Sy: Oppsamlerpose til overlockmaskin

Endelig er jeg i permisjon, og det er ordentlig deilig å få litt tid til å gjøre ferdig gamle påbegynte prosjekter.
Jeg arbeider alltid sånn at jeg tenker og planlegger lenge før jeg starter på noe. Ofte starter jeg bare med å klippe ut delene, og sy en søm eller to, og så kan prosjektet bli liggende mens noe som haster mer gjøres ferdig. Sånn er det å sy på bestilling store deler av året!

En oppsamlerpose til overlockmaskinen min har jeg ønsket meg lenge. Mange maskiner har en medfølgende pose eller boks som fanger opp alt avkapp som ellers går rett på gulvet. Fram til nå har jeg hatt en heller ulekker løsning: en liten plastpose hengende under maskinens føtter.

Ikke er det pent, og ikke har den hengt så godt på heller. Så jeg var veldig klar for en bedre løsning.

Jeg startet med å måle hvor langt det er mellom beina der posen min skal henge, og kom fram til omtrent 18 cm.

Jeg la til 3 cm ekstra for å ha 1,5 cm sømmonn i hver side = 21 cm. Lengden på posen bestemte jeg på øyemål: jeg ønsket en ferdig pose på 16-17 cm lengde. Også her la jeg til 1,5 cm for sømmonn nederst = 18 cm.

Forstykket på posen trengte jeg å ha lengre, slik at det skulle bue ut og holde posen åpen.  Mitt forstykke er 7 cm bredere enn bakstykket.

Det jeg trengte til posen var altså:

  • Forstykke, 28 x 18 cm: 1 i hovedstoff og 1 i for-stoff.
  • Bakstykke, 21 x 18 cm: 1 i hovedstoff og 1 i for-stoff.
  • Skråbånd, ca. 55 cm
  • Et stykke buksestrikk, ca 25 cm.

Hovedstoffet mitt heter Sew Pretty og er fra Robert Kaufman

Jeg startet med å sy sammen kortsidene i for-posen.

Så strøk jeg ut de to sømmene slik at sømmonnene var åpne. De to sømmene ble lagt mot hverandre, slik at jeg fant midt foran og midt bak på posens bunn. Disse punktene markerte jeg med nåler.

Så brettet jeg tilbake, slik at de to nålene, og midt foran/midt bak-punktene møttes. Da kunne jeg nåle bunnen sammen ut fra midten.

Ytterst ved sidesømmene brettet jeg inn overskuddet fra forstykket, slik at sidesømmen ble det ytterste punktet på posen. Dermed holdes vidden i forstykket inn nederst på posen. Så sydde jeg en søm langs bunnen av for-posen.

Deretter lagde jeg en lik pose i hovedstoffet. For-posen ble lagt vrang oppi hovedposen, og så tråklet jeg de to posene sammen øverst, mindre enn 1 cm fra øvre kant. Dette fordi jeg ville at denne sømmen skal bli skjult av skråbåndet.

Jeg sydde fast en liten bit strikk ytterst i hver side av bakstykket på posen. Så prøvde jeg posen på maskinen min, og fant ut hvor lang strikken måtte være, og hvor den andre enden burde festes. Jeg har festet strikken ved å sy flere ganger fram og tilbake over endene på strikken, men ingen sømmer stikker lengre ned enn at de skal kunne skjules av skråbåndet.

Jeg foretrekker å sy fast skråbånd på denne måten (søk gjerne på bias tape på youtube for mange gode tips):

Jeg bretter ut båndet og finner den siden som er smalest (det er bare en anelse forskjell på de to sidene). Denne smale kanten legger jeg mot innsiden av arbeidet, og syr fast langs brettekanten. Jeg starter og slutter 4-5 cm inn på båndet, klipper de to endene skrå og skjøter dem sammen, og syr så fast det siste stykket, slik at hele runden blir pen.

Så brettes båndet over, og da skal den bredere kanten kunne dekke den smalere man sydde på først. Nå syr jeg fast fra utsiden (slik at den har størst sjanse for å bli pen).

Og så er posen ferdig! Og jammen var det fint å endelig ha ferdig noe som «bare» var til meg selv!

Advertisements

Klar igjen!

Jeg er endelig tilbake ved arbeidsbordet mitt etter en uke på sofaen. Det skulle visst ikke store forkjølelsen til for å slå meg ut, så jeg hadde nok godt av flere dagers sløving og soving.

Så når jeg endelig er i gang igjen har jeg lyst til å gjøre hundre ting på en gang. Her har jeg lagt fram tre forskjellige ting jeg vil få sydd mens jeg har stretch-nål i maskinen. Men så fant jeg ut at jeg ville trekke knapper først. Dessuten måtte jeg strikke noen runder innimellom.

Jeg nærmer meg å få ferdig mønsteret til «Den Vakreste Strømpebukse» nå, og håper jeg skal få det til i løpet av måneden. Her har jeg blitt nødt til å strikke ferdig fot nummer 2 ved å rekke opp fot nummer 1 (som uansett er feil etter min siste justering i mønsteret). Heter det ikke «robbing Peter to pay Paul»?

Jeg har dessuten endelig funnet unnskyldning for å få bestilt meg herlig garn fra Hillesvåg! Jeg har hørt så mye fint om garnet fra damene på strikkekafeen (se Ravelry-gruppen «Bryggedamene»), om det enorme fargeutvalget og den gode kvaliteten.

Jeg tester ut Embla (Hifa 3) til en strømpebukse med innsydd strikk i livet (i stedet for snøringen). Men jeg har sett at dette garnet egentlig er for tykt, så jammen skal jeg få bestille en annen type hos dem også!

God arbeidshelg!

Innspurt før julemarkedet

Så var jeg kommet til årets nest siste innspurtsjobbing. Midt mellom eksamensinnspurten og julegavelagingen, har jeg de siste par årene deltatt på julemarked i Schøtstuene. Der er det er alltid så koselig, i et gammelt, mørkt bygg fylt til randen av kreative, flinke folk og alle de som kommer for å finne julegaver blant alt det fine. Jeg har vært så heldig å få plass i år også!

Året mitt er aldri så langt som jeg tror, så selv om jeg fant oppimot 30 (!) prosjekter jeg hadde klippet ut deler til tidligere i år, slik at det skulle sys klar før markedet, så går det aldri rolig for seg de siste ukene før markedet. Her sys det på spreng.

Her er to jakker i ullfilt underveis. Dekorstoffene er syntetiske vintagestoffer med herlige farger.

Dette er de to siste tingene jeg har gjort ferdig nå. Omslagskjolen er vendbar, og har blomstret kordfløyel på den omvendte siden. Julesmekken er laget av en tidligere juleduk.

Jeg syr så fort jeg kan og gleder meg som bare det til helgen! Kommer du en tur innom?

Ullfilt til våren

Nå er jeg jammen fornøyd med meg selv!

Endelig har jeg fått sydd vårjakken jeg har planlagt så lenge. Jeg har endel av stoffene mine i en åpen hylle, slik at jeg ser dem godt. Ofte sitter jeg og drømmer om å bruke den eller den sammen, og så blir listen i hodet (og på Iphonen) lengre og lengre.

Men nå var altså tiden kommet for å dra fram mørk lilla ullfilt og retrogardiner og lete opp et mønster. Jakken skulle være kledelig i formen, og ha hette, men måtte ikke være for varm.

Jeg fant mønster til en dobbeltspent jakke i Ottobre 5/2010. Slike mønstre har alltid den tenkte midtlinjen inntegnet, slik at jeg enkelt kunne justere for å få glidelåsen på rett plass. Hetten tok jeg fra et annet mønster jeg hadde liggende, og da måtte jeg ta med halskanten til forstykket fra samme mønster.

Gardinstoffet som jeg har funnet på Fretex en gang, fikk vlisofix på baksiden, og så klippet jeg blomstene forsiktig ut. Vlisofixen gjør at applikasjonene sitter fint på mens man syr. Jeg bruker en tett og smal sikksakk-søm i mørk fargetone. Gardinstoffet titter også fram fra inni lommene.

Alle oppleggssømmene har jeg sydd for hånd, for jeg ville ikke ha flere synlige sømmer på utsiden av jakken. Nå kan den kjølige vårvinden bare komme, for min del!

Nye skatter

Maratonsyingen fortsetter her hos meg. Nå prøver jeg å få sydd ferdig mest mulig av de tingene jeg allerede har klippet ut tidligere. Men på søndag hadde jeg besøk av en veldig hyggelig sy-venninne (som har bloggen tulleTrOlle)

Hun hadde tatt med seg en svær bag med stoffer jeg fikk grave i, og så fikk hun gå igjennom hyllen min. Det endte med at vi begge følte vi hadde fått aaaltfor masse fint. Så jeg tror vi kan si det ble en god handel 🙂 Alt dette ble mitt:

Therese er super på loppemarkedjakt, så hun har utrolig mange skatter liggende. Men mange av disse bitene var slikt som hun ikke får brukt. De passer derimot supert inn i min produksjon!

Denne kule spisebrikken var vattert, så jeg har sittet på bussen med sprettekniv i dag, og fått ut alle sømmene som holdt lagene sammen. Nå er det fine blomstrete stykket klar til å bli smekke og bukselommer. Ingen tid å miste før helgens julemarked!

Jeg fikk det for meg at jeg måtte ha flere farger i trykknapper sent fredag kveld. Og da jeg sjekket posten i dag, var de allerede kommet! Sånt kan vi så klart like. Hurra for Lykkedragen!

De mørkebrune knappene skal bli øyne på en ugle jeg har applikert på en liten 70-tallskjole. Falt litt for denne uglen, så den blir det nok flere av senere!

En kjole til Bibb

Nå er vi fornøyde, både Bibb og jeg!

Endelig er kjolen ferdig! Bibb hadde bursdag i januar, og hadde ønsket seg en kjole fra filmen «Almost Famous». Hun ordnet bilder og valgte stoff, og jeg gikk i gang med mønster. Når jeg skriver det slik, føles det som om det hele hendte innenfor et par dager. Men altså, det har jo tatt hele våren og sommeren for meg å sette av tid til det. Mønsterkonstruksjonen krevde konsentrasjon, og da er det jo mye enklere å gripe etter et arbeid jeg kan gjøre uten å bruke hodet.

(Mer om å sy uten å bruke hodet i neste innlegg. Det er ikke nødvendigvis så smart, nemlig)

Men nå er den altså helt ferdig! Bibb har prøvd to ganger, og fått den tilpasset til sine mål. Den blir forhåpentligvis fin å bruke i høst for en kjekk jente med 70-tallssmak 🙂

Og så litt fakta:

Stoffer: Brunt bomullslerret fra Stoff og Stil, lyseblå bomull fra Singer Bernina Sysenter, brunprikket og brunblomstret bomull fra Panduro i Bergen.
Mønster: Tegnet fritt etter bilde og med litt hjelp fra et Burda-blad.

Kjolen har puffermer som er snurpet inn nederst med strikk i løpegang. Glidelås i siden.

Nå er sy-samvittigheten mange hakk renere!

Ny og gammel favoritt

Det begynner å bli noen år siden jeg hadde dreads, og dette påfuglskjørtet var en av mine favorittplagg. Her sitter jeg og håndvasker ett eller annet på folkehøgskolen. Selvstrikkede strømper og lue følger også med.

Skjørtet var i en litt spesiell midt-i-mellom-lengde, som gjorde at jeg følte det så litt lite voksent ut. Det gikk ikke helt sammen med min stil lengre. Men på grunn av det fine mønstrede stoffet, var det et supert objekt for redesign.

Etter litt jakt i tilbudsstativer, fant jeg to topper som passet til i farge.

Her har alt ligget knødd ned i en kurv, i påvente om å bli gjort noe med. Men for noen uker siden var tiden inne til å få gjort noe med dette prosjektet. Det var jo egentlig kjapt gjort, når jeg først kom i gang.

Det passet supert med litt finvær, så jeg fikk prøvd ut kjolen min!

Det er utrolig kjekt å ha «fått tilbake» dette favorittplagget i garderoben. Min eneste klage er på viskosejerseyen det grønne stoffet i toppen består av. Det er nok ikke det beste til å holde vekten i skjørtet, for toppen drar  seg nedover i bruk.

Likevel er kjolen en stor favoritt, som kommer til å få luftet seg mye i sommer  🙂