Ethvert barn av en strikkende mamma må vel få et eget hentesett? Men jeg som jobber i strikkebutikk har hørt det så altfor mange ganger: «settet var alt for stort til den lille!» eller like ofte «det var allerede for lite når babyen kom».
Siden min eldstegutt B ble født litt for liten og litt for tidlig i 2008, vurderte jeg sjansen for tidlig fødsel denne gang også. Jeg tenkte som så:
-Hvis jeg blir gående til termin, så rekker jeg å få settet klart.
-Hvis han kommer endel uker for tidlig, er han uansett for liten til å passe i et hentesett.
Derfor bestemte jeg for å strikke rolig videre. Ikke noe stress!
Og da ble det altså sånn at jeg akkurat festet trådene på jakken en mandags kveld, gikk og la meg, og sto så opp igjen. Vannet var gått, og bare en time etterpå hadde vår lille S på 2 og et halvt kilo kommet! (godt vi bor nært til sykehuset!)
Og jakken passet vesle knøttet den! Med en liten oppbrett på ermet og god overbrett gikk det helt fint. Vi hadde heldigvis mange andre prematurplagg liggende også, så han hadde en bra garderobe de første ukene.
Jakken er «Rillestrikka omslagsjakke #1936» fra Strikk til Nøstebarn, og jeg har laget I-cordkanter og -bånd i stedet for heklekanter.
Så gikk jeg i gang med en lue fra boken «Strikk til smårollinger». Oppskriften var for tykkere garn, men var grei å få tilpasset. Her syns jeg også det passet fint med en I-cord.
Jeg laget kjapt noen enkle sokker til, og så var settet i bruk.
Så gikk det endel uker. Babyen vokste raskt, og jeg strikket kjappstrikka drakter i fleng. Når pinnene igjen var ledige, var settet i ferd med å bli for lite. Men jeg bestemte likevel at det var kjekkest å ha en bukse til, slik at det ble et ordentlig sett.
Hele settet er strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor. Den melerte lysebrune heter singel, men den helt mørkeblå har ligget så lenge i garnlageret mitt, at jeg har glemt navnet. Jeg har brukt pinne 3 på det meste, og pinne 2,5 på kanter og ribb.
Fragaria Bergin 