Farger i hjemmet

Ukene går fort nå som jeg ikke jobber hjemmefra lengre. Ofte sitter jeg på systuen min lange kvelder, og det går fort en helg i måneden i kurs (nylig deltok jeg på kurs i broderidesign-programvare, gøy!).

Men i helgen skulle vi ha gjester, og jeg bestemte meg for å få sydd gardinen jeg hadde tenkt på en liten stund (og handlet inn stoff til).

Vi bor i et gammelt hus i sveitserstil nå, der vår leilighet er pusset opp og har nye vinduer. Akkurat dette på kjøkkenet er uten sprosser, selv om vinduet i etasjen over har gammelt vindu med sprosser, og alle de andre nye vinduene hos oss også har det. I alle fall synes jeg at vinduet så så «åpent» ut.

Egentlig så er jeg veldig glad i vinduer, og kan ikke fordra å ha igjen gardiner annet enn når jeg skal sove, så jeg ville ikke dekke til så mye. Jeg er en typisk planlegger, så jeg hadde sett for meg akkurat hvordan gardinen skulle være da jeg endelig gikk til verks.

Det mønstrede stoffet i det øverste panelet fant jeg hos Singer Bernina Sysenter her i Haugesund. Det heter Mod Kitchen (P&B fabrics), og er så veldig, veldig min smak! Jeg har kombinert det med smårutet bomull fra Stoff og Stil, og etter å ha surfet litt på vintage-gardiner nålet jeg også opp et pongpongbånd for å se om det ble fint eller galskap.  Jeg fant ut at det tok fint opp alle de runde formene fra Mod Kitchen-stoffet, og var passelig snålt til at jeg måtte ha det med!

Dessuten fikk jeg endelig ordnet med et nytt hjem til de pågående strikkeprosjektene mine (eller i alle fall noen av dem). De har bodd i plastposer et par måneder nå, siden vi måtte kaste alle kurvene da vi flyttet. Den leiligheten vi leide før var faktisk så fuktig og dårlig inneklima i at det satte seg mugg i kurvene der de hadde stått inntil veggen. Usj!

Kurvene er fra Søstrene Grene, som har butikk bare fem minutter fra her jeg bor. Det er visst ikke så dumt her i Haugesund, nei!

Heklearbeidet i grønt, gult og blått er det siste jeg startet på (tror jeg) før jeg fant ut at jeg måtte ta en drastisk strikkeopprydding, og det skal bli en stor veske, etter inspirasjon fra Bea. Garnet er tilfeldige bomullsrester. Ellers er det mye rart oppi her, mye av det mangler lite på å bli ferdig. Så de 10 ferdige tingene må jeg klare!

Advertisements

Prøv igjen!

Mens jeg strikket på rillejakken i flerfarget garn, la jeg planer for en matchende lue. Kanskje denne skulle ha større andel flerfargegarn mot mørkeblått?

Oppskrift: Djevellue fra Gros Blog.
Garn: Håndfarget Merino Sock fra Mosaic Moon i farge Charlie + mørk blå Gjestal babyull
Pinner: 2,5 og 3
Størrelse: ca. 1 år

Slike små babyluer går som kjent veldig raskt å få ferdig, men omstendighetene ville uansett ha det til at rillejakken ble solgt mens jeg enda satt og strikket på denne luen. I ettertid har jeg dessuten sett at luen vil passe et barn på ca. ett år eller kanskje halvannet, mens jakken var til en 6-måning. Da er det bare å lage nye planer.

Jeg søkte litt rundt med det fantastiske verktøyet Ravelry, men det var ingen jakker som helt oppfylte kravene jeg hadde funnet på. Det var da det slo meg, ved midnatt omtrent, at jeg måtte lage meg et nytt mønster.

Et par timer senere, etter litt prøving og feiling, fant jeg ut at man KAN faktisk begynne med en rett kant og få sikksakk-mønster. Men akkurat dette forsøket blir veldig stort, så jeg må begynne på nytt med de utregningene jeg nå har.

Dette prosjektet får vente litt, for jeg vil gjerne gjøre ferdig ett annet av mønstrene mine først.

Likevel følte jeg trangen til å starte på enda ett nytt prosjekt, på grunn av dette herlige garnet, Mosaic Moon i farge Woodland. Jeg var så ivrig på å se hvordan det grønne garnet skulle oppføre seg i oppstrikket form, at jeg hastet gjennom ribbekanten en kveld. En flink og litt tøysete matematiker kunne sikkert satt opp forholdet mellom den brune ribbekantens lengde og min tålmodighetsgrad.

Jeg syns det grønne blir sååå fint, og jeg tror det vil bli en super barnehagebukse til min lille B på 3 år. Men kanskje det grønne garnet var endel tykkere enn det brune? For å se litt ordentlig på buksen strikket jeg halvparten av maskene over på en ekstra rundpinne, og det ble tydelig at dette ville bli noe i retning ballongbukser i ull. Ikke ville garnet holdt til en så omfangsrik bukse, heller.

Så da rekker jeg vel opp dette også. Men jeg ser lyst på det. Dette betyr jo at omgangene blir mange, mange masker kortere! Og at buksen blir slik jeg vil ha den 🙂 Det er nemlig ingen skam å rekke opp.

Akkumulerende restegarnsstrikk

Er det ikke typisk? Her skulle jeg være å flink og bruke opp det dyre fine Babysilk-restegarnet (etter Plum Frost-jakken jeg ikke har fått vist fram enda). Jeg begynte på en vest i 4-6 år, så gutten min (som straks er 3 år) skulle ha den til å vokse litt i.

Jammen har jeg strikket ganske trofast også, og kommet langt! Nå er hele ryggdelen ferdig, og jeg er klar for forstykket og felling til hals foran. Men jammen er det tomt for den lyseste gråfargen!

Nå har jeg tenkt så det knaker. Skal jeg strikke ensfarget den siste biten? Skal jeg finne fram det hvite nøstet jeg også har i dette garnet, og erstatte de siste grå stripene med dette? Nei.

Jeg vet jo at jeg aldri vil bli fornøyd. Så nå skal jeg kjøpe et nytt nøste lysegrå Babysilk. Som igjen må inngå i et annet resteprosjekt senere. Og slik går dagene.


Oppskrift fra The knitter’s handy book of Patterns av Ann Budd.
Størrelse: la opp 168 m til str. 4 år
Garn: Babysilk fra Du Store Alpakka
Pinner: 3 på ribbekanten og 3,5 på resten

Under utarbeiding

I perioder strikker jeg veldig masse, uten å egentlig ha så mye å vise fram. I kveld tømte jeg ut av strikketøy-kurven i stua for å telle over WIP’er, altså arbeid som jeg arbeider med nå og da, og som jeg tenker å ferdigstille i framtiden. Det lå også enkelte enslige sokker og smånøster uten mål og mening, men i kveld var det strikketøy med mål og mening jeg ville telle over.

1. Disse sokkene er et mønster jeg har laget selv, og som jeg tenkte å skrive ned underveis i strikkingen. Det betyr at jeg ikke bare kan ta det fram og strikke litt nå og da. Notatene må finnes fram, jeg må orientere meg i dem, og skrive detaljert ned alt jeg gjør. Når frister egentlig det?

2. For noen måneder siden var jeg skikkelig flink og strikket restegarnstøfler til mannen – han hadde mast lenge og hadde virkelig lyst til å bruke dem. Men garnet ville ikke tove i det hele tatt, og kingsizetøflene jeg hadde laget var ubrukelige. Men jeg ga ikke opp! Disse tøflene, som tar for seg av Triplex-lageret mitt, bør bli temmelig tøffe altså!

3. Her har jeg satt sammen to nydelige farger av Shetland soft, som jeg hadde rester av. Supert som forelesnings- og lesestrikk. Men den ene fargen er tom. Jeg sitter på gjerdet ift. om jeg skal innføre grønn, eller kjøpe mer turkis.

4. Dette er noen år gammelt, for jeg startet på det på strikkekafe hos Arna søm og strikk på togstasjonen. Den butikken er ikke der mer. Jeg fikk det for meg at jeg skulle hekle kilestykke til en babybukse jeg skal sy av en gjenbrukt ullgenser. Det tok sin tid. Men tror ikke det er mange centimeter som gjenstår nå.

5. Dette er mitt nåværende pensumlesestrikk. Det er mye pensum (i dag har jeg sittet med 16.sang i Iliaden) så det vokser fort. Forhåpentligvis er det akkurat nok garn til en vest til 3-åringen (til å vokse inn i). Garnet er Babysilk, rester etter alle fargene jeg brukte i mønsterstykket på Plum Frost-jakken min.

6. Litt vanskelig å se flettemønsteret i dette lyset, men det er nokså intrikat. Jeg fant en nydelig flettegenser i et Husflid-blad, og fant ut at selv om formen var femi, kunne mønsteret brukes. Silketweed fra Malsen og Mor manner også opp, synes jeg. Så planen var visst at dette også skal bli en vest.

7. Denne luen er ganske ny. Og dessuten er den nesten ferdig. Kjemperask lue (fra nøstebarn), men litt mer tidkrevende å hekle øyne og tenner, og sy på. Bare litt trådfesting gjenstår nå. Garnet er Viking babyull fra lageret.

8. Vottene hører så klart til. Jeg lurte en stund på om de også skulle ha tenner, men straks man får dem på neven får de jo uansett en «munn», så det trenges ikke. Vott nummer to mangler sammensying, så er settet klart til bruk! (Åh, nei, jeg må sy i navnelapper også. Det er kjedelig, det)

9. Her har jeg altså heklet en brødskive og en skive ost. Sånn går det når man finner restegarn i de rette fargene (jeg laget også et speilegg da disse ble til). Nå må noe formgivende vattering til, og så en fin farge til skorpen, så blir det en fin skive man kan velge å ha ost eller egg på. Gøy det vel?

10. – 13. Flettestrømpebukser! Jeg må strikke gjennom alle størrelsene selv, og nå har jeg måttet forsømme hele prosjektet siden april/mai (eksamen-brudekjole-brudekjole). Det tynger samvittigheten! Jeg får så ofte spørsmål om mønsteret kommer snart, både på mail og på ravelry. Svaret er at jeg håper det blir snart! Mønsteret var nesten ferdig i mai, men så støtte jeg på et problem som krevde opprekking og omregning av den største størrelsen, (+kanskje den nest største), og det rakk jeg ikke før eksamensstresset og kjolesyingen tok over livet mitt. Men nå er jeg veldig lysten på å rydde det hele unna!

Siden jeg strikker 4 stykk, der to er i samme farge, er de alle markert med en lapp. De har nummer (1, 2, 3 ,4), størrelse, opplagt maskeantall og flettetall. Alle sammen er i dobbel tråd Shetland soft.

 

Kanskje jeg skal ta et lignende bilde om noen måneder, og forhåpentligvis se en forbedring? Grunnen til at jeg gjorde dette sent på kvelden, var strengt tatt at det fristet å begynne på et nytt stort prosjekt. Behov for virkelighetssjekk!

Fragarias hemmeligheter

Dette er en skikkelig travel sommer hos meg. Det ene store hasteprosjektet etter det andre.

Nettene blir lange mens jeg sitter her ved symaskinen min, med prosjekt etter prosjekt. Jeg arbeider forsåvidt best under press, så deadline er aldri så dumt å jobbe mot. Heldigvis har mine 3 år på universitetet lært meg å se an arbeidsmengden og faktisk begynne i god tid så man rekker deadlinen.

Jeg begynte å skrive et innlegg om disse hemmelige prosjektene for flere uker siden, men prioritering av å skrive ferdig blogginnlegget ble aldri til. Men så ble i det minste de to prosjektene som hastet ferdige!

Jeg arbeider best når jeg kan ha noe underholdning i bakgrunnen. I det siste har  QI (Quite Interesting, BBC) og Flight of the Conchords vært favoritter.

Vakre strømpebukser på vei

Det har vært litt av en prosess å få skrevet mønsteret til «Den Vakreste Strømpebukse», som jeg har valgt å kalle den. Det begynte med et ønske om en fin strømpebukse til lillegutten min på 17.mai 2009 (mer om det her: https://fragaria.wordpress.com/2009/05/27/det-starter-med-en-enkel-ide/). Jeg fikk mange fine kommentarer på denne, og mange ønsket seg en oppskrift. Det måtte vel la seg ordne en gang!

Men ting tar tid. Først var det voksebodyens tur, både på norsk og engelsk, og så klassikerbodyen (du finner begge på http://fragariabergin.com/). Og så er det til enhver tid sybestillinger i haugevis, eksamener og alt annet. Tiden går.

Men rett etter jul bestemte jeg meg for å sette i gang – jeg skaffet meg en en hel arme med teststrikkere (altså omtrent 12 stykk) – og skulle få det til å gå raskt. Da hadde jeg ikke helt forventet å komme inn i en skikkelig dvaletilstand gjennom januar og februar. Jeg skrev veldig kort i november at vi hadde en hard periode (mannen min ble utsatt for en ulykke). Etter dette trengte visst kroppen min, og helt spesielt hodet, å hvile ut. Og det fant hodet ut at passet best i januar-februar.

Ikke snakk om at jeg klarte å rydde opp og gå gjennom tall, beskrivelser og forklaringer. Så da datt jeg litt av lasset. Tallene har jeg klare, og alt er riktig, det må bare skrives på en forståelig  måte.

Så nå har jeg satt i gang med en strømpebukse i minste størrelse også, og går skikkelig igjennom mønsteret og ferdiggjør det mens jeg strikker den. Forhåpentlig er mønsteret klart så snart at man kan rekke å strikke en til 17. mai!

Strømpebuksene på bildene er alle tre strikket i dobbel Shetland Soft fra Malsen og Mor, som finnes i uhorvelig mange fine farger :). Jeg har valgt mintgrønn Fauna, rosa Romantikk og grå Sølv.

 

Konsentrasjonsstrikk

Rare, rare hjernen min vil ikke lenger tenke på en ting av gangen. Spesielt ikke mens jeg leser. Og når man leser Kant er det virkelig ikke rom for å skumlese.

I dag var det Bordieus «Distinksjonen» jeg arbeidet meg gjennom, og da er et enkelt strikketøy godt å ha. Regia-garnet i Kaffee Fassett-design hadde allerede prøvd seg som Baby Surprise Jacket, men gjør seg heldigvis enda bedre som bestefarstrøye. Når jeg bare får vasket og dampet den, tror jeg garnet skal roe seg fint ned også. Straks ferdig nå.

My brain just doesn´t want to think about just one thing at a time any more. Reading is aspecially hard. And skimming trough Kant does not really work at all.

Fortunately, it was Bordieus «Distinction» i worked through today, with a simple knit to keep me focused. The Regia yarn had all ready been knit into a Baby Surprise Jacket, but worked even better with this project. It is a Norwegian pattern from the book by Kathrine Gregersen, «Strikk til Nøstebarn». The yarn is still a bit crazy from the frogging, but a nice wash and steam should solve that. Just a few rounds more now, and it will be done 🙂

Begynte på noe nytt, jeg

Ja, for hvordan ellers skal man premiere seg når man er flink og gjør ferdig ting? Lenge hadde jeg holdt meg tilbake fordi jeg skulle få gjort et par ting ferdig før noe nytt ble påbegynt.

Men altså – jeg trives best med å ha mange prosjekter gående samtidig, jeg!

Alle disse har jo også forskjellige roller og funksjoner:

  • Det røde/flerfargede oppi skålen skal bli en body. Strikketøyet har nådd et punkt der jeg må regne og styre litt. Derfor ble det satt på vent. Garnet er Mosaic Moon i fargen Woodland Tale
  • Det limegrønne og blå i dobbel Shetland Soft skal bli ribbebukse til lille B. Jeg hadde visst ikke den tredje fargen (iris) som skulle være med, slik jeg trodde. Så denne ble også satt på hold.
  • Det mørkelilla i Shetland Soft er en Praktisk Petra. Den trenger jeg jo strengt tatt ikke på noen måneder, for det er jo ikke så kaldt. Så denne kastes i veska av og til når jeg må ha noe med.
  • Det grå midt i bildet begynte jeg på i går. Garnet har allerede prøvd seg som flettejakke, men siden jeg hadde rester fra to svært ulike partier, fungerte det heller dårlig. Nå strikker jeg «striper» av to nøster, i en barnehagevest til lille B. Denne har vært med på bussen, og vokser raskt
  • Den litt uventede sammensetningen av lilla, turkis og GUL (!) er inspirert av en t-skjorte Sheldon i The Big Bang Theory bruker. Jeg bruker fargene i en voksebody. (LBeat fra Ravelry har funnet inspirasjon i samme t-skjorte). Her er jeg kommet til overgangen mellom bærestykket, ermene og kroppsdelen, og må konsentrere meg litt. Så dette er hjemme-strikk.
  • Jeg har også endelig fått begynt på mønsteret til flettestrømpebuksen. Denne størrelsen blir forhåpentlig passende til en to-åring. Mønsteret kan jeg utenat, men det krever at jeg følger med. Så dette er fint å ha med for eksempel hvis jeg skal sitte og prate med noen.

Var dette mye? Nå har jeg faktisk holdt meg tilbake, for jeg har enda flere ting planlagt i hodet.

Men nå som lille B har begynt i barnehage, tar jeg buss 2 timer daglig. Det blir masse strikketid! Så forhåpentligvis kan jeg presentere ferdige ting på rekke og rad.

Om jeg ikke bare begynner på nye ting, da.

Bare litt til nå!

Vi har vel alle noen UFOer på samvittigheten? Uferdige prosjekter som ligger gjemt bort i en pose eller kurv et sted?

Det finnes mange grunner til at ting ender opp som UFO:

  • Man starter for mange nye ting, og har dermed ikke tid til å ferdigstille alle
  • Man støter på problemer underveis, og legger det «midlertidig» til sides
  • Prosjektet var for kjedelig/for avansert i forhold til det man trengte på tidspunktet.
  • Man drøyer så lenge med ferdigstillingen at man ikke lenger ønsker å lage tingen

Man hører jo så ofte at noen bare har trådfestingen/monteringen igjen, men så er det så dørgende kjedelig, at man heller bare legger det vekk.

Jeg tenkte å fortelle litt om en av mine (mange) UFOer.

Ifølge dette innlegget: Some babies things, kjøpte jeg inn 10 hesp(l)er (1000 g) Baldergarn fra Viking Garn i brunt i oktober 2008. Mannen min hadde akkurat hatt bursdag, og hadde ønsket seg en strikkejakke a la «A Cardigan for Arwen» av Kate Gilbert. Jeg synes å huske at jeg sa jeg kunne starte på den snarest, så han kunne ha den til vinteren. Han hadde jo fått noe annet i bursdagsgave.

Så nærmet det seg desember, og med en nyfødt sønn i hus, var det nok ikke akkurat dette prosjektet som var høyest prioritert. Men jeg tenkte at det hadde passet greit å gi i julegave, så kunne han jo få brukt den resten av vinteren i alle fall. Jeg strikket vel 20 cm på bolen, men så støtte jeg på noen problemer, og da ble det igjen til at jeg fant noe annet å gi ham i gave.

Så gikk månedene. Arbeidet lå der i kurven sin. Den stakkars mannen min spurte gang på gang om den ikke  var ferdig snart. Sannheten var jo at jeg aldri tok det frem.

Men så kom sjansen igjen: mannens 25-årsdag nærmet seg, og jakken hadde han jo så veldig lyst til å få bruke. Og med mitt nye pågangsmot og ferdiggjøringsstahet tok jeg arbeidet fatt.

Bare litt igjen på ermet, og på hetten, og så litt montering. Jeg har støtt på noen småproblemer, men har holdt koken og rekket opp, og strikket på nytt. Og nå er den straks ferdig altså!

Èn ting måtte jeg bare skrive meg bak øret, da. Problemet med å drøye prosjekter, er at om du skulle trenge mer garn ett år senere, kan du bare glemme å finne i samme innfarging.

Jeg har prøvd å redde situasjonen ved å bruke det nye garnet kun på hetten. Den skal nok stort sett henge brettet ned likevel, og da er det kanskje ikke så synlig. Og kanskje det blir bedre i vask?

Har du en UFO du vil vise frem?