. Jeg måtte regne om endel for å få en størrelse som passet, men det var helt klart verdt arbeidet (trykk her for å lese mer om dette).

Samme med ekorn-cardiganen min (mer om den her:https://fragaria.wordpress.com/forside/se-alle-blogginnlegg/page/2/), her vist sammen med et skjørt med Dolk-inspirert applikasjon, og meitai (bæresele) som jeg sydde da eldstesønnen var liten (i 2009).


Dette er sånn jeg har gått veldig mye på jobb det siste året (uten babyen da! 😉 ), så disse plaggene er mye i bruk.

Men jeg har også benyttet sjansen til å lage noen nye kjoler. Penantrekk og amming er ingen lett kombinasjon, og det som finnes å få kjøpt er sjelden fristende.

Jeg har lenge ønsket meg skjortekjole, og dette stoffet har ventet lenge på riktig mønster (og aller mest tid til å sy til meg selv).

Mønsteret er ganske «travelt», så jeg fant ut at det måtte brytes litt opp med noe mørkeblått. Jeg skar smale strimler av stoffet og laget bisebånd med tykt bomullsgarn inni.
Trykknappene gjør det enkelt å åpne og lukke kjolen for amming.


Men så skulle vi også i bryllup nå i mai, og da hadde jeg egentlig lyst på noe enda litt penere. Kanskje i en farge jeg kler litt bedre? Og kanskje med en litt smartere ammeløsning, så man slipper å åpne hele kjolen foran?

Jeg tegnet noen skisser og kom fram til at en korsett-topp burde kunne ha glidelåser i brystsømmene. Ved hjelp av noen gamle burda-blader fikk jeg tegnet meg et mønster, og tre skjulte glidelåser ble montert (en i hver brystsøm, pluss en i sidesømmen for å få på kjolen).

I bryllupet hadde jeg også en blå blondetopp over, men det rakk jeg ikke å ta bilde av. Derfor måtte kjolen på igjen i dag. Det blir jo aldri feil med en enkel, svart kjole?

Og ammeløsningen var jammen ikke så dum, den!

Sy: Oppsamlerpose til overlockmaskin

Endelig er jeg i permisjon, og det er ordentlig deilig å få litt tid til å gjøre ferdig gamle påbegynte prosjekter.
Jeg arbeider alltid sånn at jeg tenker og planlegger lenge før jeg starter på noe. Ofte starter jeg bare med å klippe ut delene, og sy en søm eller to, og så kan prosjektet bli liggende mens noe som haster mer gjøres ferdig. Sånn er det å sy på bestilling store deler av året!

En oppsamlerpose til overlockmaskinen min har jeg ønsket meg lenge. Mange maskiner har en medfølgende pose eller boks som fanger opp alt avkapp som ellers går rett på gulvet. Fram til nå har jeg hatt en heller ulekker løsning: en liten plastpose hengende under maskinens føtter.

Ikke er det pent, og ikke har den hengt så godt på heller. Så jeg var veldig klar for en bedre løsning.

Jeg startet med å måle hvor langt det er mellom beina der posen min skal henge, og kom fram til omtrent 18 cm.

Jeg la til 3 cm ekstra for å ha 1,5 cm sømmonn i hver side = 21 cm. Lengden på posen bestemte jeg på øyemål: jeg ønsket en ferdig pose på 16-17 cm lengde. Også her la jeg til 1,5 cm for sømmonn nederst = 18 cm.

Forstykket på posen trengte jeg å ha lengre, slik at det skulle bue ut og holde posen åpen.  Mitt forstykke er 7 cm bredere enn bakstykket.

Det jeg trengte til posen var altså:

  • Forstykke, 28 x 18 cm: 1 i hovedstoff og 1 i for-stoff.
  • Bakstykke, 21 x 18 cm: 1 i hovedstoff og 1 i for-stoff.
  • Skråbånd, ca. 55 cm
  • Et stykke buksestrikk, ca 25 cm.

Hovedstoffet mitt heter Sew Pretty og er fra Robert Kaufman

Jeg startet med å sy sammen kortsidene i for-posen.

Så strøk jeg ut de to sømmene slik at sømmonnene var åpne. De to sømmene ble lagt mot hverandre, slik at jeg fant midt foran og midt bak på posens bunn. Disse punktene markerte jeg med nåler.

Så brettet jeg tilbake, slik at de to nålene, og midt foran/midt bak-punktene møttes. Da kunne jeg nåle bunnen sammen ut fra midten.

Ytterst ved sidesømmene brettet jeg inn overskuddet fra forstykket, slik at sidesømmen ble det ytterste punktet på posen. Dermed holdes vidden i forstykket inn nederst på posen. Så sydde jeg en søm langs bunnen av for-posen.

Deretter lagde jeg en lik pose i hovedstoffet. For-posen ble lagt vrang oppi hovedposen, og så tråklet jeg de to posene sammen øverst, mindre enn 1 cm fra øvre kant. Dette fordi jeg ville at denne sømmen skal bli skjult av skråbåndet.

Jeg sydde fast en liten bit strikk ytterst i hver side av bakstykket på posen. Så prøvde jeg posen på maskinen min, og fant ut hvor lang strikken måtte være, og hvor den andre enden burde festes. Jeg har festet strikken ved å sy flere ganger fram og tilbake over endene på strikken, men ingen sømmer stikker lengre ned enn at de skal kunne skjules av skråbåndet.

Jeg foretrekker å sy fast skråbånd på denne måten (søk gjerne på bias tape på youtube for mange gode tips):

Jeg bretter ut båndet og finner den siden som er smalest (det er bare en anelse forskjell på de to sidene). Denne smale kanten legger jeg mot innsiden av arbeidet, og syr fast langs brettekanten. Jeg starter og slutter 4-5 cm inn på båndet, klipper de to endene skrå og skjøter dem sammen, og syr så fast det siste stykket, slik at hele runden blir pen.

Så brettes båndet over, og da skal den bredere kanten kunne dekke den smalere man sydde på først. Nå syr jeg fast fra utsiden (slik at den har størst sjanse for å bli pen).

Og så er posen ferdig! Og jammen var det fint å endelig ha ferdig noe som «bare» var til meg selv!

Jeg gjentar meg selv

I 2008 skrev jeg etter en rolig periode, at jeg var i ferd med å våkne fra dvalen igjen. Denne gangen begynte dvalen ca. i juni, og har holdt seg et stykke ut i oktober.

Den gang strikket jeg ganske snart en stripete Baby Surprise Jacket, en rillejakke i blå/turkis-toner.

Og jammen slo det meg at jeg har visst gjort noe veldig lignende etter denne dvaleperioden også:

Oppskrift: Drops baby 25 – 18 i størrelse 6/9 måneder
Garn: PT2 ( 2 Grønn 22 og 1 turkis 30)
Strikkepinne: 3 mm og 3,5 mm
Ferdig vekt: 131 g

PT2-garnet var nytt hos oss på Sy med oss i Haugesund, så jeg var ivrig på å prøve det ut. Og favoritt-tonene mine i grønt og blått blir jeg aldri lei av.

Jeg tenkte nøye og lenge, og bladde i alle slags oppskrifter, og falt på en stripete rillejakke med litt utradisjonell konstruksjon igjen. Og innså faktisk ikke før i etterkant at jeg laget noe lignende for 6 år siden.

Og hva er det jeg vil fram til, tror du?

Jo, med en fersk seksåring i hus skal vi endelig få oss en lillebror, litt utpå nyåret!

Vår, eller ikke helt?

Det jeg trodde skulle bli en litt roligere februar, har løpt forbi, og til og med rukket å ta et griskt jafs av mars. Selv om vi faktisk våknet til snø i dag, har jeg allerede vært og snust litt på våren.

Jeg har fått en hel haug med stoff i posten. Disse utrolig fine jerseystoffene fra Znok og Lillestoff selger jeg også som metervare i Eplabutikken min! Se alle her: http://epla.no/shops/fragaria/

Jeg har vært på jobb hos Sy med oss, både i butikken og holdt kurs. Under sorteringen av ensfarget og flerfarget Kauni, fant jeg ut at et så vakkert syn måtte jeg ha bilde av.

Jeg har kommet i gang med mange nye syprosjekter hjemme om kveldene. Nå prøver jeg å komme i mål med alle sammen også.

Jeg har vært på helgetur til Bergen med fantastisk kjekke folk. (Meg til venstre).

Masse fine, solrike dager har vi hatt her i Haugesund også. Kanskje derfor jeg har dristet meg ut i vårjakke og lave sko, og nå ligger forkjølet? Og egentlig visste jeg jo at man ikke skal gå ut i kulden med småvått hår, samme hvor fine krøllene blir etterpå.

Men når jeg friskner til igjen nå, da vil jeg ha vår.

I dag har jeg hatt fri

Det har jammen ikke vært mange dagene siden vi flyttet hit til Haugesund, at jeg har sittet ned og gjort ingenting. Travelby, rett og slett!

Jeg har organisert og ryddet meg inn i systua mi, i kjelleren hos Sy med oss.

Jeg har fått ekstrajobb i Sy med oss-butikken, både med å selge garn og en hel haug andre typer arbeid. Pynting, for eksempel.

Hjemme har jeg ordnet litt her og der med å male om og få ting opp på veggene når tiden strekker til. Her har jeg endelig funnet den perfekte vegghylla til det minste toalettet vårt, arvet fra min venninnes bestemor. Fantastisk!

«Veggkunsten» har jeg vevet av oppkuttede magasin-sider (etter ide herfra: http://www.minieco.co.uk/geeky-weaves/).

En stille uke der jeg kan få unna litt av alt jeg må få gjort etterlyses. I mellomtiden løper jeg videre. Snakkes!

 

Ferdig objekt 4/10: Ugle-vest i Noro

Hvordan skal det gå for en stakkars sjel å arbeide i et lokale der det blant annet forhandles Noro og andre fristende saker – og der det attpåtil oppmuntres til å ta med seg litt hjem og strikke utstillingsmodeller? Det går jo ikke an å bare stå imot sånne tilbud!

Det er i kjelleren til Sy med oss jeg har fått sy-atelier, og det er også i regi av dem jeg holder kurs nå og da (det blir et par kurs til høsten også). Hver dag på min vei ned til arbeidsplassen min går jeg forbi en herlig bugnende hylle med Noro-garn. Min tidligere kjennskap til dette garnet var kun fra avstand, så jeg var ivrig på å få prøvd det ut.

I tillegg til denne vesten i Noro Kureyon Sock, har jeg begynt på et par langsokker, der jeg har striper av sort sammen med striper av blå/lilla/grønn Noro Silk Garden. Det blir kjempefint!

I akkurat dette garnet, kunne jeg egentlig spart meg for endel av fargene. Det blir litt mye av det gode med så smale striper her, syns jeg. Da jeg hadde delt opp til rygg og front, åpenbarte det seg at det sikkert hadde blitt en finere vest dersom jeg hadde strikket forstykket og bakstykket for seg og sydd sammen i siden. Men jeg blir jo aldri ferdig med disse 10 tingene jeg vil ha ferdig, dersom jeg skal drive og ta ting helt opp igjen til stadighet!

Så jeg var litt misfornøyd en stund. Men nå har jeg bestemt at jeg kan bli venn med denne vesten likevel.

Ugler var i alle fall gøy å strikke, så det gjør jeg gjerne igjen.

Jeg begynte med en ribb som skulle passe inn sammen med uglene: 3 vrange, 2 rette, 4 vrange, 2 rette.
Uglene strikket jeg slik:

Runde 1 og 2: 3 vr, 8 r.
Runde 3: 3 vr, flett  2  m bak 2 r, flett 2 m foran 2 r.
Runde 4 – 9: 3 vr, 8 r.
Runde 10: likt som runde 3. (=hals)
Runde 11-13: 3 vr, 1 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 1 r. (=øyne)
Runde 14: likt som runde 3. (=øyenbryn)

Samme uglene strikket jeg oppe på brystet, kun på framstykket. Til slutt sydde jeg på små perler til øyne på hele gjengen.

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år (men den er stor i str.)
Garn: Noro Kureyon Sock farge S164
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 103 g uten perler.

Bli med på sykurs!

Første helgen i mars holder jeg for andre gang kurs i søm av barnetøy hos Sy Med Oss. Det var veldig kjekt sist gang, så jeg gleder meg masse! Det foregår i flotte, nye lokaler midt i Haugesund sentrum, lørdag og søndag 3. og 4 mars. Har du lyst til å bli med?

Jeg har skrevet litt om plaggene og mulighetene man kan få prøve seg på i butikkbloggen min: http://fragariabergin.com/2012/02/bli-med-pa-sykurs/

De som har alt

Juni er en travel bursdagsmåned her hos oss, da både min mor og min far fyller år. Ingen har rund feiring i år, men noe fint må de jo få!

Vi var en tur hos dem for noen uker siden (fordi jeg skulle vise fram tingene jeg syr på sykafeen hos Sy Med Oss) og da fikk mamma overrukket sin gave: et handlenett i brun lin.

Her hadde en liten hund og en 20-måning trødd på den, derav bretten. Mamma går i kor, så jeg tenkte at hun kunne trenge et nett til å ha permen sin i, for eksempel, når hun skal på øvelse. Men mamma synes at nettet var aaaltfor fint til det, og ville bruke det som veske.

Så det falt absolutt i smak!

Nettet dekorerte jeg med to heklede stemorsblomster, laget av Rubin og Safirgarn fra lageret mitt. Så fikk jeg prøvd ut den nye boken min også , 100 blomster, strikking & hekling av Lesley Stanfield.

Nå gjenstår det bare å finne noe fint til pappa!