Fra min mørke heklefortid

Jeg har aldri vært noe flink til å hekle ferdig. Det er ikke få hekletepper med bestemorsruter eller sekskanter jeg har falt for, og nå og da har jeg prøvd meg på noe nytt. Men etter et visst antall lapper faller jeg av lasset.

I dag tok jeg et lite dypdykk i lageret, for å se om jeg fant noen eksempler.

Dette prosjektet, i Freestyle fra Dalegarn, mistenker jeg at jeg startet på før jeg flyttet hjemmefra, altså en gang før 2004. Jeg er nemlig ganske sikker på at det har flyttet til Bergen og tilbake sammen med meg. Ikke rart det var endel å flytte, nei.

Det skulle sikkert bli et teppe, men så fant jeg ut at jeg i det minste hadde nok til en veske. Ferdig ble det uansett ikke.

Jeg tror det samme gjelder for dette prosjektet. Dette er i noe ukjent bomull, og er fra tiden da jeg regnet banderolene på garnet som søppel. Noe mercerisert noe er det i alle fall.

Dette skulle visst bli en poncho en gang, og da aner jeg at det er fra jeg gikk på videregående og kunne finne på å bruke poncho.
Ferdig blir ikke dette heller, siden jeg faktisk har begynt å rekke opp dette, og bruke garnet til noe annet.

Og enda et uferdig poncho-prosjekt. Dette er visst noe ull fra Sparkjøp, har jeg i notatene mine. Superwash eller ikke, mon tro? Ikke lett å vite uten banderoler, nei.

Her gikk jeg nok lei og mistet lysten på poncho før jeg var i mål. Men helt tydelig at jeg når mye lengre når det ikke er mange små lapper som må monteres sammen!

Dette prosjektet begynte jeg på etter å ha sett ett fint sengeteppe på Venner for livet/ Friends. Jeg tenkte det kunne være et sideprosjekt for restegarn, som ikke nødvendigvis trengte å bli raskt ferdig. Ja, nå har det ligget urørt 5-6-7 år. Men dette kan jo faktisk bli noe, ser jeg for meg!

Jeg begynner rett og slett å lure på hva jeg noensinne har heklet ferdig?
Hekle-albumet mitt på Flickr viser at det bare er en liten håndfull bittesmå ting jeg har fått til. Men jammen har jeg fått masse hekletrening oppigjennom. Skulle tro jeg laget hundre tusen prøvelapper for å bare øve teknikk!

Men altså – på tross av min mørke historie har jeg latt meg friste igjen.
Nå ligger jeg heldigvis ganske bra an med dette siste påbegynte, en bordløper. Jeg har jo også vært litt forsiktig, og begynt på noe forholdsvis lite, i stedenfor et sengeteppe med hundrevis av fargeskift. Her er det ensfargede sekskanter i 4 farger (og jeg har kommet endel lengre siden jeg tok bilde).

Dessuten er jeg ordentlig stolt av å ha gjort ferdig en av de gamle UFO’ene mine! En babykjole med matchende lue, startet på i 2008. Barnet det var tenkt til vokste raskere enn jeg heklet, og i høst blir hun skolejente.
Men heldigvis kom jeg på dette prosjektet nå, siden jeg trengte gave til en ny liten jente.

Da fikk jeg en ordentlig god grunn til å hekle på de siste kantene, feste tråder og lage blomster til denne. Herlig å se noe så gammelt bli ferdig!

Oppskrift: Babykjole og lue fra Garnstudio DROPS.
Garn: DROPS Alpaca (originalfargene fra mønsteret).
Heklenål: 3
Ferdig vekt: 161 g

Under utarbeiding

I perioder strikker jeg veldig masse, uten å egentlig ha så mye å vise fram. I kveld tømte jeg ut av strikketøy-kurven i stua for å telle over WIP’er, altså arbeid som jeg arbeider med nå og da, og som jeg tenker å ferdigstille i framtiden. Det lå også enkelte enslige sokker og smånøster uten mål og mening, men i kveld var det strikketøy med mål og mening jeg ville telle over.

1. Disse sokkene er et mønster jeg har laget selv, og som jeg tenkte å skrive ned underveis i strikkingen. Det betyr at jeg ikke bare kan ta det fram og strikke litt nå og da. Notatene må finnes fram, jeg må orientere meg i dem, og skrive detaljert ned alt jeg gjør. Når frister egentlig det?

2. For noen måneder siden var jeg skikkelig flink og strikket restegarnstøfler til mannen – han hadde mast lenge og hadde virkelig lyst til å bruke dem. Men garnet ville ikke tove i det hele tatt, og kingsizetøflene jeg hadde laget var ubrukelige. Men jeg ga ikke opp! Disse tøflene, som tar for seg av Triplex-lageret mitt, bør bli temmelig tøffe altså!

3. Her har jeg satt sammen to nydelige farger av Shetland soft, som jeg hadde rester av. Supert som forelesnings- og lesestrikk. Men den ene fargen er tom. Jeg sitter på gjerdet ift. om jeg skal innføre grønn, eller kjøpe mer turkis.

4. Dette er noen år gammelt, for jeg startet på det på strikkekafe hos Arna søm og strikk på togstasjonen. Den butikken er ikke der mer. Jeg fikk det for meg at jeg skulle hekle kilestykke til en babybukse jeg skal sy av en gjenbrukt ullgenser. Det tok sin tid. Men tror ikke det er mange centimeter som gjenstår nå.

5. Dette er mitt nåværende pensumlesestrikk. Det er mye pensum (i dag har jeg sittet med 16.sang i Iliaden) så det vokser fort. Forhåpentligvis er det akkurat nok garn til en vest til 3-åringen (til å vokse inn i). Garnet er Babysilk, rester etter alle fargene jeg brukte i mønsterstykket på Plum Frost-jakken min.

6. Litt vanskelig å se flettemønsteret i dette lyset, men det er nokså intrikat. Jeg fant en nydelig flettegenser i et Husflid-blad, og fant ut at selv om formen var femi, kunne mønsteret brukes. Silketweed fra Malsen og Mor manner også opp, synes jeg. Så planen var visst at dette også skal bli en vest.

7. Denne luen er ganske ny. Og dessuten er den nesten ferdig. Kjemperask lue (fra nøstebarn), men litt mer tidkrevende å hekle øyne og tenner, og sy på. Bare litt trådfesting gjenstår nå. Garnet er Viking babyull fra lageret.

8. Vottene hører så klart til. Jeg lurte en stund på om de også skulle ha tenner, men straks man får dem på neven får de jo uansett en «munn», så det trenges ikke. Vott nummer to mangler sammensying, så er settet klart til bruk! (Åh, nei, jeg må sy i navnelapper også. Det er kjedelig, det)

9. Her har jeg altså heklet en brødskive og en skive ost. Sånn går det når man finner restegarn i de rette fargene (jeg laget også et speilegg da disse ble til). Nå må noe formgivende vattering til, og så en fin farge til skorpen, så blir det en fin skive man kan velge å ha ost eller egg på. Gøy det vel?

10. – 13. Flettestrømpebukser! Jeg må strikke gjennom alle størrelsene selv, og nå har jeg måttet forsømme hele prosjektet siden april/mai (eksamen-brudekjole-brudekjole). Det tynger samvittigheten! Jeg får så ofte spørsmål om mønsteret kommer snart, både på mail og på ravelry. Svaret er at jeg håper det blir snart! Mønsteret var nesten ferdig i mai, men så støtte jeg på et problem som krevde opprekking og omregning av den største størrelsen, (+kanskje den nest største), og det rakk jeg ikke før eksamensstresset og kjolesyingen tok over livet mitt. Men nå er jeg veldig lysten på å rydde det hele unna!

Siden jeg strikker 4 stykk, der to er i samme farge, er de alle markert med en lapp. De har nummer (1, 2, 3 ,4), størrelse, opplagt maskeantall og flettetall. Alle sammen er i dobbel tråd Shetland soft.

 

Kanskje jeg skal ta et lignende bilde om noen måneder, og forhåpentligvis se en forbedring? Grunnen til at jeg gjorde dette sent på kvelden, var strengt tatt at det fristet å begynne på et nytt stort prosjekt. Behov for virkelighetssjekk!

Det går nedover…

…og det er supert! Jeg gikk igjennom alt garnet mitt i 2009, skrev opp hva jeg hadde, og sorterte det etter type og bruksområde. Siden har jeg hatt en liste her på bloggen der jeg regner ut hva som kjøpes inn av garn, og hvor mye jeg bruker opp.

Ofte blir det slik at jeg kjøper inn masse garn til et stort prosjekt, og så gjør jeg ferdig noe småtteri for å rettferdiggjøre dette. Dette spesielt fordi jeg har regelen om å kun kjøpe inn til et nytt prosjekt etter å ha ferdigstilt to prosjekter.

Det har gått sakte, men jeg ser allikevel at det går helt klart nedover, fra de 19 kiloene jeg begynte med, til 18, og til rett over 17 kilo som er den nåværende «saldoen»!

Det aller viktigste med denne ordningen har likevel vært at jeg er så bevisst på hva jeg har, og at jeg ikke trenger å kjøpe mer garn. Dersom jeg planlegger noe jeg trenger nytt garn til, så må jeg jo også finne et par andre ting å gjøre ferdig først. Dermed blir småting som ellers hadde blitt glemt, ferdigstilt. Siden dette tar litt tid, blir det aldri spontane garnkjøp, og dermed blir det ofte ikke til at jeg kjøper denne første fristelsen likevel.

Det skjer dessuten omtrent aldri lengre at jeg kjøper garn på salg, eller bare fordi det så fint ut! (For når dette har skjedd, så må garnet ligge i en egen pose og være «ikke godkjent» fram til jeg har to ferdige prosjekter og kan ta det inn.)

De siste ukene har jeg forsøkt å lage en oversikt over UFOene jeg har liggende (altså de uferdige prosjektene mine). Jeg har talt 21 ting til nå, men det går sakte og er vanskelig arbeid. Det er jo nå jeg må ta avgjørelsen: skal dette rekkes opp? Skal det gjøres ferdig? Faktisk viser det seg også vanskelig å finne ut når det er påbegynt og hva jeg skal kalle prosjektet i listen min.

Det aller største problemet er kanskje også at jeg begynner å arbeide på annenhver ting jeg finner fram. «Oj, denne mangler jo bare kanting her og sammensying der, det kan jeg jo bare gjøre ferdig nå, så trenger ikke den å være med på listen». Så det tar tid.

I et øyeblikks vanvidd

Jeg har tatt fram boksene og kurvene med uferdige prosjekter for å prøve å gå gjennom dem. I begynnelsen av 2009 hadde jeg en varetelling i garnlageret mitt. Da sorterte jeg garnet i kategorier, og har siden det ført regnskap med hva som går inn og ut av lageret mitt. Derfor føler jeg ikke at jeg trenger noen ny varetelling der enda.

Men «UFO»ene (de uferdige objektene) mine kan alltid trenge en skikkelig gjennomgang. Jeg er har dessverre en tilbøyelighet til å begynne på nye prosjekter altfor, altfor ofte. Kanskje forsvarer jeg det for meg selv ved at lille B trenger en ny lue, eller at jeg jo trenger å bruke litt av lageret mitt.

Så når jeg nok en gang oppdaget en nesten ferdig Baby Surprise Jacket fra 2008 i UFO-kurven, klødde det i fingrene etter å bruke garnet til noe nytt.

BSJ´en ville det uansett aldri bli noe av. Jeg gjorde et forsøk på å lage den i dobbelt garn, fordi den første jeg laget i samme garnet (Regia Design Line Kaffee Fassett) ble bare såvidt passe til prematur-lille B. Men den aller største feilen med BSJ-oppskriften (laget av Elisabeth Zimmermann) er at ermene blir så korte. Man kan ordne på det ved å strikke et stykke på hvert erme før man begynner på selve oppskriften. Men det var jo uansett for seint i dette tilfellet.

Men tenk alt arbeidet jeg hadde hatt med å arrangere og rulle ut av det ene nøstet slik at fargeskiftene skulle stemme overens med det andre. Skulle det liksom bare gå til spille? Nei, da var det best å hive seg i kast med en ny genser med det samme!

Jeg valgte oppskriften «Bestefarstrøye» fra Strikk til Nøstebarn, for den har jeg hatt lyst til å prøve en stund. Jeg håper at kantene i brun babyull roer ned litt. Strikker størrelse 4 år, men håper likevel den er klar til bruk av 2-åringen snarest. Så kan jeg trekke disse hektoene med ull fra lageret.

Men klarer jeg  å gå gjennom resten av UFOene uten å begynne på enda mer?

Begynte på noe nytt, jeg

Ja, for hvordan ellers skal man premiere seg når man er flink og gjør ferdig ting? Lenge hadde jeg holdt meg tilbake fordi jeg skulle få gjort et par ting ferdig før noe nytt ble påbegynt.

Men altså – jeg trives best med å ha mange prosjekter gående samtidig, jeg!

Alle disse har jo også forskjellige roller og funksjoner:

• Det røde/flerfargede oppi skålen skal bli en body. Strikketøyet har nådd et punkt der jeg må regne og styre litt. Derfor ble det satt på vent. Garnet er Mosaic Moon i fargen Woodland Tale
• Det limegrønne og blå i dobbel Shetland Soft skal bli ribbebukse til lille B. Jeg hadde visst ikke den tredje fargen (iris) som skulle være med, slik jeg trodde. Så denne ble også satt på hold.
• Det mørkelilla i Shetland Soft er en Praktisk Petra. Den trenger jeg jo strengt tatt ikke på noen måneder, for det er jo ikke så kaldt. Så denne kastes i veska av og til når jeg må ha noe med.
• Det grå midt i bildet begynte jeg på i går. Garnet har allerede prøvd seg som flettejakke, men siden jeg hadde rester fra to svært ulike partier, fungerte det heller dårlig. Nå strikker jeg «striper» av to nøster, i en barnehagevest til lille B. Denne har vært med på bussen, og vokser raskt
• Den litt uventede sammensetningen av lilla, turkis og GUL (!) er inspirert av en t-skjorte Sheldon i The Big Bang Theory bruker. Jeg bruker fargene i en voksebody. (LBeat fra Ravelry har funnet inspirasjon i samme t-skjorte). Her er jeg kommet til overgangen mellom bærestykket, ermene og kroppsdelen, og må konsentrere meg litt. Så dette er hjemme-strikk.
• Jeg har også endelig fått begynt på mønsteret til flettestrømpebuksen. Denne størrelsen blir forhåpentlig passende til en to-åring. Mønsteret kan jeg utenat, men det krever at jeg følger med. Så dette er fint å ha med for eksempel hvis jeg skal sitte og prate med noen.

Var dette mye? Nå har jeg faktisk holdt meg tilbake, for jeg har enda flere ting planlagt i hodet.

Men nå som lille B har begynt i barnehage, tar jeg buss 2 timer daglig. Det blir masse strikketid! Så forhåpentligvis kan jeg presentere ferdige ting på rekke og rad.

Om jeg ikke bare begynner på nye ting, da.

Endelig halvveis

Det blir lite strikking i bloggen for tiden. Hovedgrunnen til det er at jeg syr og syr og syr.

Men strikketid blir det likevel. Når lillegutten vil i parken og løpe, har jeg masse herlig tid til å sitte i finværet (det var fint en dag i alle fall) og strikke. Men det går ikke fort nok for meg. Jeg vil helst ha på meg denne jakken NÅ! Den er enkel og grei, men  den herlige fargen gjør den spesiell, synes jeg. Garnet er Drops Alpaca.

Jeg er altså kommet omtrent akkurat halvveis. Jeg synes jakken er akkurat passe spennende, siden man snur ved markørene. I tillegg skal man passe på picotene, og de blir veldig søte.

Men for nå blir det enda mer tid foran symaskinen. Om det blir finvær på søndag, vil jeg ta med meg tingene mine og sitte på marked i Skostredet fra kl. 13.00. Komme, komme!

Klippe, klippe, klippe

Jeg har hatt endel bestillinger på selebukser og selekjoler i det siste, og siden jeg først hadde stoffene framme og rett tråd på maskinene, prøvde jeg å få klippet og sydd et par ekstra bukser med det samme. Spesielt overlockmaskinen ville jeg gjøre meg ferdig med, når jeg først hadde tredd 4 tråder i riktig farge på. Disse tre buksene mangler siste ferdiggjøring og detaljer.

I går fikk jeg dessuten ånden over meg og klippet flere forskjellige utgaver av det nye skulderveske-mønsteret jeg har tegnet meg. Stoffet som ligger brettet inni hver av dem, er fóret.

Å ha så mye halvferdig liggende, kan slå begge veier. Enten får jeg ånden over meg, og sitter plutselig med en haug ferdige produkter, og tilhørende god samvittighet. Eller så blir de liggende i en kurv de neste tre årene mens jeg fortsetter på nyere prosjekter. Men siden disse veskene er så enkle, tror jeg de skal slippe å bli liggende så lenge.

Han her mangler bare litt ekstra fyll i stumpen + påsyning av hale og ører, så er han klar. Om jeg bare får lagt fra meg strikketøyet, så skal jeg få begynt!

Kompliserte sokker

Hvis jeg først får for meg hvordan noe skal være, så kan det ofte være vanskelig å endre på. Jeg innser nå at det sikkert finnes enklere måter å strikke sokker på, men slik har nå jeg valgt å gjøre det.

Jeg begynte på disse sokkene før min blogg-tid, altså før august 2007. Jeg har en viss følelse av at de alltid var tiltenkt min mann, og det må derfor ha vært en gang mellom 2006 da vi flyttet sammen, og sommeren 2007. Jeg strikket en hel sokk,og fant ut at helen og tåen som jeg hadde forsterket ved å strikke to tråder sammen, var blitt altfor store. I tillegg hadde jeg brukt en tå fra en eller annen bok, som bare ble helt feil, og altfor lang. Kort fortalt så det ut som en flettestrikket monstersokk.

Ideen fra begynnelsen av, var at jeg hadde lyst til å prøve ut et flettemønster jeg hadde funnet i Teknisk forlags store håndarbeidsbok. Siden sokkene var til min mann, var jeg nødt til å forsterke foten, siden han fillesliter sokkene sine.

I god strikkekurv-ånd har jeg nå tatt fram den lille posen med hvitt garn tiltenkt prosjektet. Sokk nr. 1 er rekket opp til før helen, og sokk nr 2 er påbegynt. Per nå arbeider jeg med begge sokkene om hverandre, slik at jeg kan følge mønsteret på begge samtidig. Litt fordi jeg bare har en omgangsteller…

For å forsterke helen, bruker jeg en teknikk jeg fant i en bok: punktstrikking. Man strikker en maske, og tar den neste løst av. Neste gang man går over maskene, strikker man de man sist tok løst av, og tar løst av de man sist strikket. Dermed tar det to runder å strikke en runde, men helen blir god og stabil.

Når jeg så kom til området der jeg skal arbeide rundt på sokken etter hælen, så hadde jeg lyst til å fortsette punktstrikkingen på hælen. Så nå har jeg pinne 4 på hælen, men pinne 3,5 på resten av sokken. Så får vi se om det blir bra. Uansett kan jeg snart trekke dette prosjektet fra de mange som lå og tynget i UFO-kurven min 🙂

Og forresten: God påske!

Som i gamle dager

Mamma har fortalt meg at de i gamle dager gjerne kunne se en fin genser i et butikkvindu, og så gå hjem og strikke den, fordi det var billigere. Vi vet nok godt at det ikke er slikt lengre. En ferdig genser på H&M sniker seg glatt under prisen på tilsvarende mengde garn. 

Men da jeg fant en nydelig stripete serie fra Katvig hos En Gul Knapp her i Bergen, ble plutselig den gamle tankegangen aktuell igjen. En genser i to grønnfarger, med brune kanter og røde knapper, str. 86 koster utrolige 579 kr! Og den er i ull/bomull-blanding. 

Straks jeg så prisen tenkte jeg: Dette kan jeg lage selv! Og med det samme ville jeg mette lysten til å endelig teste ut Malsen og Mors Shetland Soft!

For å være eeeekstra effektiv, strikker jeg en voksebody i dette designet, størrelse 1-2 år. Så får jeg skrevet ned mønster for den størrelsen underveis også. Per nå befinner jeg meg på det ulidelig kjedelige midtpartiet, som er 26 cm ribbestrikk. Kan kun overleves om man leser eller ser TV samtidig!

Den eneste grunnen til at jeg har nådd så langt som dette uten å dø av kjedsomhet, er at jeg hadde to eksamener i uken som gikk. Og for meg er det aller beste for konsentrasjonens del, å ha noe lett å strikke på ved siden av. Da holder jeg full fokus!

Så skal det bare noen røde knapper til, så har jeg min egen tøffe versjon. Det blir jo ikke helt likt, for Malsen og Mor hadde litt andre grønnfarger enn Katvig hadde brukt. Men min blir jo veldig fin, da! Og garnet er bare helt fantastisk å strikke med! Nesten så jeg føler at det er en slags luksus jeg ikke er verdig… Hehehehe 🙂

Bare litt til nå!

Vi har vel alle noen UFOer på samvittigheten? Uferdige prosjekter som ligger gjemt bort i en pose eller kurv et sted?

Det finnes mange grunner til at ting ender opp som UFO:

• Man starter for mange nye ting, og har dermed ikke tid til å ferdigstille alle
• Man støter på problemer underveis, og legger det «midlertidig» til sides
• Prosjektet var for kjedelig/for avansert i forhold til det man trengte på tidspunktet.
• Man drøyer så lenge med ferdigstillingen at man ikke lenger ønsker å lage tingen

Man hører jo så ofte at noen bare har trådfestingen/monteringen igjen, men så er det så dørgende kjedelig, at man heller bare legger det vekk.

Jeg tenkte å fortelle litt om en av mine (mange) UFOer.

Ifølge dette innlegget: Some babies things, kjøpte jeg inn 10 hesp(l)er (1000 g) Baldergarn fra Viking Garn i brunt i oktober 2008. Mannen min hadde akkurat hatt bursdag, og hadde ønsket seg en strikkejakke a la «A Cardigan for Arwen» av Kate Gilbert. Jeg synes å huske at jeg sa jeg kunne starte på den snarest, så han kunne ha den til vinteren. Han hadde jo fått noe annet i bursdagsgave.

Så nærmet det seg desember, og med en nyfødt sønn i hus, var det nok ikke akkurat dette prosjektet som var høyest prioritert. Men jeg tenkte at det hadde passet greit å gi i julegave, så kunne han jo få brukt den resten av vinteren i alle fall. Jeg strikket vel 20 cm på bolen, men så støtte jeg på noen problemer, og da ble det igjen til at jeg fant noe annet å gi ham i gave.

Så gikk månedene. Arbeidet lå der i kurven sin. Den stakkars mannen min spurte gang på gang om den ikke  var ferdig snart. Sannheten var jo at jeg aldri tok det frem.

Men så kom sjansen igjen: mannens 25-årsdag nærmet seg, og jakken hadde han jo så veldig lyst til å få bruke. Og med mitt nye pågangsmot og ferdiggjøringsstahet tok jeg arbeidet fatt.

Bare litt igjen på ermet, og på hetten, og så litt montering. Jeg har støtt på noen småproblemer, men har holdt koken og rekket opp, og strikket på nytt. Og nå er den straks ferdig altså!

Èn ting måtte jeg bare skrive meg bak øret, da. Problemet med å drøye prosjekter, er at om du skulle trenge mer garn ett år senere, kan du bare glemme å finne i samme innfarging.

Jeg har prøvd å redde situasjonen ved å bruke det nye garnet kun på hetten. Den skal nok stort sett henge brettet ned likevel, og da er det kanskje ikke så synlig. Og kanskje det blir bedre i vask?

Har du en UFO du vil vise frem?