Ferdigstrikkeren

Kanskje noen husker at jeg hadde en liten oppryddingsaksjon sist sommer? Jeg begynte å strikke daglig som fjortis, og har hatt prosjekter gående hele tiden siden det. Svært mange av dem har aldri nådd målstreken.
Etter 13-14 år som vill tøysestrikker, var det klart at noe måtte endres.

Derfor tvang jeg meg gjennom ferdigstilling av 10 ufoer uten å starte på noe nytt. Det var faktisk litt av en prøvelse! (Merk: Arbeidsplassen min er full av garn, og det kommer daglig inn folk med fristende prosjekter eller nytt spennende garn.)

Men så skjedde det noe!
Jeg innså underveis at det var skikkelig gøy å bli ferdig med ting. Det blir man ikke så ofte om man strikker 10 ting samtidig. Ett prosjekt for seg klarer man faktisk å få unna innen sesongen er over! Det kan jeg like!

Så nå har jeg blitt SÅ flink.

Først strikket jeg en Quynn-lue til sønnen. Hele to dager tok det, uten noe bråhast. Nydelig mønster og fantastisk garn.

Oppskrift: Quynn av Wooly Wormhead
Garn: Puno Melange fra Rauma/PT (blå 22647 og grønn 22643).
Pinner: 5
Ferdig vekt: 33 g

Så ville jeg bruke litt av lager-garnet mitt, og fant fram Babysilken som jeg «resirkulerte» for et par år siden.
Noen søte små pulsvarmere var perfekt som reisestrikk. Det finnes matchende lue også, så kanskje et slikt sett kan ende i julegave-lageret?

Oppskrift: Bonbons av Susanna IC
Garn: Babysilk fra Du store alpakka (lilla 320)
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 42 g

Like etterpå skulle jeg få være med på symaskinsmesse i Drammen, og sjefen min mente vi måtte ha noe enkelt å strikke på, for det ble mye sitting. Så da rasket jeg fram Regia-nøstene fra Knappehuset i Bergen, de hadde ligget siden 2009. Og jammen ble det sokker til mannen min, det har han alltid lyst på!

Oppskrift: Blueberry Waffle Socks av Sandy Turner.
Garn: Regia 6-fädig (rød/mix 5950)
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 94 g

Da var mai rett om hjørnet, og jeg ville gjerne se om jeg fikk klar en 17.mai-vest til gutten min. Garnet var kjøpt inn i fjor, da mamma ville strikke til ham, men hun syns det var så tynt og vanskelig.
Jeg ble ikke ferdig til 17. jeg heller. Men jeg fortsatte likevel! DA følte jeg meg flink, da! Så har han vesten klar til jul 😀

Oppskrift: Justus fra Garnstudio.
Garn: Babyalpaca silk (rød 3609)
Pinner: 2,5
Ferdig vekt: 126 g

Og jammen var jeg raskt klar med enda en vest, denne var bare for å få strikket en modell i Bjørk til å ha på jobb. Veldig kjekt å strikke det strukturmønsteret!

Oppskrift: Spire av Rare Rusk design
Garn: Bjørk fra Viking Garn (turkis, lys grå, lime)
Pinner: 4
Ferdig vekt: 84 g

Hurra! Jeg har blitt strikkevoksen!

Ferdig objekt 4/10: Ugle-vest i Noro

Hvordan skal det gå for en stakkars sjel å arbeide i et lokale der det blant annet forhandles Noro og andre fristende saker – og der det attpåtil oppmuntres til å ta med seg litt hjem og strikke utstillingsmodeller? Det går jo ikke an å bare stå imot sånne tilbud!

Det er i kjelleren til Sy med oss jeg har fått sy-atelier, og det er også i regi av dem jeg holder kurs nå og da (det blir et par kurs til høsten også). Hver dag på min vei ned til arbeidsplassen min går jeg forbi en herlig bugnende hylle med Noro-garn. Min tidligere kjennskap til dette garnet var kun fra avstand, så jeg var ivrig på å få prøvd det ut.

I tillegg til denne vesten i Noro Kureyon Sock, har jeg begynt på et par langsokker, der jeg har striper av sort sammen med striper av blå/lilla/grønn Noro Silk Garden. Det blir kjempefint!

I akkurat dette garnet, kunne jeg egentlig spart meg for endel av fargene. Det blir litt mye av det gode med så smale striper her, syns jeg. Da jeg hadde delt opp til rygg og front, åpenbarte det seg at det sikkert hadde blitt en finere vest dersom jeg hadde strikket forstykket og bakstykket for seg og sydd sammen i siden. Men jeg blir jo aldri ferdig med disse 10 tingene jeg vil ha ferdig, dersom jeg skal drive og ta ting helt opp igjen til stadighet!

Så jeg var litt misfornøyd en stund. Men nå har jeg bestemt at jeg kan bli venn med denne vesten likevel.

Ugler var i alle fall gøy å strikke, så det gjør jeg gjerne igjen.

Jeg begynte med en ribb som skulle passe inn sammen med uglene: 3 vrange, 2 rette, 4 vrange, 2 rette.
Uglene strikket jeg slik:

Runde 1 og 2: 3 vr, 8 r.
Runde 3: 3 vr, flett  2  m bak 2 r, flett 2 m foran 2 r.
Runde 4 – 9: 3 vr, 8 r.
Runde 10: likt som runde 3. (=hals)
Runde 11-13: 3 vr, 1 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 1 r. (=øyne)
Runde 14: likt som runde 3. (=øyenbryn)

Samme uglene strikket jeg oppe på brystet, kun på framstykket. Til slutt sydde jeg på små perler til øyne på hele gjengen.

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år (men den er stor i str.)
Garn: Noro Kureyon Sock farge S164
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 103 g uten perler.

Ferdig objekt 3/ 10: Vest i restegarn

Denne vesten satt litt lenger inne å bli ferdig med. Jeg begynte på den en gang i høst for å få gjort noe med restene etter mønsterfeltet i Plum Frost Cardiganen min. Jeg hadde også kjøpt inn et nøste grønt til jakken, som jeg fant ut jeg ikke skulle bruke likevel. Og Babysilk-garnet fra Du store alpakka, er jo vel dyrt og flott til å ikke bli til noe ordentlig.

Men alle som har strikket noe litt større av restegarn vet hva som skjer: Man slipper så klart opp for garn og må likevel handle nytt! Jeg hadde strikket hele ryggstykket ferdig, og manglet bittelitt mørkegrå og endel lysegrå for å bli ferdig. Men kjøpe to nye nøster? Ikke aktuelt! Derfor bestemte jeg meg heller for å ta opp igjen det mørkegrå feltet øverst på ryggen og strikke grønt der heller. Så fikk jeg akkurat nok til de siste korte grå stripene foran. Nytt nøste i lysegrått fikk jeg tåle å kjøpe.

Det er helt typisk for meg at jeg legger vekk strikketøyet dersom noe går feil og må gjøres om, hvis jeg må tenke ut noe nytt for å komme videre, eller til og med hvis jeg bare må finne fram oppskriften og sjekke opp noe igjen. Og denne vesten møtte på enda et problem: Den første halsen jeg strikket ble for stram i avfellingen, og måtte tas opp igjen. Men da holdt jeg motet oppe, og fikk det gjort! (Jeg strikker så klart på noe annet ved siden av og bytter, det er vel opplagt?)

Dessuten var det langt mellom stripene og dermed to tråder å feste per stripe. Herlig å ha det gjort!

Oppskrift: Improvisert, str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du store alpakka
Pinner: 3,5
Ferdig vekt: 139 g

 

Ferdig objekt 1/10: Babyvest med blader

Første prosjekt i oppryddingen min (Mer om den her: https://fragaria.wordpress.com/2012/05/22/oppryddingstid/) var enkelt nok, for jeg manglet bare å feste de siste tre knappene, og noen tråder. Likevel hadde dette ligget urørt noen uker nå.

Jeg begynte på denne babyvesten i påsken, da jeg i kjent stil ikke klarte å motstå å begynne på et fristende prosjekt. Mønsteret har egentlig glattstrikk nedover bolen etter bladene, men jeg så en annen Ravelry-brukers vest i rillestrikk og ble forelsket.Bladene kommer ikke veldig godt fram i dette spraglete garnet, og jeg har faktisk allerede lagt fram to nøster grønn Lerke fra Dalegarn for å starte på enda en slik vest. Disse får vente for nå, for det er jo nå jeg skal bli ferdig med 10 ting uten å starte på noe nytt!

Oppskrift: Autumn Leaves av Nikki Van De Car
Garn: TOFUtsies (Ull, soya, bomull og krabbe! /chitin)
Pinner: 3
Ferdig vekt: 43 g

Så er denne klar for å sendes i posten før babyen den er tiltenkt flytter hjemmefra 😉

Utkledningstid

I år ble februar en ordentlig karnevalsmåned for oss. En god venninne inviterte til utkledningsfest, der ideen var at alle skulle kle seg ut som en figur fra bursdagsbarnets favorittfilmer, bøker eller serier. Så skulle hun kåre sin favoritt.

Dette synes jeg var en super ide, for det ble veldig mye enklere å finne ut hvem man skulle være når man hadde litt begrensninger. Fra tidligere erfaringer har jeg sett at folk legger veldig ulik vekt på utkledningen, ofte fordi de ikke fant noen de ville være og til slutt bare gikk for en nødløsning.

Men her kom det altså tydelig fram at vi har venner som er gode på utkledning (Det visste vi så klart fra før. Bevis: Bibb som Buzz oktober 2011). Alle hadde gått målrettet fram og funnet en karakter de kledde. Jeg gikk for en enkel løsning selv, og var Prinsesse Leia Organa fra den først innspilte Star Wars-filmen fra 1977. Jeg så litt på hvordan en annen dame hadde sydd en slik kjole (http://costumesandartwork.blogspot.com/2010/10/anh-leia-senatorial-gown.html), og laget min egen i et helsyntetisk, tynt stoff fra Stoff og Stil.

Utstyr til beltet mitt fant jeg på Panduro: Et metallisk, litt stivt stoff de hadde valgt å kalle «kunstlær». Overtrekksknapper bugner det over av i lageret mitt, og de ble veldig stilige med sølvtrekk.

Dessverre ble jeg ikke like fornøyd med resten av beltet mitt, da jeg ble nødt til å ta endel raske løsninger som fungerte litt dårlig. Store pøler med lim gjorde uansett at beltet i alle fall holdt for den ene kvelden.

Langt mere tid ble lagt i min manns kostyme. Her er vi begge to sammen med Jessica Rabbit (AKA tidligere nevnte Bibb). Jeg sydde dette Jack Sparrow-kostymet hans for 5-6 år siden (skjorte, vest og nikkers, hårbånd og bånd til å knytte i livet), men da prøvde vi også med mindre hell å lage en parykk.

Denne gangen bestilte han seg parykk og hatt på nettet, og de kom i posten bare noen timer før vi skulle i fest!

Dessuten fant vi en ordentlig god sminkevideo som gjorde min egentlig grønnøyde og blonde mann til en karibisk pirat. Youtube lærer deg virkelig alt mulig rart! Mannen som fant ut at dersom han skulle gå med sminke for en kveld, så måtte det være så autentisk som mulig, har dessuten anskaffet brune linser for anledningen.

Og så ble det jo også til at han vant både vår venninnes kåring, og en kåring på studentstedet Hulen, der han bare var innom en snartur da vi hadde hørt de hadde kostymefest den kvelden. «Kom inn igjen, vi skal gi deg premie!» var beskjeden.

Her er alle de kreative folkene som gjorde en innsats for å imponere bursdagsjenta. Tror man skal ha endel populærkunnskap for å se hvem alle er her?

Til min store glede skulle de også ha karneval i barnehagen til lille B. Dermed fikk vi mulighet til å ta fram Sheriff Woody-kostymet fra i høst. Denne gangen fikk jeg ferdig litt flere detaljer, blant annet fikk jeg tvinnet bånd og sydd på i alle fall noen av kantene på vesten. Jeg synes det gjorde seg veldig fint, så jeg skal jammen gjøre den helt ferdig selv om han ikke skal bruke den til noe spesielt framover nå.

Jeg har rett og slett tvunnet sammen hvitt og svart garn og syr på for hånd litt etter litt, slik at jeg justerer underveis at tvinningen ligger fint.

Dessuten ble den heklede cowboyhatten ferdig nok til å få brukt. Den har en avstivingskant inni (bestående av korsettavstiving lagt innenfor et ripsbånd, men jeg må se om jeg ikke skal avstive bremmen på noe vis også. Han synes uansett at det var kjempekult å ha på Buudi-hatt og måtte ha med seg miniatyren for ekstra effekt.

Kostymer er jammen gøy!

The making of Sheriff Woody

Jeg elsker å lage barnetøy. Og jeg elsker å lage kostymer. Så dette måtte jo bare bli moro!

Vår lille B sin bursdagsfeiring ble avlyst i fjor da pappaen lå på sykehus. Derfor ville jeg gjøre litt ekstra utav det denne i gang. Siden jeg ikke har noe som helst viljestyrke i forhold til å holde på hemmeligheter, og siden jeg må arbeide i stua, fikk gutten vite hva jeg laget til ham. Det gjorde jo bare at han gledet seg ekstra mye!

Sheriff Woody fra Toy Story-filmene har vært en stor favoritt det siste halvåret. Han fikk kompisen Buzz Lightyear til jul i fjor, og har vært helt hekta på figurene siden. Men siden Buzz er bumsete og svær og har vinger,var det helt klart Woody lille B skulle få være. Jeg fant mange bilder av ham på nettet, og arbeidet ut fra dem.

Vesten var veldig grei å lage. Jeg fant en hvit, myk bomullsgenser i redesign-lageret mitt, klippet vest-delene i den. Jeg fant et fint vest-mønster i Ottobre 3-2010, og forenklet og forkortet det en god del. Ottobres mønstre er store i størrelsen, og Woody har jo en temmelig liten og tettsittende vest.

Til de sorte feltene på vesten fant jeg fram noe svart filt jeg hadde liggende. Jada, Stoff og Stil har ferdig ku-stoff, men jeg ville helst bruke noe jeg allerede hadde!

Ved hjelp av Woody-bilder fra alle vinkler fikk jeg tegnet ku-flekkene som skulle på hver del på matpapir. Dette klippet jeg så ut i filt med vlisofix på baksiden. Så kunne jeg stryke flekkene rett på vestedelene.

Siden vesten ikke er et plagg som skal masse i vask, og filten sikkert ikke vil flusse så raskt, sydde jeg bare rundt stykkene med rettsøm. Den tette sikksakken jeg vanligvis applikerer med, ville nok gjort at det hvite stoffet bølget seg.

Ringen i ryggen til Woody er viktig, for det er den man drar i for at han skal si «Jeg har en slange i støvær’n!», og masse annet moro. En sånn stor plastring kostet ikke mange kronene hos Knappehuset.

Skjorten var det aller vanskeligste å finne materiale til. Gul bomull med røde ruter? Det finnes bare ikke! Jeg lette både høyt og lavt, og i alle nettbutikker jeg fant. Ikke en gang i London fant jeg noe som lignet!

Det nærmeste jeg kom, var dette beige stoffet med mørkerøde ruter fra Quiltekjelleren her i Bergen. Det blir så klart ekstra dyrt med farge til, men jeg vil jo gjøre det skikkelig!

Og gulfargen ble faktisk veldig fin! Her er det ferdigfargede stoffet sammen med vesten. Jeg tenker at til neste gang kostymet skal i bruk, vil jeg også tvinne et bånd av svart og hvitt bomullsgarn, og sy fast langs kantene på vesten. Men det rakk jeg ikke for denne gang. Fin ble den jo likevel 😉

Skjorten sydde jeg etter et mønster fra samme Ottobre-blad (3-2010), og så var det bare såvidt jeg fikk tak i trykknapper med perlemor-hette i tide. De var jo temmelig viktige for riktig uttrykk, og jeg var i alle fall ikke interessert i å sette i feil type knapper for så å bytte dem etterpå! Jeg har dessverre glemt å ta bilder av skjorten, for da begynte jeg å få dårlig tid.

Her er i alle fall bildene av den ferdige cowboyen vår! Med rødt halstørkle og skinnbelte fra H&M, og en ganske vanlig dongeribukse, var antrekket temmelig komplett. Hatten jeg heklet jukset jeg til, siden den bare ble nesten ferdig, men han ville uansett ikke ha den på seg i selskapet. Det får bli til neste gang!

Og jammen fikk han den aller gjeveste gaven fra onkel! Sheriff Woody som snakker og ler og er riktig så tøff (eller plagsom, alt etter hvem du spør).

Dessuten kom vår tøffeste venn Bibb utkledd som motspiller Buzz Lightyear! Var hun ikke tøff, vel?

Vi fikk dessuten besøk av en baby-flamencodanserinne, en ballerina, Snøhvit og Alice i eventyrland. Jeg gikk for en enkel løsning og var Blossom fra Power Puff Girls (uten å bry meg like mye om å ligne så veldig).

Morsomt med veldig voluminøst hår, og masse sminke.

Og nå har den tynne babyen i bie-bleiebukse jammen blitt tre år!  ❤

Akkumulerende restegarnsstrikk

Er det ikke typisk? Her skulle jeg være å flink og bruke opp det dyre fine Babysilk-restegarnet (etter Plum Frost-jakken jeg ikke har fått vist fram enda). Jeg begynte på en vest i 4-6 år, så gutten min (som straks er 3 år) skulle ha den til å vokse litt i.

Jammen har jeg strikket ganske trofast også, og kommet langt! Nå er hele ryggdelen ferdig, og jeg er klar for forstykket og felling til hals foran. Men jammen er det tomt for den lyseste gråfargen!

Nå har jeg tenkt så det knaker. Skal jeg strikke ensfarget den siste biten? Skal jeg finne fram det hvite nøstet jeg også har i dette garnet, og erstatte de siste grå stripene med dette? Nei.

Jeg vet jo at jeg aldri vil bli fornøyd. Så nå skal jeg kjøpe et nytt nøste lysegrå Babysilk. Som igjen må inngå i et annet resteprosjekt senere. Og slik går dagene.

Oppskrift fra The knitter’s handy book of Patterns av Ann Budd.
Størrelse: la opp 168 m til str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du Store Alpakka
Pinner: 3 på ribbekanten og 3,5 på resten

Begynte på noe nytt, jeg

Ja, for hvordan ellers skal man premiere seg når man er flink og gjør ferdig ting? Lenge hadde jeg holdt meg tilbake fordi jeg skulle få gjort et par ting ferdig før noe nytt ble påbegynt.

Men altså – jeg trives best med å ha mange prosjekter gående samtidig, jeg!

Alle disse har jo også forskjellige roller og funksjoner:

• Det røde/flerfargede oppi skålen skal bli en body. Strikketøyet har nådd et punkt der jeg må regne og styre litt. Derfor ble det satt på vent. Garnet er Mosaic Moon i fargen Woodland Tale
• Det limegrønne og blå i dobbel Shetland Soft skal bli ribbebukse til lille B. Jeg hadde visst ikke den tredje fargen (iris) som skulle være med, slik jeg trodde. Så denne ble også satt på hold.
• Det mørkelilla i Shetland Soft er en Praktisk Petra. Den trenger jeg jo strengt tatt ikke på noen måneder, for det er jo ikke så kaldt. Så denne kastes i veska av og til når jeg må ha noe med.
• Det grå midt i bildet begynte jeg på i går. Garnet har allerede prøvd seg som flettejakke, men siden jeg hadde rester fra to svært ulike partier, fungerte det heller dårlig. Nå strikker jeg «striper» av to nøster, i en barnehagevest til lille B. Denne har vært med på bussen, og vokser raskt
• Den litt uventede sammensetningen av lilla, turkis og GUL (!) er inspirert av en t-skjorte Sheldon i The Big Bang Theory bruker. Jeg bruker fargene i en voksebody. (LBeat fra Ravelry har funnet inspirasjon i samme t-skjorte). Her er jeg kommet til overgangen mellom bærestykket, ermene og kroppsdelen, og må konsentrere meg litt. Så dette er hjemme-strikk.
• Jeg har også endelig fått begynt på mønsteret til flettestrømpebuksen. Denne størrelsen blir forhåpentlig passende til en to-åring. Mønsteret kan jeg utenat, men det krever at jeg følger med. Så dette er fint å ha med for eksempel hvis jeg skal sitte og prate med noen.

Var dette mye? Nå har jeg faktisk holdt meg tilbake, for jeg har enda flere ting planlagt i hodet.

Men nå som lille B har begynt i barnehage, tar jeg buss 2 timer daglig. Det blir masse strikketid! Så forhåpentligvis kan jeg presentere ferdige ting på rekke og rad.

Om jeg ikke bare begynner på nye ting, da.

Fra strikkekurven nr.1 – 2010

Inspirert av strikkekafe-kollega Unsepus fra Innfall-bloggen har jeg bestemt meg for å ferdigstille noen gamle prosjekter. Valget falt på en vest som har bodd i kurven jeg har i stuen siden mars 2008. De prosjektene jeg oppbevarer i stuen er de jeg tenker at godt kan bli ferdige snart. Har jeg mistet interessen for noe, får det flytte ut i en plastboks oppå garderobeskapet på soverommet. Men vesten Green Day fra Tikru har altså vært i mine tanker å gjøre ferdig snarest i nesten to år.

Jeg begynte på denne vesten på grunn av en kjole. Kjolen har en litt ufordelaktig form, som hadde vært bedre med litt innstramming under bysten. Jeg prøvde meg på et slikt bredt strikkbelte, men det falt ikke helt i smak. Derfor tenkte jeg at det hadde vært supert med en fin vest å ha over. Jeg fant Green Day-mønsteret på Ravelry, og bestemte meg for å lage denne forkortet, slik at den rakk til rett under bysten.

Når jeg ser på bildene jeg tok av det påbegynte prosjektet i mars 2008, hadde jeg allerede kommet til halsfellingen da, og har altså ikke gjort noe på den før nå! Jeg har i det minste en god forklaring. Mønsteret er visst originalt på finsk, og er oversatt til engelsk av en finsk dame, ikke utelukkende med suksess. Det er rett og slett ganske vanskelig å forstå hva det menes man skal gjøre i fellingen, og da jeg i tillegg oppdaget at jeg sto igjen med mindre masker enn jeg skulle hatt, ble jeg oppgitt.

Og når dette da kommer fram igjen etter noen måneder, må jo mønsterark letes fram igjen, og man må finne ut hvor man var igjen. Først nå har jeg altså hatt pågangsmot til å faktisk få det gjort. Selv om jeg bare kan trekke et prosjekt på 150 gram fra garnlageret mitt, lettes flere kilo dårlig samvittighet fra mine skuldre 😉

Oppskrift: Green Day by Tikru – jeg har strikket den kortere
Garn: DROPS alpaca i svart, to tråder holdt sammen.
Pinner: 4,5
Ferdig vekt: 150 g

Siden dette var et oppryddingsprosjekt, var jeg litt nervøs da jeg så garnnøstet gå mot slutten. Kjedelig å kjøpe et helt nytt nøste for 1 cm ermekant. Men det gikk faktisk så nøyaktig at det nesten var skummelt!

Jeg kom på at det jammen var en stund siden jeg hadde strikket noe til meg selv. En kikk i Ravelry-arkivet, tydet på at det faktisk var svært lenge siden. Med mindre jeg skal regne med et par grytekluter, har jeg faktisk ikke gjort skikkelig ferdig noe til meg selv i min Ravelry-karriere! Håper på at jeg får ordnet opp i dette i løpet av året, for jeg har jo kjempelyst til å gå i ting jeg har strikket selv også 🙂

Jeg er her ennå altså!

Nå har det blitt litt lenge siden, men det har vært så utrolig mye annet. Så da har det aldri blitt tid til skriving her. Jeg kunne kommet med mange gode unnskyldninger, men det skal jeg spare dere for 🙂

Men håndarbeid har det vært litt tid til, om enn litt lite strukturert . Jeg har ingen ferdige prosjekter ennå,men driver og jobber med flere forskjellige ting.

I haven’t done anything here for a while, and I have lots of good excuses, but I’m not going to bore you with them. I have made some stuff, though, but I haven’t tried to finish one thing at a time. So I just have some odds and ends to show. But I like showing UFO’s too, so here they are 🙂

Jeg så mange slike log cabin-pledd på Ravelry, og ble fristet til å begynne på et selv. Så langt kom jeg før jeg la det fra meg. Dessuten har jeg kommet fram til at jeg skal ta vekk det grå igjen, jeg vil heller bare ha blå-, grønn- og bruntoner. Typisk meg…

I started this log cabin-afghan after seeing so many great ones on Ravelry, but only got this far before I got tired of it. Actually, I have decided to frog the grey part as well, as I now want the afghan to be in blues, greens and browns. Do you think I’ll ever finish this?

Hovedprosjektet har en stund vært denne vesten, mest på grunn av at jeg helst vil ha den på meg NÅ! Jeg strikker en kortere versjon av Green Day av Tikru i svart DROPS alpaca. Den tenker jeg å bruke oppå en kjole jeg har, som ikke er helt enkel å gå med nå, men som jeg tror blir perfekt med denne oppå 🙂

Det er ikke så veldig mye igjen på vesten, men avfellingsinstruksene var så forvirrende at jeg nok må sitte hjemme og jobbe med den, og det passer ikke alltid så bra.

My main project these days is a black vest. I am using the Green Day pattern made by Tikru, but, making a shorter version to fit over a dress I have. I am making it with DROPS alpaca.

I have gotten pretty far, but the next part of the pattern is pretty confusing, so I haven’t bothered to finish it yet.

Derfor har jeg et prosjekt til jeg arbeider med, og det hadde vært skikkelig kjekt å vise fram, for det er et fint mønster og en vakker farge, pluss at prosjektet vokser med et fint tempo. MEN! Det er en gave, så det får holdes hemmelig til det er ferdig.

That is why I have one more project on the needles. I would love to show it, as it is a lovely pattern and a great color, and also it is growing at a steady pace. But, it’s a gift for someone who is likely to read this and see the photo. So I can’t show that yet…

Men nå har jeg altså fått ut en liten oppdatering! Lover at det ikke blir like lenge til neste gang, skal ta meg sammen 🙂