Ferdig objekt 2/10: Barnehagebukse

Jeg står på med oppryddingen min! (Mer om den her:https://fragaria.wordpress.com/2012/05/22/oppryddingstid/)

Denne gangen var det barnehagebuksen til min sønn, B som ble ferdig (jeg føler ikke jeg kan skrive «lille B» lengre, for han er blitt så stor i det siste, synes jeg! Lang og slank, og full av rare påfunn og kommentarer 😉 ).

Jeg er så heldig å ha en garnlanger i familien. Søskenbarnet mitt har introdusert meg til co-op-verdenen, der de avtaler tid med en amerikansk dame som er flink på håndfarging, velger farger i fellesskap (via forum), og så får alle velge garntype/tykkelse de vil ha i oppgitte farger. Ensfargede matchende nøster får man også til. Så farges det når damen har plass i kalenderen sin (de fleste tror jeg driver hjemmefra), og alt sendes til organisatoren i Norge, som tar imot betaling og sender ut til alle som har bestilt. Litt av et system, hva?

Jeg er glad jeg har en egen guide i systemet 😉

Dette brune og grønne garnet tenkte jeg kunne passe fint som bukse til gutten min. Han går jo stort sett rundt i sånne myke ullbukser hele høsten og vinteren når han er i barnehage, så slike får man ikke for mange av. Og med endel fargeskift så blir man kanskje ikke så lei av å strikke laaaaange bein? Jeg bestemte meg for å strikke så langt garnet rakk, og det ble ca en størrelse 4 år, som bestilt!

Vi har dessverre ikke fått noen ny barnehageplass etter at vi flyttet fra Bergen, men håper det blir en ordning til høsten. Det rareste av alt er at det bare er to år til vi trenger plass for – så skal han på skolen!

Her springer tøysekoppen vekk fordi jeg ba ham om å posere for bilde. 🙂

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år
Garn: Mosaic Moon, farge Woodland
Pinner: 3
Ferdig vekt: 142 g

Klar igjen!

Jeg er endelig tilbake ved arbeidsbordet mitt etter en uke på sofaen. Det skulle visst ikke store forkjølelsen til for å slå meg ut, så jeg hadde nok godt av flere dagers sløving og soving.

Så når jeg endelig er i gang igjen har jeg lyst til å gjøre hundre ting på en gang. Her har jeg lagt fram tre forskjellige ting jeg vil få sydd mens jeg har stretch-nål i maskinen. Men så fant jeg ut at jeg ville trekke knapper først. Dessuten måtte jeg strikke noen runder innimellom.

Jeg nærmer meg å få ferdig mønsteret til «Den Vakreste Strømpebukse» nå, og håper jeg skal få det til i løpet av måneden. Her har jeg blitt nødt til å strikke ferdig fot nummer 2 ved å rekke opp fot nummer 1 (som uansett er feil etter min siste justering i mønsteret). Heter det ikke «robbing Peter to pay Paul»?

Jeg har dessuten endelig funnet unnskyldning for å få bestilt meg herlig garn fra Hillesvåg! Jeg har hørt så mye fint om garnet fra damene på strikkekafeen (se Ravelry-gruppen «Bryggedamene»), om det enorme fargeutvalget og den gode kvaliteten.

Jeg tester ut Embla (Hifa 3) til en strømpebukse med innsydd strikk i livet (i stedet for snøringen). Men jeg har sett at dette garnet egentlig er for tykt, så jammen skal jeg få bestille en annen type hos dem også!

God arbeidshelg!

Jeg er fullt klar over det, og helt enig.

Av og til er jeg inne og ser på de ferdige produktene andre Ravelry-medlemmer har laget ved hjelp av mine mønstre. Det er alltid gøy å se nye stilige fargekombinasjoner, og lese hvilke kommentarer folk har notert underveis i strikkingen.

Det jeg ser går igjen for Benjamins Voksebody er:

«Bodyen er nå ferdig, men den ser veldig lang og rar ut. De ermene ser ikke brede nok ut til en faktisk arm»

Ja, jeg er helt enig i at voksebodyen er et smalt plagg i forhold til normen for babystrikk. Det er jo på grunn av ribben som trekker den sammen. Og en body er ofte et underplagg, slik at man heller vil ha litt tettsittende ermer og kunne ha noe utenpå.

Gjenganger nummer to: «Den ser ut til å bli bra, men hjelpe meg så ulidelig kjedelig å strikke X antall cm kun i ribb. Jeg vet ikke om jeg overlever».

Og jeg må bare si meg totalt enig!

Min løsning har i flere tilfeller vært å bryte det hele opp med striper (Se Katvig-inspirert body og Sheldon-inspirert body), slik at jeg kan oppta meg selv med å passe på å skifte farge, og bli grepet av «jeg-bare-strikker-ferdig-denne-stripen-før-jeg-legger-det-fra-meg»-dilla (som raskt blir til «jeg-bare-begynner-på-neste-farge-for-å-se-hvor-fint-det-blir», og så klarer jeg ikke å stoppe).

Men se! Jeg har altså klart å strikke ferdig en ensfarget body i største størrelse (1-2 år, med ekstra lange ermer). Det som holdt meg gående var all pensumlitteraturen jeg har vært igjennom, og som jeg må ha noe lett å strikke til. For hjelpe meg, det der er noen kjedelige decimeter med ribb!

Oppskrift: Benjamins Voksebody fra http://fragariabergin.com
Garn: Laines Magnifiques bambusull
Pinner: 2,5 og 3
Størrelse: 1-2 år
Ferdig vekt: 119 g

Ullfilt til våren

Nå er jeg jammen fornøyd med meg selv!

Endelig har jeg fått sydd vårjakken jeg har planlagt så lenge. Jeg har endel av stoffene mine i en åpen hylle, slik at jeg ser dem godt. Ofte sitter jeg og drømmer om å bruke den eller den sammen, og så blir listen i hodet (og på Iphonen) lengre og lengre.

Men nå var altså tiden kommet for å dra fram mørk lilla ullfilt og retrogardiner og lete opp et mønster. Jakken skulle være kledelig i formen, og ha hette, men måtte ikke være for varm.

Jeg fant mønster til en dobbeltspent jakke i Ottobre 5/2010. Slike mønstre har alltid den tenkte midtlinjen inntegnet, slik at jeg enkelt kunne justere for å få glidelåsen på rett plass. Hetten tok jeg fra et annet mønster jeg hadde liggende, og da måtte jeg ta med halskanten til forstykket fra samme mønster.

Gardinstoffet som jeg har funnet på Fretex en gang, fikk vlisofix på baksiden, og så klippet jeg blomstene forsiktig ut. Vlisofixen gjør at applikasjonene sitter fint på mens man syr. Jeg bruker en tett og smal sikksakk-søm i mørk fargetone. Gardinstoffet titter også fram fra inni lommene.

Alle oppleggssømmene har jeg sydd for hånd, for jeg ville ikke ha flere synlige sømmer på utsiden av jakken. Nå kan den kjølige vårvinden bare komme, for min del!

Vakre strømpebukser på vei

Det har vært litt av en prosess å få skrevet mønsteret til «Den Vakreste Strømpebukse», som jeg har valgt å kalle den. Det begynte med et ønske om en fin strømpebukse til lillegutten min på 17.mai 2009 (mer om det her: https://fragaria.wordpress.com/2009/05/27/det-starter-med-en-enkel-ide/). Jeg fikk mange fine kommentarer på denne, og mange ønsket seg en oppskrift. Det måtte vel la seg ordne en gang!

Men ting tar tid. Først var det voksebodyens tur, både på norsk og engelsk, og så klassikerbodyen (du finner begge på http://fragariabergin.com/). Og så er det til enhver tid sybestillinger i haugevis, eksamener og alt annet. Tiden går.

Men rett etter jul bestemte jeg meg for å sette i gang – jeg skaffet meg en en hel arme med teststrikkere (altså omtrent 12 stykk) – og skulle få det til å gå raskt. Da hadde jeg ikke helt forventet å komme inn i en skikkelig dvaletilstand gjennom januar og februar. Jeg skrev veldig kort i november at vi hadde en hard periode (mannen min ble utsatt for en ulykke). Etter dette trengte visst kroppen min, og helt spesielt hodet, å hvile ut. Og det fant hodet ut at passet best i januar-februar.

Ikke snakk om at jeg klarte å rydde opp og gå gjennom tall, beskrivelser og forklaringer. Så da datt jeg litt av lasset. Tallene har jeg klare, og alt er riktig, det må bare skrives på en forståelig  måte.

Så nå har jeg satt i gang med en strømpebukse i minste størrelse også, og går skikkelig igjennom mønsteret og ferdiggjør det mens jeg strikker den. Forhåpentlig er mønsteret klart så snart at man kan rekke å strikke en til 17. mai!

Strømpebuksene på bildene er alle tre strikket i dobbel Shetland Soft fra Malsen og Mor, som finnes i uhorvelig mange fine farger :). Jeg har valgt mintgrønn Fauna, rosa Romantikk og grå Sølv.

 

Rolig ettermiddagsstemning

Jeg har gått over til lettere forståelig pensum. Men strikketøyet henger med uansett. Nå arbeider jeg med en voksebody i ull og bambus-blanding fra Laines Magnifiques. Herlig!

Lille B måtte overta kameraet litt for å illustrere hva han synes er viktig:

Strid om kameraet

For noen uker siden leste jeg hos Monstermønster-Merete at hun alltid foretrakk å ha bilder av det hun strikket i bruk. Dette fikk meg til å tenke litt.. Jeg pleier ofte å sluntre unna og bare gå for å få knipset et par bilder i godt lys, i det minste. Men egentlig er jeg helt enig i at actionbilder er det beste. Så da jeg hadde fått ferdig bestefarstrøyen, bestemte jeg meg for å få til en fotosession.

Kanskje jeg var litt korttenkt da jeg tok opp gutten som hadde våknet etter luren sin i vogna, og rett inn på kjøkkenet for bildetaking. Litt pjusk, men rolig.

Jeg tar fram kameraet og han lyser straks opp. Vil ha kameraet! Trykke på alle knappene!!

«Bilbe! Bilbe! Mejamem! Bilbe!» *

«Ja, mamma skal ta noen bilder av deg i den nye genseren din! Smile nå!»

«Næææi, Mejamem! Mammaaa!! ÆÆÆÆ Maaammaaaaa!»*

«Jammen,  se! Du kan få banan! Nam, nam!»

«Næææi! Bilbeeee!!»*

Men plutselig så var det greit likevel. Banan er jo ganske godt.

«Mamnan?»*

«Jada, du kan få en til etterpå!»

«Mmmm.»

Oppskrift: #1945 Bestefartrøye i 2-tråds garn fra Strikk til Nøstebarn
Garn: Regia Design Line Kaffe Fassett 4-trådet (farge 4259) og Dale Babyull til kantene.
Knapper fra Snella og Petronella («Pappas», «retro», «unge»)
Pinner: 2,5 og 3
Størrelse: 4 år
Ferdig vekt: 150 g

Den er blitt vår nye favorittgenser. Fargene er så herlige, og kler ham kjempegodt, synes jeg. Den er stor nok i størrelsen til at han kan ha den lenge, men den kan fint brukes allerede også.

For å passe på at stripene ikke skulle bli for smale på bolen, brukte jeg to nøster, og strikket annenhver runde fra hver av dem. Dette var jo litt å holde styr på, så derfor delte jeg ikke opp ved knappestolpen. I stedet la jeg opp to ekstra masker, strikket helt opp, og så klippet opp til knappestolpe. Den brune knappestolpen strikket jeg etterpå, og sydde fast.

 

* Jepp, han snakker så kryptisk. Det er et eget fremmedspråk. Men jeg forstår 🙂

Fargetema: Blå

Jeg har arbeidet mye i blått i helgen.

Noe blått restegarn av Freestyle (Dalegarn) arbeidet seg inn i restetøflene, som egentlig skulle være i grønt, brunt og orange. Her bruker jeg oppskriften på firkanttøfler fra «Strikking. Gammel teknikk i ny design».

Jeg fikk hastebestilling på enkle penkjoler til to små jenter. Et fint mørkeblått draktstoff i ull fant jeg hos Husqvarna i Bergen sentrum. Den første kjolen, i str. 92 (2 år) er ferdig:

Lørdagskvelden var jeg alene hjemme og ikke helt i form. Så da ble det timevis med surfing i ukjente blogger og nye ideer. Jeg fikk veldig lyst til å prøve meg på en bolle eller vase av gamle blader, men da jeg så denne enkle kurven hos How About Orange, ble jeg nødt til å prøve.

Jeg valgte blad-sider som hadde mest mulig blått på seg, kuttet disse i strimler på 2,5 tommer (inch) med papirkutter, og brettet i vei. Dette var virkelig vanedannende! Kanskje de kan passe som gavekurver for strikkefruktene jeg lagde i romjulen?

Konsentrasjonsstrikk

Rare, rare hjernen min vil ikke lenger tenke på en ting av gangen. Spesielt ikke mens jeg leser. Og når man leser Kant er det virkelig ikke rom for å skumlese.

I dag var det Bordieus «Distinksjonen» jeg arbeidet meg gjennom, og da er et enkelt strikketøy godt å ha. Regia-garnet i Kaffee Fassett-design hadde allerede prøvd seg som Baby Surprise Jacket, men gjør seg heldigvis enda bedre som bestefarstrøye. Når jeg bare får vasket og dampet den, tror jeg garnet skal roe seg fint ned også. Straks ferdig nå.

My brain just doesn´t want to think about just one thing at a time any more. Reading is aspecially hard. And skimming trough Kant does not really work at all.

Fortunately, it was Bordieus «Distinction» i worked through today, with a simple knit to keep me focused. The Regia yarn had all ready been knit into a Baby Surprise Jacket, but worked even better with this project. It is a Norwegian pattern from the book by Kathrine Gregersen, «Strikk til Nøstebarn». The yarn is still a bit crazy from the frogging, but a nice wash and steam should solve that. Just a few rounds more now, and it will be done 🙂

Ny luefavoritt

Oppskrift: Wurm, gratismønster fra Ravelry
Garn: Sandnes Garn Kashmir Alpakka
Pinner: 4,5 og 5
Størrelse: small
Ferdig vekt: 145 g

Min gode venninne Bibb bestilte seg en bursdagslue til å matche et nytt skjerf. Helst ville hun ha den innen en uke, for da skulle hun på storbyferie i Praha. Og slike ønsker kan man absolutt tillate seg til en god venn. Jeg viste henne et par bilder, og hun gikk for Wurm-luen. Den hadde jeg hatt i tankene å prøve en stund, så det passet meg bra.

Og den var jo bare kjempegrei og enkel å strikke! Jeg har brukt tykkere garn enn oppskriften mener, men i den minste størrelsen var den helt grei. Sandnes sitt nye Kashmir Alpakka-garn var utrolig mykt og herlig, men var kanskje litt vel tungt. Da jeg fikk se luen igjen etter bruk, hadde den vokst til monsterstørrelse. Men Bibb mente uansett den satt godt på enda.

Men mønsteret fristet til mersmak.

Oppskrift: Wurm, gratismønster fra Ravelry og Gentlemen´s Cuffs fra KnitWiki
Garn: Viking Baby Ull i mørk grå og lys grå (dobbel tråd)
Pinner: 4,5 og 5 til Wurm og 3 til pulsvarmerne
Størrelse: small og medium
Ferdig vekt: 106 g og 32 g

Her har jeg lagt lysegrå og mørkegrå babyull fra garnlageret sammen og fått en lettere lue. Denne skal også bli en gave, så da passet det godt å lage et lite sett. Pulsvarmerne er bare i den lyseste gråfargen, og jeg er ikke helt sikker på om jeg synes de ser ut som et sett. Men når man tar dem på seg, er de jo på avstand, og da ser det bedre ut. Man går da vel ikke rundt og holder seg til hodet?

Oppskrift: Wurm, gratismønster fra Ravelry
Garn: Regia 4-fädig sokkegarn i svart
Pinner: 4,5 og 5
Størrelse: small + 4 masker
Ferdig vekt: 100 g

Men jeg var enda ikke ferdig. Kjæresten til Bibb, som også fylte 25 i januar, hadde prøvd på luen hennes og sagt «en sånn kunne jeg også hatt!» Så da var hans bursdagsgave enkel. Jeg la til 4 masker når jeg la opp til denne, men droppet økerunden (les: jeg glemte den, og bestemte at det var okei).

Oppskrift: Wurm fra Ravelry og Praktiske Petra fra Vridd og Vrang
Garn: Shetland Soft i farge «blåbærmarmelade»
Pinner: 4,5 og 5 til wurm og 3 og 4 til Petra.
Størrelse: small
Ferdig vekt: lue 63 g og skjerf 28g

Til slutt måtte jeg jo ha meg en lue selv også! Ikke minst for å matche det herlige Praktiske Petra-skjerfet jeg laget før jul. Dette ble en lett og fin lue i en farge som er til å spise opp. Jeg tror nesten jeg må finne på noen ærend jeg kan gjøre i morgen så jeg kan ha den på!

Alle luene er strikket med færre «rilleomganger» enn det mønsteret foreslår (jeg har laget 7 eller 8, mønsteret vil ha 10). I tillegg fikk jeg tips om å strikke fellingen vrangt, og det syns jeg ble bra.